Eksamensrelaterte emner

Behaviorisme(Geir)

Om kunnskap
Sett fra et behavioristisk perspektiv er kunnskap en organisert samling av assosiasjoner mellom ideer og biter av ferdigheter. Kunnskap kan karakteriseres som merkbare forbindelser mellom stimuli og respons. Det man vet er ofte en avspeiling av hva man har opplevd, og man kan ikke lære noe uten å oppleve noe som gir kunnskap.

Stimulus - respons assosiasjonsteori: oppførsel forstås som et menneskes (eller en annen organismes) respons på stimulering i en situasjon, for eksempel at læreren stiller et spørsmål (stimuli) som eleven svarer på (respons). Kunnskap er en samling med slike responser.
Oppgaveanalyse bygger også på teorien om assosiativ kunnskap. Oppgaveanalyse innebærer at man klassifiserer oppgaver og deloppgaver i henhold til deres grad av kompleksitet, og studentene må beherske de enklere oppgavene før de får prøve seg på vanskeligere oppgaver. Man må lære å krype før man kan gå. Slik struktureres pensum i en sekvens med økende vanskelighetsgrad.
Om læring og anvendelse av kunnskap i nye situasjoner
Læring er forming, styrking og regulering av de assosiasjonene man har. Når man skal lære rutinemessige oppgaver kan man med fordel bruke individuelle oppgaver og oppfølging, slik at hver student svarer på spørsmål og problemer og får tilbakemelding for hvert svar. Slike typer oppgaver kan realiseres i dataprogrammer. Ellers gjelder dekomponeringen av oppgaver i sekvenser med økende vanskelighetsgrad. Denne blir imidlertid møtt med motargumenter som går ut på at studentene ikke får noen overordnet forståelse for konseptene og prinsippene som ligger til grunn for kunnskapen. Det blir dermed vanskeligere for dem å anvende kunnskapen i nye situasjoner. Kunnskap som er lært etter behavioristiske metoder kan lettest anvendes i situasjoner som ligner den man lærte i, hvor man blir utsatt for lignende stimuli. Anvendbarheten baserer seg på felleselementer i ulike situasjoner.
Om motivasjon
Fra et behavioristisk perspektiv er motivasjon for læring basert på avstraffelse eller belønning. Motivasjonen er altså ekstern i forhold til studentene. Effekten av dem påvirkes likevel av studentenes ønske om å unngå / oppnå avstraffelsen / belønningen. Dagens skole er spekket med slike sanksjoner, i form av karakterer, positive / negative kommentarer, utvisning og lignende. Tanken bak dette perspektivet er at mennesker tar avgjørelser vi tror vi vil dra nytte av i det lange løp, og vi gjør det vi gjør på grunn av eksterne konsekvenser. Det er imidlertid enighet om at negative sanksjoner bør unngås i læringssammenheng, da det kan ta motet og læringsgleden fra studentene(?) Med dette som utgangspunkt har det blitt utviklet hele læreverk hvor elevene så å si ikke kan gjøre feil. Oppgavene ble en stund barbert for informasjon som kunne virke forvirrende. Dette har fått kritikk for å være virkelighetsfjernt, da reelle problemer vil presentere både relevant og irrelevant informasjon, og man må lære seg å skille ut det som er relevant.
Læringsmiljøer, pensum og vurdering
Tradisjonell klasseromsundervisning baserer seg på behaviorisme. Læreren bestemmer hva og hvordan elevene skal lære. Pugging (drill-and-practice) kan effektivt brukes til å lære elevene rutinemessige ferdigheter. Dette kan med fordel automatiseres av en datamaskin med passende programvare. Man må ha klare mål og elevene bør få tilbakemelding på sine prestasjoner så snart som mulig. Igjen vektlegges dette med belønning, selv om det ikke er helt uproblematisk. Kognitivistene hevder at studenter som er vant med å få belønning for korrekt resultat kan miste interessen for å lære dersom de ikke får belønning, og at korrekt resultat derfor bør ses på som en belønning i seg selv. Dersom elevene er motivert for å lære vil de være fornøyd med det.
Pensum bør strukturere fagstoffet i en sekvens med økende vanskelighetsgrad.
Man kan vurdere kunnskapen til studentene ved å se på hvor mye av pensum de kan. Tester for dette er ikke noe videre problem å lage, da pensum som regel er klart definert.
Kilde: http://submission.intermedia.uib.no/laila/archives/000312.html

