Kommende supergruppe?
Av Geir Sundet
En sur høstkveld midt på åttitallet. På vei oppover den indre mellomriksveien i Sverige. Lasta med tjue tonn frosne binders fra Aranjurez i Syd-Spania. Destinasjon Fiskebøl i Lofoten. Sveg var passert et kvarter tidligere, og jeg venta ikke å møte intelligent liv.
I en slak venstrekurve feide elglysa mine over en bandbuss i heller forkommen tilstand halveis nede i grøfta. To typer med hver sin handbayer, Pripps mellanøl såvidt jeg kunne se, hang mismodig med nebbet foran bussen.
De fleste tar tegninga. Norsk rockehistorie del 1. Dårlig med penger, dårlig med utstyr, dårlig med kontakter, dårlig med øl, men med en ukuelig vilje og tro på egne ferdigheter. Rock & Roll.
Jeg hjalp gutta å rense lydhodet på kassetspilleren deres, tette foringa til kaffetrakteren, samt sku på plass kamakselen og justeren turbotrykket og dermed var de kjørbare igjen. Som takk fikk jeg en demotape, det eneste disse gutta noensinne hadde utgitt, og det eneste de fremdelse har gitt ut såvidt jeg forstår.
Pussig nok, etter min smak. For disse gutta har noe. I ettertid har de sendt meg lydspor over nettet, og om det er livet på veien, eller tidsånden skal være usagt, men det ligger mye sår, vár dieselsmoke i sporene disse karene kunne pløyd inn i vinylen.
Lysende framtid?
Spådommer om musikk er vanskelig. At disse gutta kunne nådd toppen av listene med rett management er det ingen tvil om, men jeg håper de ikke gjør det. Jeg håper de aldri slår gjennom hos det store publikum. Håper de forblir et bakgårdsband. Håper de fortsetter å turnere Europa, men først og fremst Norge, på langs og tvers, i høyden og i lavlandet, tro mot musikken, tro mot virkeligheten. Og fortsetter å glede sine få men hengivende tilhengere med sin kultmusikk.
Når de nå har valg å ta skrittet ut på nett, var det en selvfølge - og en ære - for meg å gi disse fattige karene plass på Sundets TruckStop.
Ladies og gentlemen: Ta vel imot: KHIM PANTER!
