Spar femtenhundre kroner, bruk en time lenger og få et minne for livet...
MONT CENIS.

Av Geir Sundet
Fra Frankrike til Italia går det en rekke veier, og gjennom historias løp har menneskene trengt seg over alpene og funnet veier lik småbekker i vårløsningen. Etter hvert som teknologien har skutt fart er det blitt vanligere og bore seg gjennom, snarere enn å kjøre over fjella. I dag er Mont Blanc tunnellen med sine 13 kilometer, eller Frejus tunnelen det trailersjåførene velger, om man da ikke kjører helt ned til Rivieraen og passerer ved Ventimiglia.
Men det finnes fremdeles andre muligheter. Dersom du har tid. Og er lett nok. Til å oppleve et av de øyeblikkene du kan leve på - i mange, mange år.
Jeg kjenner sitringa i kroppen bare navnet blir nevnt. Mont Cenis. Fjellovergangen som fører traileren opp i fantastiske 2083 meter over havet, til en natur hvor jeg føler jeg må trekke pusten dypt og konsentrert for å få nok luft. Og det skyldes ikke den tynne lufta, men fjellmassivene. Mont Cenis, bare ordet setter i gang reaksjoner.
Jeg har med meg ryddegutten, Sven. Vi følger den vanlige hovedveien N6 mot Frejus tunnelen til Modane.
Her må man ta et valg. Rett fram ligger tryggheten i Frejustunnelen, til venstre, nordover, eventyret. Man får en forsmak av hva som venter på servicestasjonen. Trailerne står på rekke og rad, med fjelltopper på over tre tusen meters høyde i bakgrunnen, fjelltopper som er snedekte hele året.
Hvilken vei tror du Napoleon tok da han «med sin hær over Alpene dro»? Sagnet forteller at Napoleon kjørte Mont Cenis, med Hannibal og alle elefantene. Det påståes faktisk at han bygde veien, fra1803 til1810.
Eller er det bare et sagn? Som passer bra for turistnæringa på Mont Cenis? Sikkert er det i alle fall at Phileas Fogg dro via Mont Cenis da han reiste jorda rundt på 80 dager.
Fra London til Suez brukte han sju dager. Tog til Brindisi og båt derfra. Ikke akkurat «just in time» fra våre moderne trailertider.
Fra Shellstasjonen i Modane velger vi eventyret, og følger D 902 til vintersportsparadisene Lanslebourg og Val Cenis, 14oo meter over havet. Her begynner klatringa for alvor. Fra Lanslebourg slynger den ti kilometer lange veien seg opp til veiens høyeste punkt, fantastiske 2083 meter over havet.
Når man begynner oppstigningen fra Val Cenis åpner dalen seg under oss, veien er enkel å kjøre, men det er lett å bli distrahert av naturen. I første rekke fjelltoppene på motsatt side av dalen.
Naturopplevelsen er så heftig at det eneste forsvarlige er å stanse. Vi parkerer halvveis oppe i fjellsida. Så suger vi inntrykk fra orkesterplass. I bunnen av dalen skimtes bebyggelsen i Lanslebourg. På motsatt side 3697 meter høye «La Dent Parrachée», og mot nord skimter vi «Grand Paradiso», det nest høyeste fjellet i regionen, på 4061 meter. Bare slått av Mont Blanc.
Etter en periode hvor tida står stille sliter vi oss løs og klatrer til topps. 2083 meter over havet stanser vi igjen. Det er enda et godt stykke opp til selve Cenis fjellet, dekket av snø og omkranset av skyer en tidlig oktoberdag. Framfor oss ligge Cenis platået, med Hotel de Ronce, som vel må være Europas høyeste trailerkafe? Her treffer vi Claire og Nicole, og Big TruckStop Mama Micheline Coelembier som serverer kaffe og historier.
Den pyramideformede kirken blei oppført på Mont Cenis platået i 1968, samme år som sjøen blei demma opp. Dermed forsvant en gammel skysstasjon fra Napoleons tid under vann.
At vi er på historisk grunn er sikkert. Kapell og kors langs veiene minner om pilgrimmenes ferder til Roma.
Også Karl den Store, franskekongen som levde fra 742, til 814 marsjerte over her med en hær våren 773, 31 år gammel i et forsøk på å erobre Lombardi. Karl delte hæren i to, sendte en del over St. Bernard passet i Sveits, mens den andre delen, der han sjøl var med, krysset Alpene ved Mont Cenis.
Og på fredskonferansen i Potsdam fra 17. Juli til 2. august 1945, fikk franskmenna Mont Cenis (Moncenisio) platået fra italienerne.
For sju år siden kjørte jeg denne veien første gang, også da tom fra Frankrike til Italia. For veien tåler bare 19 tonn. Ned på Italiensk side, til byen Sousa er det sammenhengende utforbakke i tretti kilometer, store deler med 10 og 12% fall. Deler av veien ligner Trollstigen. Og da er nitten tonn totalvekt forståelig. Selv om ryktene ikke bare forteller om Napoleon og elefantene hans, men også engelskmenn som sparte tunnel avgifta på 1500 kroner med fullasta semier og ikke minst, dieseltanker fulle av ufortolla diesel. Det var også før i tida.
Og før i tida på landeveien, det er som kjent forrige uke og enda tidligere...



Kjære leser/redaktør.
Bruk gjerne historia på papir i kommersiell hensikt, men kontakt meg først for avtale. Jeg har tidligere solgt historier og artikler til Lindesnes Avis, Transportmagasinet, Klassekampen, Fædrelandsvennen , Moss Dagblad, Sogn Dagblad og Trondhjemsavisa.
Vil du lese flere Historier fra Motorveien?
Hilsen Geir