Klassisk betinging

Gestaltteoriene (Karianne)

DIDAKTISK SOSIOLOGI: (Marita)

I følge boka til Iva Frønes er begrepet didaktisk sosiologi brukt for å understreke et bestemt perspektiv på pedagogisk arbeid, nemlig der sosiologiske tenkemåter og begreper bygges med sikte på pedagogisk anvendelse. Altså didaktisk sosiologi vil fokusere på strukturer, organisasjoner og grupper.
Sosiologi: er vitenskapen som studerer mennesket sosiale atferd, forholdet mellom individer eller større og mindre grupper av individer. Altså den ønsker å forklare verden.
Didaktikk: er evnen til å undervise eller evnen til å lære i fra seg.(undervisningslære)
Altså den vil forandre verden.

Didaktisk sosiologi vil forstå verden for å forandre verden. Den konsentrer sin forandring i de sosiale strukturer og omgivelser istedet for på individuelt plan. (Geir)

Psykologisk konstruktivisme (Geir)

Piagets teorier kalles psykologisk konstruktivisme. Andre konstruktivster er Ernst von Glaserfeldt. (Han kaller seg radikal konstruktivist og er inspirert av Locke og Kant ifølge bokji.
Den psykologiske konstruktivisme forsker på hvordan læring foregår i individet. Individet bygger kognitive skjema i hode sitt. Kognitive strukturer.

Sentrale begreper er assimilasjon, akkomodasjon, og ekvilibrium.
Når det dukker opp nye problem man ikke forstår tapes ekvilibrium - man kommer ut av ballanse. For å komme i ballanse må man enten assimilere = putte problemet inn i en kjent struktur, eller - man må akkomodere, lage en ny struktur. Man kan altså enten putte virkeligheten inn i et eksisterende skjema (assimilere) eller lage et nytt skjema til virkeligheten(akkomodere). (Dette er også en detaljert og god forklaring på dialektisk utvikling: Ytre påvirkning virker gjennom de indre strukturene, endrer dem, og neste ytre påvirkning virker i sin tur inn på de endrede forutsetninger. Ytre påvirkning virker gjennom indre motsigelser).

Kognitivisme (Geir)

Lengere versjon:
Kognitivismen oppsto for en stor del som en reaksjon på behaviorismens underkjennelse av tankeprosessenes betydning.
Kognitivismen motsetter seg en stimulus - respons modell, og argumenterer for en
stimulus - kognisjon - respons modell.
Atferd og handling følger ikke direkte av omgivelsenes påvirkning, men blir gjort til gjenstand for en fortolkning og omdanning til subjektive representasjoner, som i neste omgang styrer atferd og handlinger. Men for at dette ikke skal føre til en kognitiv overbelastning, og for at representasjonene skal kunne dekke et bredere spekter av situasjoner slik at vi kan profittere av kunnskap og erfaring, forutsetter kognitivismen at vi er i stand til å overføre kunnskap. Dette hevder de at skjer ved at erfaringer overføres til et mer eller mindre abstrakt format som gjør den tilgjengelig når vi møter nye og endrete situasjoner. Dermed blir overføring et kjernebegrep innen kognitivismen.
´The importance of transfer in the study of learning cannot be overestimated.ª
Kilde: http://www.milli.no/~paal/asbjoern/

Cognition and Learning
Av James G. Greeno, Allan M. Collins og Lauren B. Resnick
Kilde: http://submission.intermedia.uib.no/laila/archives/000312.html

