Platons gjennerindringsteori

Lockes blank tavle

En av to klassiske læringsteorier sammen med Platons gjennerindringsteori.

Locke aksepterte ikke Platons syn at barn kom til verden fulle av kunnskap som måtte avdekkes. Barn kom til verden med et sinn som var tomt for innhold, som et skap eller ei blank tavle. Vi kan tenke oss en elektrisk lommekalkulator som en analogi til den nyfødte. Blank, uten tall, men med anlegg for mange ting. Erfaring er Locks stikkord for å fylle mennekset med kunnskap. Det nyfødte barnet veit ikke noe, men begynner umiddelbart å gjøre erfaringer. Ved hjelp av sine sanser. Gradvis vil barnet bruke sine evner til å kombinere,abstrahere og danne komplekse ideer. Dette kan utledes til at alle komplekse ideer kan spores tilbake til mange enkle ideer, herav navnet Lockes atomistiske modell.
Nytteverdien idag: Hvis barna mangler grunnleggende erfaring med et problem før man går videre i læringen mangler de den enkle ideen, og det vil oppstå hull og læringen mangler fundament. I 1960 årene blei man klar over at akkurat dette skjedde i det amerikanske skolevesen, og at barn fra mindre ressursrike familer derfor ofte blei skoletapere.
Locke spurte: Hvilke erfaringer eller enkle ideer må barnet ha for å kunne gå videre og lære noe nytt?
Sammnlign igjen med datamaskinen. Dersom en grunnleggende liten programsnutt mangler funker ikke maskina som den skal.
Kritikk av begge:
En svakhet Locke deler med Platon er det passive bildet som tegnes av den lærende. Platons elev var en tilskuer, Lockes tomme skap som skal fylles er ikke særlig aktivt. Her kommer John Dewey(1859 – 1952) med skapr kritikk.

behaviorisme

Retning som utvikla seg etter 1870.

Folk som Ivan Pavlov, John B Watson(1878 - 1958), E.L. Thorndyke (1874 - 1949), B.F.Skinner ,
To tradisjoner innen behaviorismen:
1. Klassisk betinging eller stimulus - erstatningsbehaviorisme.
2. Operant betinging eller forsterkende responsbehaviorisme.

Styrker og svakheter ved behaviorismen.
Utvilsomt mange positive trekk. Den postulerer at en enkelt mekanisme, betinging, er ansvarlig for å produsere læring. Det er en mekanisme det er lett for pedagogen å ta ibruk ved å belønne ønskelig adferd og straffe uønska adferd.

Problemer:
Skinners syn på vitenskapen er unødvendig smal.
Noam Chomsky har vist til at en modell som Skinners ikke er i stand til, i prinsippet, å gjøre rede for den slags fenomener som man støter på i lingvistikken.

Fra nettet:
Den behavoristisk retningen først og fremst representert med John B. Watson (1978-1958) og J. F. Skinner ((1904-1990) som begge var inspirert av russeren Ivan Pavlov, mannen som fikk nobelprisen for sin forskning på fordøyelsessystemet. I dag kan en finne behavorismen videreført i for eksempel atferdsmodifikasjon i arbeid med psykisk utviklingshemmede og elever med adferdsvansker . Felles for denne retningen er at man først og fremst er opptatt av hvordan menneskelig adferd kan styres og manipuleres ved hjelp av stimuli. Denne retningen konsentrerer seg utelukkende om observerbar atferd (Frøyen 1998, s. 44). På denne måten kan man si at behaviorismen hører hjemme i en positivistisk naturvitenskaplig tradisjon. Læring vil i behavioristisk forstand si observerbar endring av atferd.
Kilde: Leif Harboe - juni 2002

gestalt teori

Folk som Wohlfgang Köhler(1887 - 1967), John Dewey

Gestalt betyr organisasjon eller konfigurasjon, og gestalt teoriens poeng er at vi erfarer verden gjennom meningsfylte mønstre eller organiserte helheter.
Gestaltteori ser på læring som en prosess som involverer forsøk på å tenke gjennom ting for så plutselig å sette det hele mentalt sammen.

Gestaltterapi hører hjemme under humanistisk psykologi. Gestaltterapien bygger bl.a. på gestaltpsykologien, som oppstod i 1912 som en protestaksjon mot datidens trend innen psykologi.(fra nettstedet Gestaltnett.no).

