-"Jeg skal være med pappa i traileren til Rekefjord i kveld, he, he"
Pjokken ser med blå øyne opp på dama som står i døråpninga. Han har ringt på samtlige av de to og tyve husa i strøket.
-"Så gøy da Sven. God tur".
Han smiler og trasker hjemover. Denne dagen har gått tregt. Tre og et halvt år gammel. Første turen. Storebror har vært med mange ganger han, til Stavanger, Oslo, ja, til og med til Tyskland. I fjor var han og pappa i Italia og Nord-Norge. Men så er storebror åtte år.
Endelig er det Svens tur. Det er ikke bare lett å ha en storebror som kan og vet og får lov til alt.
Han har så klart vært inni bilen mange ganger. Sittet bak rattet og styrt og sånn, men bare på lissom. Men denne gangen...
Pappa har lasta bilen med råreker i Danmark. Han kommer inn med ferga i kveld, og så skal de to av sted, bare de to altså, aleine. I morra skal de losse i Rekefjord. Sikkert et tøft sted. Sikkert masse reker, og en svær rekefabrikk. Kanskje han får se inni den?
Han står to timer på stolen i kjøkkenet og kikker ut av vinduet, nedover veien. Venter. Nå må vel snart pappaen være her.
Det er blitt mørkt før traileren kommer innover den smale veien. Han ser av markeringslysene at pappa har med seg hengeren. Det kunne godt vært lyst, så kunne alle sammen sett ham når han reiste. Godt at pappa i alle fall blåste med horna som han pleier.
Når pappa kommer inn døra står Sven ferdig påkledd i ganga, i rød genser og blå boblevest. Soveposen under den ene armen, bamsen under den andre. Han har pakka en bag med t-skjorter, for det gjør alltid pappa.
Men pappa skal klemme mamma og spise før de skal dra. Det kunne han vel gjort på ferga.
-"Nå kan vi vel reise"? Skal de aldri bli ferdig med å klemme?
Han får sitte på pappas arm de femti meterne ned til traileren. Bamsen får sitte på armen til Sven.
Klokka er over ni. Han står oppå motorkassa og får av seg tøyet. Pappa hjelper med pyamasen. Så kryper han ned i køya bak pappas rygg. Det lukter så godt av lastebilparfyme. Det er deilig og varmt, og han kjenner den lune brumminga av Scaniaens V-8 motor.
-"Scania 142 har V-8 motor". Det har han fortalt tantene i Barnehagen, for det har storebror fortalt.
Pappas rygg er trygg og god. Sven strekker seg i køya, bamsen ligger i venstre armkrok. Den dempede countrymusikken fra kassetten er god. Gjennom sidevinduet smiler månen inn, den driver og stiger over granholtet og er kjempestor.
-"Klar Sven"?
Pappa setter bilen i gir og starter opp. Klar han? Han har vært klar i mange år.
-"Klar pappa".
Han smiler tilbake til månen. Den er ikke helt klar av tretoppene enda, og når de kjører følger den med. Etter femti meter dunker han venstrehånda i pappas albu.
-"Du pappa, i kveld tror jeg månen også skal til Rekefjord".
Hundre meter lenger nede i gata sover han, vakre, umistelige lille Sven.