Kognitivisme
Om kunnskap
Kognitivisme vektlegger en overordnet forståelse av konsepter og prinsipper i fagene det undervises i. Studentene skal utvikle generelle evner, som å resonnere, planlegge, forstå språk og å løse problemer. Konstruktivismen er en tradisjon innen dette perspektivet, som fokuserer på den kognitive veksten hos barn, og spesielt veksten i deres konseptuelle forståelse. Læring ses på som en omforming av eksisterende forståelse, da man ikke starter med blanke ark hver gang man skal lære noe. Ens intuitive forståelse av hvordan ting henger sammen danner grunnlaget for ny forståelse.
Det finnes ulike måter å se på problemløsning innen kognitivismen. Man har såkalte svake og sterke metoder for problemløsning. De sterke metodene baserer seg på at man har mye kunnskap innen det området problemet gjelder. Dersom denne kunnskapen er velorganisert vil man kunne løse nye problemer effektivt, da man vil gjenkjenne mønster fra kunnskapen man allerede besitter. Problemet med slike metoder er selvsagt at folk flest støter på mange problemer innen områder hvor man ikke har noen ekspertise. Da må man benytte seg av mer generelle (svake) problemløsningsstrategier. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å finne frem til metoder som fungerer på tvers av ulike fagområder, så dette må det forskes mer på.
Kognitivismen oppfordrer også til såkalt metakognisjon, det vil si at man reflekterer over sin egen læring. Studenter som lager forklaringer for seg selv lærer mer enn elever som bare gjør som de får beskjed på (for eksempel følger steg-for-steg beskrivelser uten å tenke mer over hvorfor man gjør de ulike stegene).
Om læring og anvendelse av kunnskap i nye situasjoner
Forståelse oppnås ved en aktiv konstruksjonsprosess (konstruktivisme), heller enn ved at man passivt tilegner seg kunnskap eller pugger noe. Studentene må altså aktivt oppsøke informasjonen. Læringen må være lagt opp slik at studentene får trening i å forklare, formulere problemer og spørsmål og i å argumentere. De vil da få en grunnleggende forståelse for generelle konsepter, som også kan brukes i andre situasjoner. Studentene må få trening i å bruke forståelsen i flere situasjoner, og det er viktig at de forstår en løsning som generell for at de skal kunne anvende den generelt.
Om motivasjon
Motivasjon ses på som en persons indre interesse i å lære noe. Man må derfor finne måter å stimulere studentenes interesse og naturlige tendens til å lære. Læringsmiljøene må derfor være engasjerende og utfordrende, og appellere til barns fantasi og nysgjerrighet.
Læringsmiljøer, pensum og vurdering
Kognitivismen vektlegger interaktive læringsmiljøer for konstruksjon av forståelse. Forståelsen oppnås gjennom problemløsning og resonnering i aktiviteter som engasjerer studentene. Studentene bør også få jobbe med konkrete, håndfaste stoffer som eksemplifisering av prinsippene (for eksempel ved å få eksperimentere med materielle objekter for å forstå geometriske prinsipper som areal, volum og lignende). De bør også ha muligheter for å diskutere sin forståelse av prinsippene med andre. Det legges også vekt på støtte for at studentene kan utvikle mentale modeller av det som læres, noe simuleringsprogrammer på datamaskiner kan bidra til.
Pensum bør legges opp som sekvenser av konseptuel utvikling, ved at de bygger på studentenes tidligere forståelse og lar dem resonnere seg frem til videre forståelse og konseptuel vekst. Pensumet innen et bestemt fagområde må også organiseres slik at studentene forstår sammenhengen mellom hovedprinsippene i stoffet, og slik at de ser den generelle verdien av det som presenteres. Igjen pekes det på verdien av at studentene får praktisk erfaring med det de skal lære, og at de får delta i diskusjoner. Vurdering av studentenes innsats bør skje over lengre tid eller av større prosjektarbeider.
Situert perspektiv
Om kunnskap
Dette perspektivet ser på kunnskap som fordelt mellom mennesker og deres omgivelser, som kan inkludere objekter, artefakter, verktøy, bøker og fellesskapet de er en del av. Interaksjon mellom mennesker og omgivelser er altså sentralt (artikkelen nevner at interaktiv er et nært synonym til situativ). Aktivitetsteori faller innunder dette synet på læring. Kunnskap er en egenskap en gruppe har når den utfører samarbeidsaktiviteter, og en egenskap enkeltpersoner har som deltar i fellesskapet. Tenkning er plassert i en kontekst av mennesker, intensjoner og verktøy. Det er derfor viktig at studentene vet hvordan de skal delta i ulike fellesskap.
Om læring og anvendelse av kunnskap i nye situasjoner
Når kunnskap ses på som ferdigheter fellesskapet har, og evnen enkeltpersoner har til å delta i fellesskapet, blir læring en styrking av de ferdighetene gruppen har og enkeltpersonens styrkede evne til å delta i fellesskapet. For eksempel har et bilverksted (fellesskapet) høy kompetanse innen reparasjon av biler. En lærling (enkeltperson) begynner i ”utkanten” av fellesskapet og læres opp til å bidra mer og mer med egen innsats (styrker både ferdighetene til fellesskapet og sin egen evne til å bidra). Læring skjer altså gjennom aktiv deltakelse og praktisk øving i det man skal lære.
Anvending av kunnskapen i nye situasjoner er problematisk for dette perspektivet. Er det snakk om nye oppgaver innen fellesskapet, eller utenfor det? Mye av kunnskapen innenfor et fellesskap lar seg ikke overføre til andre fellesskaper. Man har likevel kommet frem til at kunnskap kan anvendes i nye situasjoner dersom noen av betingelsene forblir uforandret i den nye situasjonen. Et eksempel artikkelen nevner er noen gutter som skulle treffe et mål under vann. De som hadde fått forklart prinsippene for lysbrytning i vann på forhånd gjorde det bedre enn de andre, også når målet ble satt dypere under vann. Her er det altså prinsippene for lysbrytning som er uforandret, og den nye situasjonen er at målet ligger dypere under vann.
Om motivasjon
Det situerte perspektivet for læring ser på motivasjon som ønsket om å bli en del av et fellesskap. Dersom familie og venner kan lese og skrive, vil barnet også ønske å lese og skrive. Man former også sin identitet som medlem av gruppen, noe som motiverer ønsket om å bli nyttig for gruppen.
Læringsmiljøer, pensum og vurdering
Læringsmiljøer må være formet slik at studentene kan delta aktivt, og de må støtte studentenes identitet som kvalifiserte og selvsikre elever og kjennere (knowers). Aktivitetene innebærer at studentene selv får lære å formulere og evaluere spørsmål, problemer, antagelser, argumenter, forklaringer og så videre. Man må bruke et rikt utvalg av sosiale og materielle ressurser for læring, slik at elevene har mulighet til å utvikle ferdigheter gjennom aktiv deltagelse innen et fagområde. Samarbeid og verdien av det å bidra med noe selv om det ikke er korrekt vektlegges. Pensum bør fokusere på elevenes fremgang innen læring, resonnering, samarbeid og kommunikasjon i tillegg til stoffet i faget. Håndgripelige prosjekter og realistiske problemsituasjoner kan øke studentenes forståelse. Vurdering av elevenes ferdigheter til å delta i fellesskap krever slik deltagelse inkluderes i vurderingen av elevens læring. Studentene bør få delta i vurderingen og på denne måten utvikle en moden bedømmelse av og ansvarsfølelse for sitt eget intellektuelle arbeid og bidrag til gruppen de deltar i.