Organisasjonsutvikling er en forholdsvis ny bruk av gestalt. Den er "bare" 30 år gammel! I dag brukes gestaltmetoder og gestalttenkning innen organisasjonsutvikling. Før en organisasjon kan legge strategiske planer, er det avgjørende å finne ut hvor den ER. Hva har bedriften av kompetanse? Hva har den av motstand i lasten? Vi definerer sammen et "virkelighetsbilde", og her er det viktig at dette bildet er noe hele bedriften kjenner seg igjen i. Bildet må deles av alle. Hvis noen forestiller seg organisasjonen som en syklubb, mens andre ser den for seg som en racerbil, er det ikke sammenheng i bildet! (fra nettstedet Gestaltnett.no).

psykologisk konstruktivisme

Her er Piagets teorier sentrale. Andre er Ernst von Glaserfeldt. (Han kaller seg radikal konstruktivist og er inspirert av Locke og Kant ifølge bokji.
Den psykologiske konstruktivisme forsker på hvordan læring foregår i individet. Individet bygger kognitive skjema i hode sitt. Kognitive strukturer.

Sentrale begreper er assimilasjon, akkomodasjon, og ekvilibrium.
Når det dukker opp nye problem man ikke forstår tapes ekvilibrium - man kommer ut av ballanse. For å komme i ballanse må man enten assimilere = putte problemet inn i en kjent struktur, eller - man må akkomodere, lage en ny struktur. Man kan altså enten putte virkeligheten inn i et eksisterende skjema (assimilere) eller lage et nytt skjema til virkeligheten(akkomodere). (Dette er også en detaljert og god forklaring på dialektisk utvikling: Ytre påvirkning virker gjennom de indre strukturene, endrer dem, og neste ytre påvirkning virker i sin tur inn på de endrede forutsetninger. Ytre påvirkning virker gjennom indre motsigelser).

Ekvilibrium

Begrep fra konstruktivismen. Stammer fra Piaget.

Ballanse - Likevekt: Fra biologien veit man at når kroppens finjusterte mekanismer vippes ut av ballanse vil systemet kjempe for å gjennopprette ballanse, ekvilibrium.
Piaget overførte dette til kunnskapsproduksjon. Når man støter på et problem, en situsjon man ikke har et kognitivt skjema på fra før, kommer sinnet ut av likevekt. For å nå mentalt ekvilubrium igjen må man tilpasse et eksisterende skjema - Assimilere - slik at virkeligheten passer inn, eller man må Akkomodere, opprette et nytt skjema.

Assimilasjon

Begrep fra konstruktivismen. Stammer fra Piaget.

Når man støter på et problem, en situsjon som ikke passer helt til de kognitive skjema man har fra før, kommer sinnet ut av likevekt. For igjen å nå ekvilubrium mellom omverden og tanken må man foreta noen forandringer i de kognitive strukturene. Som regel må noe legges til de eksisterende skjema. Man assimilerer og bygger flere og mer adekvate kognitive strukturer slik at virkeligheten passer inn. Hvis man ikke kan justere et eksisterende skjema må man Akkomodere, opprette et nytt skjema.

Akkomodasjon

Når et nytt problem dukker opp og vi ikke har noe skjema vi kan justere for å få det til å passe inn må vi opprette et nytt skjema. Dette kalles å Akkomodere.

Man kan altså enten putte virkeligheten inn i et eksisterende skjema (assimilere) eller lage et nytt skjema til virkeligheten(akkomodere). I begge tilfeller oppnår vi ekvilibrium, ballanse mellom sinnet og virkeligheten.
(En dialektisk utvikling: Ytre påvirkning virker gjennom de indre strukturene, endrer dem, og neste ytre påvirkning virker i sin tur inn på de endrede indre strukturer. Ytre påvirkning virker gjennom indre motsigelser. Hvordan vi oppfatter ting avhenger av våre indre strukturer).

Kan akkomodasjon oppfattes som dialektikkens kvalitative sprang? (Kvantitet fører til kvalitet?)

Sosialkonstruktivisme

Læringsteori som oppsto på 1900 tallet. La avgjørende vekt på mennesket som sosialt vesen.
Sentral opphavsmann er russeren Lev Vygotsky (1896 - 1934). Han mente Piagets teorier var bra, men hadde den svakhet at de undervurderte mennesket som sosialt vesen. Mye av det vi lærer blir lært sammen med andre. Språket spiller bl.a en viktig rolle.

Begreper: Den nærmeste utviklingssonen, en kompetent annen. Situert læring. Imitasjon. Stilasbygging.

Den nærmeste utviklingssonen, forkortet DNU.
Vygotskys ide. Test hvor langt den lærende klarer aleine. Sjekk graden av hjelp han trenger for å nå en løsning. Dette indikerer hennes potensielle sone og læringshastighet.

Det som er viktigst å lære av andre er de "psykologiske verktøyene" logikk, begreper, tegn, tall og ord. Språket er den høyeste form for psykologisk verktøy.

Med en kompetent annen mente Vygotsky en mer kompetent person som vi kan lære av, sammen med.

Stilasbygging. Fra Jerome Bruner. Den mer kompetente hjelper den mindre kompetente, men ikke mer enn nødvendig. Bygger hjelpesrtukturer som demonteres når den lærende står på egne bein.

