Rastløs? Auf Wiedersehn? På gjensyn?

Av Geir Sundet



Går det an å forestille seg at Vi som tar motorveien frivillig vil oppholde oss på samme plass i 6 år? I samme rute, for samme firma? I samme bil, med samme henger, for samme speditør? I samme lastekø, lossekø eller fergekø? Med samme kone som venter - i samme hus - år etter år?

Svaret på noen av disse spørsmålene vil være ja, for noen av dere. Men hovedsvaret - trenden - som det moderne samfunnet kaller det, vil være et kraftig NEI! I alle fall slik jeg kjenne bransjen.

Det kan være en kjemisk reaksjon. Det kan være slik at langtransportsjåfører med lang fartstid, ikke har reint blod i årene. Etter å ha jobba mange år i et yrke som ikke har reint mel i posene, blir også sjåførblodet ureint. Man kjører rundt med ei halvblanding av blod og diesel, og det fører til at man blir rastløs. Forferdelig rastløs i blant.

Eller kanskje er det ikke sånn? Kanskje er det sånn at dette er et yrke som trekker til seg rastløse sjeler. Sjeler som heller ikke hadde klart å stå seks år på samme industriarbeidsplass, bak samme maskin, spist nistepakka si på det samme spiserommet med de samme kollegene - eller sett ut av det samme vinduet dag ut og dag inn - i seks år? Og derfor trakk ut på veien. Hvor man betaler Tre hundrelapper for en kaffikopp og kjemper Kampen for åtte timers natta! Og Forsvar av Normalarbeidsdagen.

For en akkordbetalt sjåfør uten tariffavtale er det heller ikke fett å være på samme sted i år etter år, for prisene står jo stort sett på stedet hvil, i værste fall blir de lavere fra et år til neste.

Jeg har nå snart sett gjennom det samme SIDESPEILET i 6 år, og har kommet fram til at det er på tide å komme meg videre. Jeg har sett Den første snøen med Nok en danske i grøfta, 20 tonn pornografi, en Engel i Bobil og Toalettvakta på Holzkirchen, jeg har vært i Wagina with W og På cowboystøvler i St. Pauls Cathedralen, jeg har studert Loven vest for Pecos, Humla som ikke kunne fly og truffet Mannen med ljåen og opplevd Sannhetens øyeblikk.

Jeg har innsett at Life is Great, The highway is alive tonight og at jeg kanskje ikke er Verdens mest tålmodige mann, men mener å ha forstått at A Truck drivin' man just can't win, og i Markedets vidunderlige nye verden er vi I samme båt, både Terminalarbeiderne og OSS GUTTA.

Jeg sitter igjen med en masse spørsmål: Kommer modige gutter til himmelen?

Reiser månen med trailer? Why do we ride for our money? Kommer vi Hjem til jul? Skriver vi fremdeles Falsk navn på skiva? Blir det mer Respekt for loven? Eller størreTrailerdemokrati av det? Parla italiano?

Så hva er det egentlig igjen å si? En masse!

Først og fremst et hjertelig takk for alle de flotte kommentarene fra kolleger på landeveiene. Dere er i sannhet Landeveiens riddere. Som har kommet bortom på kafeen, sagt et par ord på ferga, ropt på walkien, plinga på telefonen eller sendt noen ord over Internett. Det har vært stort. Jeg har ALDRI NOEN GANG fått så mange oppløftende kommentarer og skryt for noe jeg har gjort. TUSEN TAKK!

Jeg skal aldri mer skrive om Frihetsgudinna, Martons bryllup, Om forskning og hårete baller eller Ghetto Defender, men jeg kommer fortsatt til å Kjøre for livet over Europabrücke sammen med Atle Gunnar, Bjørnen eller Sleeping partner, jeg skal betale Eurovignetten til Loven vest for Pecos og fortsette et Enkelt arbeid, hardt liv blant annet Blant tollere og syndere på Sørlandet. Jeg håper ingen skal si at jeg ikke Gidder ikke jobbe eller bare Sitter på rompa, selv om jeg av og til fylles av Hvit blues.

Glem Falken. Buy a ticket, Because the night... Og husk dette: Vi er Bound for Glory, og blir vi Tatt på fersken får vi kanskje Mer tid sammen?

Det va itj æ som skjøyt sjø!

Tilslutt en takk til TransportMagasinet som gav meg anledning til å ha SIDESPEIL i hvert nummer disse åra hvor jeg fikk skrive hva jeg ville - om hva jeg vil - helt fram til nå!!! Men nå er det slutt.

En spesiell takk til Svein Ove for aldri å ha kjefta når jeg kom etter dead line, for aldri å ha tilført Speila andre trykkfeil enn de jeg har lagd sjøl

Vi sees? På Holzkirchen, Vechta eller Vognhjulet? Dessuten håper jeg å fortsette å skrive, og kanskje treffe dere litterært - i en eller annen form - et eller annet sted?

Vi sees!








Kjære leser/redaktør.


Bruk gjerne historia på papir i kommersiell hensikt, men kontakt meg først for avtale. Jeg har tidligere solgt historier og artikler til Lindesnes Avis, Transportmagasinet, Klassekampen, Fædrelandsvennen , Moss Dagblad, Sogn Dagblad og Trondhjemsavisa.


Vil du lese flere Historier fra Motorveien?
Hilsen Geir