Vygotsky (Geir)

Kortversjon:
Lev Vygotsky 1896 - 1934. Opphavsmann til den Sosiale konstruktivismen. Samtidig med Piaget. Kjente Piagets teorier, men mente Piaget undervurderte læringens sosiale sider. Piaget så mennesket som aktivt men ensomt. Vygotsky oppererte med de to begrepene: ”Den nærmeste utviklingssonen” og ”en mer kompetent annen”. Dessuten ”stilasbygging”, engelsk: scaffolding, som det ser ut som Jerome Bruner innførte i tråd med Vygotskys tenking.
Vygotskyu blei ikke kjent i vesten før på 1970 tallet. Antagelig blei han "oppdaga" da Sovjet tok ledelsen på USA i romkappløpet, og Woods Hole konferansen på femtitallet med Jerome Bruner som leder la grunnlaget for endringer i skolevesenet i USA. Det er ikke dristig å tippe at de leita i Sovjet for å finne hvilke pedagoger og psykologer som hadde vørt toneangivende for det Sovjetiske skolevesenet.

En noe lenger versjon:
Vygotsky var 21 år da Sovjetunionen så dagens lys. Han var inspirtert av Marxismen og dermed den dialektiske materialismen. Drivkreftene for Vygotsky i det nye samfunnet var at det trengte å omdannes, i sær gjennom utdanning.
Dette bør innebære at Vygotskys tenking - skissemessig - levner rom for ulike slags oppdagelser. Det ligger nok kimer til litt av hvert i prosessene han så organisert.