Situert læring
eller altså situasjonsbetinga læring. Viktig i den sosiale konstruktivisme.
Stikkord: Praksisfelleskapet. Svært mye læring foregår på den måten.
I organiserte former som praktikanter og lærlinger med faste opplærere. "Å gå i læra..."
Men også i uorganiserte former. Når gutta skal på første tur til Lisboa stopper de på trailerkafeene og spør om hjelp og tips til grensepasseringer, veivalg og triks de ikke kan spør om fordi de ikke kjenner dem.

Imitasjon.
Vygotsky erkjente at en nøkkelfaktor i sosial læring er barns evne til å lære gjennom imitasjon. Standford psykologen Albert Bandura plasserer imitasjon i sentrum av sin sosiale læringsteori. Han kaller imitasjonen modellering. Mye læring skjer i hverdagsituasjoner sammen med andre.

Platon

John Locke(1632 – 1704)

Locke var en britisk filosof med allsidig utdanning. Reiste fra London pga sin helse. ”Essay concerning Human Understanding” skreiv han i Montpellier i SørFrankrike, i den ”milde og gode luft”.
Han skal ha uttalt: "Natural philosophy is not capable of being made a science"

Allsidighet preget hans interesser innen naturvitenskap såvel som ellers i livet. Han omtales som "empiristisk filosof, psykolog, pedagog og lege"[3], og vi kunne tillegge økonom, jurist, teolog, kjemiker, politiker og statsmann. Innen filosofien opererte han både innen erkjennelsesteori, politisk teori og moralfilosofi.

"Barn av sin tid".

Lockes sterke vektlegging av sanset erfaring og empiri var ikke tatt ut av løse luften. Dette var den metoden som preget naturvitenskaplig forskning på hans tid, og Locke systematiserer og teoretiserer bare denne praksisen inn i sitt Essay. Lockes ideer om vitenskapen er likevel ikke entydige, og historikerne strides om hans standpunkter i enkelte spørsmål.

John Locke er den som blir sett på som liberalismen og libertariansimens grunnlegger. I sitt verk The Second Treatise Of Goverment (1690), samtidig som den amerikanske revolusjon, formulerte han ideene om retten til liv frihet og eiendom.
Som ledd i sin grunnutdannelse ved universitetet i Oxford måtte Locke lese de frie kunster, deriblant geometri og astronomi. Sammen med flere andre fag studerte han også matematikk og naturfilosofi [natural philosophy], som nærmest tilsvarte vår fysikk eller naturvitenskap i vid forstand. Senere var det kjemien og medisinen som opptok ham mest, og han var av profesjon først og fremst lege. Vi har bevart kilder som viser at Locke også drev meteorologiske og botaniske studier, men det er usikkert hvor solide teoretiske kunnskaper han tilegnet seg innen alle disse ulike faggrenene. Locke var ingen flittig student. Han leste heller romaner, og omga seg med mennesker med estetiske eller naturvitenskaplige interesser. Det var den praktiske siden av naturvitenskaplig forskning som i størst grad opptok Locke.
Da Locke kom til Oxford i 1652 for å studere teologi fram til en stilling i kirkens tjeneste, sto universitetet fremdeles godt forankret i den skolastisk-aristoteliske (peripatetiske) tradisjonen. Lockes syn på vitenskapen dannes her i 1650-årene, som en reaksjon mot den skolastiske naturfilosofien. Det tradisjonstyngede universitetet sto i motsetning til den nye, naturvitenskaplig orienterte filosofien. Her blir han trukket inn i en gruppe unge vitenskapsmenn som satte eksperimentet og erfaringen høyest. Flere av disse var senere med på å grunnlegge det kongelige vitenskapsakademiet, The Royal Society, i London i 1660. Lederen for denne gruppen var den senere biskop John Wilkins (1614-72). Locke ble selv medlem (Fellow) i Royal Society i 1668.

Hans læringsteori.
Locke aksepterte ikke Platons syn at barn kom til verden fulle av kunnskap som måtte avdekkes. Barn kom til verden med et sinn som var tomt for innhold, som et skap eller ei blank tavle. Vi kan tenke oss en elektrisk lommekalkulator som en analogi til den nyfødte. Blank, uten tall, men med anlegg for mange ting. Erfaring er Locks stikkord for å fylle mennekset med kunnskap. Det nyfødte barnet veit ikke noe, men begynner umiddelbart å gjøre erfaringer ved hjelp av sine sanser. Gradvis vil barnet bruke sine evner til å kombinere,abstrahere og danne komplekse ideer. Dette kan utledes til at alle komplekse ideer kan spores tilbake til mange enkle ideer, herav navnet Lockes atomistiske modell.

