FORSVAR NORMALARBEIDSDAGEN.

Av Geir Sundet


" Ettersom de er av forskjellig natur, må motsigelsene mellom oss og fienden og motsigelser i folket bli behandlet på forskjellig måte. For å si det kort, i de førstnevnte er det spørsmål om å skille klart mellom oss selv og fienden, og i de sistnevnte er det et spørsmål om å skille klart mellom riktig og feilaktig." MAO TSE TUNG.


" God morgen. Jeg skulle losse to paller her".

-"Ja, vi begynner ikke før halv åtte vi, men du kan få en kopp kaffe så lenge".

Jeg er på Gjøvik, klokka er såvidt over halv sju. Gutta er kommet men har en eller annen avtale som sier at lossinga begynner halv åtte. Sjølsagt kan jeg begynne å stresse og mase for å få av pallene, men jeg velger kaffikoppen, en hyggelig prat og respekt for normalarbeidsdagen deres. Normalarbeidsdagen min er på tjuefire timer.

Ti over halv åtte er jeg på veien. Fire paller skal av i Skien, seks i Arendal, fem i Lillesand og resten i Stavanger og Haugesund. Klarer jeg Lillesand før kvelden kan jeg få natta hjemme. Det er tre uker siden jeg har sovet der. Det er over førti mil og to lossinger på sju timer. Kjøringa har jeg kontroll over sjøl, men lossinga er verre.

- " Dø, vi har frokostpause her nå".

- " Det verste vi veit her er sjåfører som stresser".

Den raskeste måten er derfor ofte å opptre korrekt, høflig, og ikke mase.

I Skien er jeg litt uheldig. Formannen er sidrumpa, jovial og har jææævelig god tid. Langt inni meg forbanner jeg alle som har fått retrettstillinger for lang og tro tjeneste og bare ser verden fra bunnen av sin - og ikke fra min brønn.

- " Hør du, jeg har det litt travelt. Det gjelder bare fire paller".

- " Øøøh, og dem vil du ha av her ? He,he".

Pallene skal av på baksida. Jeg har kjørt rundt, rygga til, og venta fem minutter før han kommer. Det tar sin tid å gå de 20 meterne gjennom lageret.

Jeg ringer Arendal på mobiltelefonen, forklarer situasjonen og får unna lossinga i en fart.

Ti over tre svinger jeg inn i Lillesand. Åpner opp og rygger inntil. Nytt, fint anlegg liksom i Arendal med justerbar kjørelem, så den elektriske jekketralla,"snila" kan kjøre rett inn i trailerskapet.

Godt fornøyd med meg selv løper jeg inn. Jeg har ikke hatt frokost enda, men nå er iallfall kveldsmaten redda.

- " Hva i helvete gjør du her på denne tida, åsså med frysevarer?"

Den gamle lagerarbeideren er så sinna at han skjelver.

- " Åsse ein heil semi. Veit du ikkje at vi slutter halv fire? Hvor mange ganger skal vi fortelle dere at dere får komme tidligere? Jeg skal hjem å ete middag nå for faen. Og jeg skal dusje og skifte før halv fire. Du kan komme igjen i morra du din helvetes trailersjåfør".

Det er da det gjelder å huske at denne gamle, sure, kødden faktisk er en folkets mann, så her gjelder det å skille mellom rett og galt. Jeg gir ham inn så øra flagrer, og det samler seg fire tilskuere. Etter fem minutter tusler han sur og taus til sitt hjørne og jeg får glatte flir fra gjengen som hiver seg over bilen og losser på tre minutter. Et minutt på halv fire svinger jeg ut.

All right type denne Mao.






Kjære leser/redaktør.


Bruk gjerne historia på papir i kommersiell hensikt, men kontakt meg først for avtale. Jeg har tidligere solgt historier og artikler til Lindesnes Avis, Transportmagasinet, Klassekampen, Fædrelandsvennen , Moss Dagblad, Sogn Dagblad og Trondhjemsavisa.


Vil du lese flere Historier fra Motorveien?
Hilsen Geir