Det ser ut som han falt i unåde blant hard core dogmatikerne fordi han bl.a henviste til og bygget videre på Piaget. Psykologiens kår i Sovjet var snevre utover på 1930 tallet.
Vygotsky mente Piaget så mennesket som et ensomt lærende vesen, mens Vygotsky så det som sosialt. Svært mye av det vi lærer skjer i et samspill med andre, i sosiale sammenhenger. Han innførte to begrep "den nærmeste læringssonen" og "en mer kompetent annen". Disse reknes nå som nyttige i psykologi og pedagogikk - husk at læring skjer i og utenfor skoleverk, og med grader av formalisme knyttet til.
Den nærmeste læringssonen er det en person kan lære med litt hjelp, men ikke klarer aleine. Vedkommenes læringspotensiale så og si. Og en mer kompetent annen er den personen som hjelper til, en som kan litt mer.
Vi kan si Vygotsky nådde å innse virkemåter i et samfunn der unge liksom ble geleidet inn i voksnes eller kompetentes rekker, ved å få "håndsrekninger", ganske som lærlinger.
Slike håndsrekninger for læring kalte Jerome Bruner stilasbygging, scaffolding. I lag med dr. Ross o.a. har Bruner sett inn i slik oppdragende virksomhet i USA. I oppdragelsesleik og det som vel er halvritualer mellom bl.a. mor og barn, virker regelmessige gjentak som stilasbygging, der den eldre eller kyndigere "låner ut" "det rette settet" av bl.a. måter å tenke og forholde seg på; gå fram på helt konkret - osv.
Vygotskys oppfatninger av at språket er mediator mellom natur og menneske på den ene siden, og kulturen og mennesket på det andre. Mer bestemt, det var viktig for Lev Vygotsky å utvide virkefeltet bort fra Pavloviansk betinging.
Kilde: T.Byrn

ENDA mer, hvis du gidder...
Samspillet med omverdenen er helt avgjørende. Læreren kan fremme læring gjennom å skape utviklende situasjoner som passer inn mot den som skal lære, og på ulike måter støtte og «skyve» han videre.

I en situasjon der det er snakk om å lære voksne å lære, kan nettopp bildet av et stillas være illustrerende: Et stillas rundt huset mens det bygges, som seinere tas bort. Det innebærer at læreren strukturerer arbeidet, gir ledetråder eller demonstrerer løsningsteknikker, noe som egner seg godt å overføre til f.eks. et nettbasert undervisningsopplegg.
Vygotsky vektla det sosiale samspillets betydning. Det er i tankeutbyttet med den som forstår mer, den mer kompetente annen, som tankene utvikles og den nærmeste utviklingssonen blir utnyttet.
Men hvordan bruke Vygotskys teori i sammenheng med læring av voksne? Som for barn gjelder også her hans pedagogiske aspekter ved teorien: Gjennom undervisning gis utviklingsmuligheter for nye former for tenkning. Teorien regnes som aktuell i nyere forskning fordi den åpner for livslang læring (Tiffin og Rajasingham 1995).
«Den nærmeste utviklingssonen» betegner forskjellen mellom det en elev (våre fagpersoner, brukere) kan hanskes med alene på det kognitive området, og det han/hun kan løse av oppgaver under veiledning av en lærer.
Vygotsky vektlegger dialogen - eleven er selv en viktig agent i den pedagogiske prosessen. Han beskriver en samarbeidende form for undervisning - møte mellom lærer og elev der begge tilfører den felles sosiale situasjonen både aktivitet og kreativitet. Først kommer læringen - så den psykologiske utviklingen. God pedagogikk er altså alltid orientert om individets framtidige utvikling (Bråten 1996).
Noen eksempler på undervisning som bygger på Vygotsky:
Optimal-forskjell-prinsippet: Det å presentere nytt lærestoff som har en vanskegrad litt over det nivået eleven befinner seg på. Avstanden mellom det nye lærestoffet og elevens eksisterende kognitive strukturer må være passe stor - både utfordrende og tilgjengelig.
Stillas-prinsippet: Læreren (stillasbyggeren) gir eleven den støtten som skal til for at han eller hun skal klare seg i læringssituasjonen, men unngår å være mer dirigerende og styrende enn strengt tatt nødvendig. En form for undervisning som tilbyr eleven assistanse i den grad han eller hun trenger det - verken mer eller mindre (Bråten 1996).
Prinsippet a+1, der faglig nivå hos eleven =a, det som allerede forstås pluss litt nytt = +1. I en klasse viser det seg at lærere tilpasser undervisningen etter noen få i klassen («The steering group»). Dette er bra for de middels flinke (Bråten 1996). Kilde: Riksbibliotektjenesten
Flere pedagoger, deriblant Judith Langer og Lev Vygotsky, har vist at virkelig læring skjer bare når eleven er aktiv og har et forhold til det som skjer. Kilde: Asdal
Den russiske psykologen Lev Vygotsky har hatt stor betydning for hvordan språksyn og læringssyn etter hvert har endret seg. Læring skjer når vi samhandler med hverandre. Begreper læres når den ubevisste kunnskapen blir bevisst.
Den russiske språkforskeren Lev Vygotsky er blitt den teoretikeren prosessorientert skriving forholder seg til. Han var opptatt av muntlig språk og språkutvikling, men teoriene hans blir også brukt for å belyse utviklingen av skriftspråket.