Nytteverdien idag:
Hvis barna mangler grunnleggende erfaring med et problem før man går videre i læringen mangler de den enkle ideen, og det vil oppstå hull og læringen mangler fundament. I 1960 årene blei man klar over at dette skjedde i det amerikanske skolevesen, og at barne fra mindre ressursrike familer derfor ofte blei skoletapere.
Locke spurte: Hvilke erfaringer eller enkle ideer må barnet ha for å kunne gå videre og lære noe nytt?
Sammenlign igjen med datamaskinen. Dersom en grunnleggende liten programsnutt mangler funker ikke maskina som den skal.

Ivan Pavlov (1849 - 1936)

Russisk fysiolog. Den første behaviorist. Mest kjent for bikja si, "Pavlovs hund".
Sønn til landsbypresten i Ryazan i Russland og utdannet på Teologisk Seminar - akkurat som Stalin :-)
Inspirert av D. I. Pisarev, eminent russisk litteraturkritikker og I. M. Sechenov, the father of Russian physiology hoppa Pavlov av religionsvogna og satsa på vitenskapen.
På den 14. Internasjonale Legekongressen i Madrid i 1903 la Pavlov fram et paper om«The Experimental Psychology and Psychopathology of Animals». Handla om betingede reflekser og la grunnlag for det som seinere er blitt Klassisk betinging eller stimulus - erstatningsbehaviorisme.
Pavlov oppnådde tidlig oppmerksomhet og anerkjennelse. I 1901 blei han innvalgt som medlem av de Russiske vitenskapsakademiet, og i 1904 fikk han Nobel prisen.
Anerkjent av Oktober revolusjonens regjering i 1921 i et dekret underskrevet av Lenin: «the outstanding scientific services of Academician I.P.Pavlov, which are of enormous significance to the working class of the whole world».

Pavlov fikk svært gode vilkår å jobbe under i Sovjet. "unlimited scope for scientific research" gjorde SovjetUnionen til senter for fysiologiske studier. Den 15. Internasjonale Physiological Congress of August 9-17, 1935, blei avholdt i Leningrad og Moskva. (Kilde: NObelkomiteen)

Det er tydeligvis forskjellige oppfatninger av Pavlov. I denne artikkelen hevdes det at Pavlov arbeidet for Stalin for å utvikle sin metode for å skape lydig undersåtter, mens denne artikkelen påstår Pavlov var en sterk kritiker av Stalin og Sovjetregimet.

J.B.Watson (1878-1958) skrevet av gompi

B.F. Skinner(1904- 1990)

(skrevet av gompi)
Skinner kalte seg en psykolog. Var professor i psykologi. Kalte seg også radikal behaviorist, så på seg selv som en vitenskapsmann og filosof.
Skinner er kjent for studiet av hvite rotter i et spesielt bur, "skinner-buret", der rottene lærte å trykke ned et håndtak for å få mat ( betingelseslæring). Rottene trengte ikke å bli belønnet hver gang men forholdsvis hyppig, for at handlingen eller responsen opptrer.
Skinner var for et fornuftig bruk av belønning.
"Man belønner den atferden man vil ha mer av". (eller straffer den atferd man vil ha mindre av).
Det å belønne innimellom ga mye "sterkere" betingede responser. Disse tankene ble brukt innenfor atferdsterapi og pedagogikk.

John Dewey(1859 – 1952)

betraktes av forfatterne som USAs fremste filosof men også en ledende pedagogisk tenker. I tillegg hadde han betydelig innflytelse på psykologien.
Født samme år som Darwin publiserte sin evolusjonslære, og evolusjonsbiologien fikk stor innflytelse på Deweys tenking. Evnene utvikles bare i en art hvis de bidrar til dens overlevelse.

Vektla praksis.
Dewey gikk sterkt inn for aktive metoder, problemstillingene måtte være meningsfulle for elevene og springe ut av situasjoner som lå innenfor deres interessefelt og erfaring.

Man må lære selv.
Medmindre den lærende har strevd personlig med noe blir infoen lagret i hukommelsen på en mekanisk eller livløs måte. Informasjon som skilles fra tankefull handling er død og tyngende for sinnet. Tenking begynner alltid når et problem dukker opp. Sinnet formulerer en handlingsplan, en hypotese som blir testet. Hvis problemet blei løst er noen lært.

John Dewey er en av teoretikerne som er relevant for norskundervisning. Han mener man lærer ved å gjøre(Learning by doing), men også at vi skal reflektere over det vi gjør. For at de erfaringene vi gjør, skal kunne bearbeides til kunnskap og innsikt, må den kritiske og kreative vurderinga inn i bildet. Kilde: Faglogg

Dewey mente at det er når vi tviler vi må reflektere og tenke. Det er da vi kan lære
Han fremhevet det å drive med formåls-tjenlige aktiviteter slik dette fungerer i den virkelige verden (”learning by doing”)

Formålsfylt aktivitet i sosiale rammer er nøkkelen til genuin læring ifølge Dewey
”Oppfattningen av sinnet som en fullstendig isolert besittelse av selvet er det motsatte av hva som er tilfelle – selvet er ikke et atskilt sinn som bygger opp kunnskap på nytt på egen hånd”
Ideen om for eksempel ”problembasert læring” støtter seg blant annet på dette tankegodset
Reiser interessante spørsmål knyttet til hva man egentlig lærer i et tradisjonelt skoleopplegg

JOHN DEWEY (1859 – 1952) (Av Karianne)

Hovedverk: Democracy and Education (1961)
Det enkelte menneskes personlige vekst, og behovet for en skole som kan forberede barns møte med samfunnet gjennom samarbeid, stod sentralt.
Barn har fire grunnleggende handlingsinstinkter som må aktiviseres:
1. Sosialinstinkt
2. Undersøkelsesinstinkt
3. Skaperinstinkt
4. kunstnerinstinkt
Disse må utvikles i strukturerte former

“Learning by doing” – trinnvis prosessdidaktikk:
1. Grunnlag for ekte forsking og utprøving
2. utvikle en engasjerende problemstilling
3. gi anledning til å samle opplysninger som gjør det mulig å finne mer
4. elevene kommer med løsningsforslag som skal undersøkes nøye
prøve ut antagelser
Dette er en induktiv metode, som vil si at det legges til rette for at eleven selv skal skaffe det erfaringsmateriale som skal til for å trekke konklusjoner. Dewey mente dette var barns naturlige måte å lære på.
De skulle få relativ stor frihet til å velge tilnærming og følge egne ideer. Faginndelingen var unaturlige grenser, men han var opptatt av styring og struktur likevel.

Denne tanken ble bl.a.videreført av William Killpatrick (1871 – 1965) som rendyrket prosjektarbeid. Han var opptatt av at i tillegg til de primære læringsresultater ville elevene oppnå både sosiale holdninger og assosiert læring (ideer og interesser forbundet med stoffet) som følge av arbeidet. Dewey var skeptisk til disse ytterliggående forsøkene.

Thorndyke(1874 - 1949)

Behaviorist. Stengte katter inne i en boks med enkel utløsermekanisme og så hvordan katten kom seg ut. Framstilte tida det tok og antall forsøk i grafer, nå kjent som læringskurve.

Wolfgang Köhler(1887 - 1967)

Tysker som stranda på Tenerife ved utbrudd av 1. verdenskrig. Eksperimenterte mye med sjimpanser. Mente Thorndykes dyreforsøk med katter var dårlige, fordi de satt kattene i en tap - tap situasjon. De kunne ikke resonere seg ut av situasjonene.

(skrevet av gompi):
J.B.Watson (1878-1958) var psykolog og innførte begrepet behaviorisme og var opphavsmann for denne teorien. Watson skrev i 1913 en berømt artikkel i psycoligical review "psykologi slik en behaviorist ser det". Watson ønsket revolusjon og anbefalte at psykologer som arbeidet med mennesker skulle bruke de samme metodene som forskerne på dyr benyttet.

Jean Piaget(1896 - 1980)

Sveitser. Fikk tilbud om å bli vitenskapelig konservator ved en museeumssamling for bløtdyr i før han var 15 år. "Verdens mest eminente utviklingspsykolog".
Menneskeforsøk, observasjoner. Særlig med sine egne tre barn.

Piaget tilnærmet seg tenkingens og læringens funksjoner i termer av mentale eller kognitive strukturerer som gjorde disse mulig.
Det er vitenskapelig å studere det uobserverbare, gitt at man er nøye med bevisene og gitt at enhver teori som fremkommer er testbar for andre.

P. mente barna selv konstruerte skjema for alle kompliserte aktiviteter, handbevegelser osv, som dataprogrammer programerer lager for roboter.

Stadier:

1. Sensorisk - motoriske 0 - 2
2. Preoperasjonelle 2 - 7
3. Konkret - operasjonelle 7 - 11
   "Logiske strukturer" blir konstruert
4. Formalt operasjonelle fra 11 til 14-15

For å lære objekter å kjenne må man forvandle dem. Her er han på linje med mao tse tung eller omvendt.
Ved å spise eplet finner vi smak og konsistens. Ved å produsere ting beviser vi at vi har forstått hvordan de er laget. Ved å aksjonere for parkplass eller streike for lønn får vi sosiale og politiske lærdommer. "Livet er som en støpejernsbit av dårlig kvalitet: Det er først når man slår til den at man ser hvor sprekkene er".Fagligsida

Piaget lagde også følgende skjema for åssen læring foregår i individet. Individet bygger kognitive skjema i hode sitt. Kognitive strukturer.
Sentrale begreper er så assimilasjon, akkomodasjon, og ekvilibrium.
Når det dukker opp nye problem må man enten assimilere = putte problemet inn i en kjent struktur, eller - man må akkomodere, lage en ny struktur. Man kan altså enten putte virkeligheten inn i et eksisterende skjema (assimilere) eller lage et nytt skjema til virkeligheten(akkomodere).
Dersom man ikke forstår problemet tapes ekvilibrium - man kommer ut av ballanse. For å komme i ballanse må man akkomodere.
Passer problemet derimot til et eksisterende skjema assimilerer man.