Sosial konstruktivisme (Geir)

Kalles også det sosiokulturelle perspektivet. (Hvorfor skal det være enkelt?)
Bygger på Lev Vygotsky og John "Learning by doing" Dewey (1859-1952) .

Mennesket er et sosialt vesen, utvilkler seg sammen med andre. Den nærmeste utviklingsonen og en kompetent annen fra Vygotsky og "learning by doing" fra Dewey. Språket er viktig verktøy. Stilasbygging.

Disse bygget ellers videre på Piaget, men mente han så mennesket som et ensomt lærende vesen, og ikke forsto at menneske var et sosialt vesen, og at mesteparten av læringen vår foregår i sosiale sammenhenger. I mange forskjellige sosiale sammenhenger.

Undervisning/dannelse/omsorg (Karianne)

Dannelse er det som påvirker, influerer og integrerer oss. Det som gjør at vi oppfører oss på en viss måte, at vi tenker på en viss måte, og har visse verdier og normer.
Omsorg:
Å ta vare på. Gi noen det de trenger for at de skal føle seg trygge. Det er mange måter å vise omsorg på. Ikke bare kyss, klapp og klem… det å se noen, være der for noen, være støttende med noe.

Pedagogikk

Det er rimelig å bruke pedagogikk som et samlebegrep for:

• sosialisering
• oppdragelse
• undervisning
• dannelse
• omsorg
• barns læring og utvikling

I artikkel av Bromstrøm/ Hansen

Sosialisering

LÆRING: (gompi)

"Læring er ifl Evenshaug og Hallen s 435, "En indre prosess som innebærer relativt varig forandring av opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring".

Læring er et mangfoldig begrep, det kan for eksempel være: Å bryte vaner, å lagre informasjon, å oppnå abstrakt forståelse, å tilegne seg kompetanse.

Mestring er også et viktig begrep som henger sammen med læring.

UTVIKLING: (gompi)

"Ytre og indre forandringer som skjer med individet fra unnfangelse til død" (Evenshaug og Hallen, s 442).
Oppbygging av en indre verden av representasjoner for handlinger og sanseerfaringer. Fra å lære å utføre handlinger i virkeligheten til å kunne foreta tankehandlinger (operasjoner) mer løsrevet fra virkeligheten. Alle mennesker gjennomgår mer eller mindre den samme utviklingen gjennom forskjellige stadier. F.eks. Piagets utviklingsstadier.

SCRIPT: (gompi)

ROLLE: (gompi)

"Et sett av forventninger som er knyttet til en sosial posisjon" (Frønes, s 88).
Rolle kan ha to typer innhold:
Funksjonsinnholdet- F.eks. en lærer underviser.
Assosiasjonsinnholdet- F.eks. Hva vi forventer av en lærer i form at uttrykksformer, væremåte, alder, kjønn,osv.
Dramatisering av roller, å være noe man ikke er.
Rolle konflikt, rolleforvirring, dobbelrolle,ulike roller til ulike arenar og tider.

RITUALER: (gompi)

De innebærer bestemte prosedyrer eller fremgangsmåter for bestemte handlinger, og de er viktige for felles symboler, tradisjoner, f.eks. bryllup.
Ritualer spiller ofte en rolle i overgangen fra en situasjon til en annen.