Lev Semenovich Vygotsky (1896-1934) Nettinfo: 1 - 2

Opphavsmannen til den Sosiale konstruktivismen.

Oppvokst i verdens første sosialistiske statsdannelse var V inspirtert av Marxismen og den dialektiske materialismen. Det ser ut som han falt i unåde blant hard core dogmatikerne fordi han bl.a henviste til Piaget. Psykologiens kår i Sovjet var snevre.

Vygotsky gikk inn i kontekstuelle former for læring i agrarsamfunn (bondesamfunn) i utkanten av Sovjetstaten. Han nådde å abstrahere innsikter knyttet til den konteksten. ZPD (Zone of Proximal Distance) er et slikt begrep. Det reknes nå som nyttig i psykologi og pedagogikk - og her høver det nok å minne om at læring skjer i og utenfor skoleverk, og med grader av formalisme knyttet til.
Vi kan si Vygotsky nådde å innse virkemåter i et samfunn der unge liksom ble geleidet inn i voksnes eller kompetentes rekker, ved å få "håndsrekninger", ganske som lærlinger.
Slike håndsrekninger for hugen kalte Vygotsky stilasbygging, scaffolding. I lag med dr. Ross o.a. har Bruner sett inn i slik oppdragende virksomhet i USA. I oppdragelsesleik og det som vel er halvritualer mellom bl.a. mor og barn, virker regelmessige gjentak som stilasbygging, der den eldre eller kyndigere "låner ut" "det rette settet" av bl.a. måter å tenke og forholde seg på; gå fram på helt konkret - osv - til en som er interessert og oppvakt nok til å høste gevinster i mellomsonen(e) mellom det han/hun ikke klarer uten hjelp; det som mestres med litt hjelp eller vising; og det en klarer av seg selv. Disse to feltene blir slått sammen til ZPD. En skal vel merke seg det kan være mer enn ett nivå (og platå) mellom mestring og ikke mestring.
Vygotskys oppfatninger av at språket er mediator mellom natur og menneske på den ene siden, og kulturen og mennesket på det andre. Mer bestemt, det var viktig for Lev Vygotsky å utvide virkefeltet bort fra Pavloviansk betinging. Samfunnet trengte å omskapes, i sær gjennom utdanning, så en kunne dyrke fram et mer utopisk, marxistisk samfunn. Slik tenkte han.
Dette bør innebære at Vygotskys tenking - aforistisk, skissemessig - levner rom for ulike slags oppdagelser. I hans ZPD-tenking er mang en utvikling styrt ved stilasbygging, men likevel: I prinsippet kan en nok hjelpe fram nytenkinger ved slike midler også, et stykke på vei. Ved språket kan en endre skikker og samfunn. Det ligger nok kimer til litt av hvert i prosessene han så organisert.
Kilde: T.Byrn

Vygotsky løfter fram det sosiale samspillet og sammenhengens betydning for læring i kontrast til individualpsykologiske forklaringer og laboratorieforsøk.
«En mer kompetent annen» og «den nærmeste utviklingssonen».
Han mente at menneskets høyere mentale funksjoner utviklet seg i en sosial sammenheng. Bevisstheten formes i et samspill med den kulturen og det samfunnet en vokser opp i. Det å studere menneskers læring og problemløsning isolert fra sin sammenheng blir feil etter som menneskets tenkning forandres i historien og med hjelp av ulike kulturelle redskaper. Mentale prosesser kan bare forstås om vi studerer de ulike redskap som vi tenker med, f.eks. skriftspråket. Samspillet mellom lærer og elev var for ham det viktigste redskapet for å utvikle elevenes tenkning. Læreren har en svært viktig rolle, og et nøkkelbegrep hos Vygotsky er «den nærmeste utviklingssonen» Med dette menes den lærings- og utviklingsmuligheten som ligger i hva eleven kan gjøre i dag, og som han/hun med hjelp av «en mer kompetent annen» kan gjøre på egen hånd i morgen.

Samspillet med omverdenen er helt avgjørende. Læreren kan fremme læring gjennom å skape utviklende situasjoner som passer inn mot den som skal lære, og på ulike måter støtte og «skyve» han videre. Jerome Bruner, amerikansk psykolog, innførte begrepet «scaffolding».

I en situasjon der det er snakk om å lære voksne å lære, kan nettopp bildet av et stillas være illustrerende: Et stillas rundt huset mens det bygges, som seinere tas bort. Det innebærer at læreren strukturerer arbeidet, gir ledetråder eller demonstrerer løsningsteknikker, noe som egner seg godt å overføre til f.eks. et nettbasert undervisningsopplegg.
Vygotsky vektla det sosiale samspillets betydning. Det er i tankeutbyttet med den som forstår mer, den mer kompetente annen, som tankene utvikles og den nærmeste utviklingssonen blir utnyttet.
Men hvordan bruke Vygotskys teori i sammenheng med læring av voksne? Som for barn gjelder også her hans pedagogiske aspekter ved teorien: Gjennom undervisning gis utviklingsmuligheter for nye former for tenkning. Teorien regnes som aktuell i nyere forskning fordi den åpner for livslang læring (Tiffin og Rajasingham 1995).

«Den nærmeste utviklingssonen» betegner forskjellen mellom det en elev (våre fagpersoner, brukere) kan hanskes med alene på det kognitive området, og det han/hun kan løse av oppgaver under veiledning av en lærer.

Vygotsky vektlegger dialogen - eleven er selv en viktig agent i den pedagogiske prosessen. Han beskriver en samarbeidende form for undervisning - møte mellom lærer og elev der begge tilfører den felles sosiale situasjonen både aktivitet og kreativitet. Først kommer læringen - så den psykologiske utviklingen. God pedagogikk er altså alltid orientert om individets framtidige utvikling (Bråten 1996).

Noen eksempler på undervisning som bygger på Vygotsky:
Optimal-forskjell-prinsippet: Det å presentere nytt lærestoff som har en vanskegrad litt over det nivået eleven befinner seg på. Avstanden mellom det nye lærestoffet og elevens eksisterende kognitive strukturer må være passe stor - både utfordrende og tilgjengelig.

Stillas-prinsippet: Læreren (stillasbyggeren) gir eleven den støtten som skal til for at han eller hun skal klare seg i læringssituasjonen, men unngår å være mer dirigerende og styrende enn strengt tatt nødvendig. En form for undervisning som tilbyr eleven assistanse i den grad han eller hun trenger det - verken mer eller mindre (Bråten 1996).

Prinsippet a+1, der faglig nivå hos eleven =a, det som allerede forstås pluss litt nytt = +1. I en klasse viser det seg at lærere tilpasser undervisningen etter noen få i klassen («The steering group»). Dette er bra for de middels flinke (Bråten 1996). Kilde: Riksbibliotektjenesten

Flere pedagoger, deriblant Judith Langer og Lev Vygotsky, har vist at virkelig læring skjer bare når eleven er aktiv og har et forhold til det som skjer. Kilde: Asdal

Den russiske psykologen Lev Vygotsky har hatt stor betydning for hvordan språksyn og læringssyn etter hvert har endret seg. Læring skjer når vi samhandler med hverandre. Begreper læres når den ubevisste kunnskapen blir bevisst.

Den russiske språkforskeren Lev Vygotsky er blitt den teoretikeren prosessorientert skriving forholder seg til. Han var opptatt av muntlig språk og språkutvikling, men teoriene hans blir også brukt for å belyse utviklingen av skriftspråket.

Ernst von Glasersfeld

Jerome Bruner Kilder på nett: Sammenlikning Bruner, Vygotsky, Piaget

Bruner var ledene da USA som skulle ta igjen Sovjets forsprang etter USSRs første rakett i rommet. I september 1959 var han formann for en konferanse i Woods Hole, Cape Cod (Massachusetts).
Konferansen promoterte Piaget for å få bort Skinners "operante betingingssirkus".
Bruner var seinere med å pusje Lev Vygotsky i USA. Leste igjennom den første amerikanske oversettelsen av Vygotsky i 1976. Kilde: T.Byrn

Noam Chomsky

KAPITTEL 4- PROBLEMLØSNING, INNSIKT, AKTIVITET! (gompi)

Disse teoretikerne som skal drøftes nå, var i sterk opposisjon til de andre som var før (behaviorismen, locke, platon, skinner).

GESTALTTILNÆRMINGEN

Oppstod i mellomkrigstida, og var opptatt av persepsjon. For gestaltpsykologene var mening bygd inni de ideene vi har mottatt helt fra begynnelsen.
Ordet gestalt betyr organisering. Gestaltpsykologene mente at, hvordan vi var i stand til å oppfatte meningsfylte helheter i omgivelsene- angikk hvordan våre perstuelle mekanismer,- våre øyne, ører, og andre sanseorganer virker.
Gestaltpsykologene fremmet et viktig poeng som er veldig viktig for å forstå læring hos mennesket. "Vi responderer på mening, og foretar intellegente koplinger".
Viktige begreper i gestaltteorien er helhet. Den er større en summen av delene. Perspetuelle mekanismer, tenkning og problemløsning.