SYMBOLER: (gompi)

MARKØRER: (gompi)

Signaler som forteller oss hva slags situasjoner vi står foran.
F.eks. En "pønker" går forbi en gammel dame i det hun snubler i noen steiner..Han får automatisk "skylden" eller blir mistenkt for damens fall.
Hvis en eldre mann med dress går forbi samme dame i det hun faller, vil ingen se to ganger på denne mannen.
Handlinger kan forstås som markører.
Vi kan dele markører inn i visse hovedgrupper:
1) Tilhørighetsmarkører ( bannere, dialekt og bunad)
a) Distansemarkører, som forteller hva man er, ved å understreke hva man
ikke er.
b)Identitetsmarkører, forteller hvor vi hører til, men de er ikke nødvendigvis
symboler som uttrykker fellesskap.

2) Overgangsmarkører.
Viktig rolle i sosiale systemer. Ofte knyttet til ritualer, men kan også opptre
som enkle signaler.
Forteller om sosiale overganger fra en situasjon til en annen, F.eks. Klasserom- skolegård

METAKOGNISJON: (Marita)

DEN GLOBALE LANDSBY (Marita)

DE 4 LYKKEHJUL (Marita)

I følge forelesning av Gunnar Næss er de 4 lykkehjul noe et hvert barn og elev har eller må ha. De 4 lykkehjulene er:

1. ”Jeg er noe”,
2. ”Jeg betyr noe for noen”,
3. ”Jeg har makt og innflytelse”
4. ”Jeg kan noe”.

Oppvekst (Karianne)

Normer

Normer er skrevene og uskrevnt regler for handling og forståelse. Lover og skrevne relger kalles ofte formelle normer, mens de mer eller mindre usynlige som styrer dagliglivet kalles uformelle normer.

Bryter man en norm blir man utsatt for sanksjoner.

Normer referer spesifikt til hvordan ting bør og skal være på ulike områder. Arbeid med normer innebærer derfor å analysere de rådende normer, spesielt med hensyn til klarhet/uklarhet eller sprikende normer.

Fant denn på nett, Kilde:

Normer,roller..
1)
Normer:

A) Definisjon: ”Regler” for oppførsel, bådeformelle og uformelle
B) Formelle normer:
- nedskrevet for eksempel i lovverk, avtaler osv.
- formelt vedtatt
- brudd kan medføre straff (oppsigelse, bøter osv..)

C) Uformelle normer:
- ikke vedtatt eller nedskrevet
- allment aksepterte regler for oppførsel
- varierer fra situasjon til situasjon
og fra samfunn til samfunn
- ikke straffbart å bryte, men kan medføre uformelle sanksjoner (=reaksjoner)

D) Normsendere:
- de som overfører normene til andre
- normsendere av formelle normer:
foreldre, søsken, venner, lærere, kulturen, reigion, media, musikk

2. Internalisering:

= normene er blitt en del av oss

Internalisering er viktig:
Forutsetning for å kunne fungere sosialt
Eks: Noen psykisk utviklingshemmede har ikke internalisert normene i seg

3. roller

A) Definisjon: Summen av normene (formelle + uformelle) i en situasjon skaper en rolle.
B) Ulike roller: Vi veksler mellom flere roller hver dag: kollega, samboer, mor, tante, nabo, busspassasjer
C) Velger vi roller?
Ja: Mange! (Bevist/ ubevist)
Nei: Aldersroller, kjønnsrolle
Men vi kan bryte dem – Kan medføre sanksjone
Roller i Endring:
D) Roller i endring:
- Naborollen: Har vi mindre kontakt med hverandre?
- Eldrerollen:
Negativt: gamle mister respekt og anseelse, mindre familiesamhold
Positivt: større frihet, bedre økonomi
- Kjønnsrollene

4. Rollekonflikter
- Flere roller må spilles samtidig og kommer i konflikt med hverandre
Eks: du må forholde deg til flere roller samtidig, for eksempel som nabo og lærer.

5. Komplementære (utfyllende) – roller:

- Definisjon:
- Roller som utfyller hverandre
Eks. lærer / elev, mor/ barn

6. Sanksjoner:

A) Definisjon:
Andres respons på oppførselen vår
B)
Positive: Ros, belønning, smil
C) Negative: Kjeft, sukk, bot, fengsel

Konklusjon
Hva styrer oppførselen vår?
- Normer
- Internalisering
- Roller
- Sanksjoner
Kilde