Wolfgang Køhler (1887- 1967) var en viktig person innenfor denne retningen. Køhler strandet på Tenerife ved 1 verdenskrig, kunne derfor drive studier av en gruppe sjimpanser. Køhler så store svakheter i Thorndikes arbeider. Han hadde eliminert alle muligheter for at kattene kunne handle på intelligent vis.
Køhler utformet en del problemsituasjoner for sine sjimpanser, men hvor alle elementene som var nødvendige for en løsning var klart synlig for dyrene.
Ekspempel: Sultan- banan utenfor gitteret til buret, inne i buret lå to bambusstokker som var for korte til å nå bananen. Sultan prøvde ulike måter å nå bananen på- men da han doblet stokken fikk han tak i bananen.
Køhler trakk frem konklusjonen at læring skjer gjennom en innsiktshandling- "Den lærende må være kjent med at de elementene som utgjør problemet og løsningen og hele situasjonen må være undersøkbar".
Kritikk:
Innsikt blir et uklart begrep

DEN UNDERSØKENDE ORGANISMEN

John Dewey (1859- 1952)
Amerikas viktigste filosof, og ledende pedagogisk tenker. Regnes som grunnleggeren til amerikas skolesystemer. Levde under den industrielle revolusjonen hvor de manglet felleskap og identitet.
For John Dewey var læring noe som ble gjort av den lærende, ikke en passiv eller mekanisk prosess.
Evolusjonsbiologien fikk stor innflytelse på Deweys tenkning. Han aksepterte at menneskenes evne til tenkning og læring hadde utviklet seg på samme måte som alle andre levende organismer.
Tenkning og læring er praktiske evner for aktiv samhandling med våre omgivelser. På en måte kan en sammenligne Dewey med gestaltpsykologien hvor læringens utgangspunkt og gi elevene meningsfylte oppgaver / interessefelt og erfaring. Informasjon gitt av lærere blir sannsynligvis lagret i hukommelsen, men på en livløs måte.
Dewey beskrev menneskets problemløsningsprosess, refleksiv tenkning og læring på ulike måter, fordi han visste at intelligent tenkning og læring ikke følger en standardoppskrift.
Intelligensen er kreativ og fleksibel- vi lærer ved at vi engasjerer oss i verden og gjør en mengde erfaringer.

DEN LÆRENDES SINN- METAKOGNISJON

Meta betyr etter, eller forbi. Og metakognisjon betyr det å tenke om det å tenke. f.eks tenke gjennom hvordan man studerer.
Tanker og løsninger av problemer. Hvordan tenker elever om sin egen tenkning etterhvert som de utvikler og bruker læringsstrategier. Dette er en lovende forskning som ble startet på midten av 1970-tallet, og kan kanskje bidra til å gi svar på hva f.eks kan gjøre for å hjelpe elever med å lære.

Kapittel 6, Læringens sosiale sider! (Kristine)

• Viktig å ta med at den lærende hører hjemme i en sosial gruppe, en må derfor ta med de forskjellige sosiale faktorene
• Det meste av læring og mesteparten av menneskelig kommunikasjon ville ikke vært mulig uten språk og språk er et sosialt medium.
• Sosialkonstruktivismen er et tema i tiden. Viktig å huske at det aldri har vært en tid hvor mennesker ikke levde i grupper. Vi er sosiale individer som utvikler oss innenfor en gruppe og i samspill med andre. Historisk norm mennesker lever sammen.
• Piaget gir en individualistisk og ikke sosial fremstilling, han seer på barnet som en ensom forsker, løse problemer oppnår likevekt. Ser bort fra at mennesker rundt barnet virker inn på læringsprosessen, hjelper oss å lære.

John Devey:
• Individene vokser i en sosial ramme.
• Skolen er et felleskap, dette er viktig å huske i skolehverdagen.
• Bør engasjere elvene til å samarbeide etc
• Lærer bør tilrettelegge slik at en kan stimulere tenking.
• En må ikke pugge ting men lære det slik at en forstår det.
• En lærer gjennom å kommunisere med andre

Vygotsky og andre!

• La i motsetning til Piaget ikke like stor vekt på de ulike stadiene, men var mer opptatt av hva slags læringspotensialet barnet kunne ha, hva kan barnet greie med hjelp og veiledning.
• To barn kan være på det samme stadiet, potensialet for videre utvikling vil kunne være annerledes etter hvor godt de blir stimulert og fulgt opp. Dette gjelder for barn med samme IQ.
• Mye av det vi lærer lærer vi av hverandre. Vi lærer psykologiske verktøy, hvordan vi lever i verden, vi lærer oss for eksempel tall, bokstaver og andre mer kompliserte ting. Språket muliggjør høyere form for læring.
• Vi lærer av de situasjoner og aktiviteter vi befinner oss i.