The Highway is alive tonight

 
 
 
av Geir Sundet
 
  En Strammer Max, ei lita spetzi og ei stor kanne kaffe. Sein frokost på DKV Truck Stoppen på Grosse Mackenstedt, like vest for Bremen, langs eneren. Jeg er nesten aleine i den store kafeen.

 
 


På parkplassen utenfor de regntunge vinduene står førti - femti trailere, med eller uten trekkvogner. Jeg ser Børje Jönsson fra Helsingborg, en av de få svensk registrerte bilene han ikke har flagga ut fra EU Sverige. Svensk sjåfør? Jeg ser ingen. En tyskregistrert 142 med gul ERT tralle. Bak den skimtes rompa på en tanktrailer og orda «Internationaal Transportbedrijf Rotterdam».

Bakenfor parkplassen reiser Bauhaus Roller seg - der Möbel - Discounter, og til venstre for det skimtes Autohaus Stolle mellom lautrærne. De tunge laukronene duver i vinden og dekker delvis taksteina på bolighusa bakenfor. Lengst til venstre i synsfeltet firmaet til J. Wehrenberg i en lav, hvit murbygning med Fahrzeuglackierzentrum og Karosseri... Resten av ordet er gjemt bak ei ny løvkrone.

Gjennom vinduene på andre sida av kafeen ser jeg trafikken flyte forbi i en endeløs strøm. Samfunnets blodårer, infrastrukturen, som jeg er utestengt fra for øyeblikket.

For jeg blei tatt av purken i natt. Helligdagsforbud. Kapellbil. 105 D mark i bot.
-«Morgen abend 22 uhr».
Beslagleggelse av fraktpapirer og pass.

-«På hjemvei»?
-«Mmmm».
-«Deine frau muss warten».
-«Ja, og barna. Vi hadde bestilt hotell i Hirtshals i helga for å være sammen på fotballturnering».
-«Scheisse, aber ordnung muss sein» - sa Politimannen.

Jeg kunne klart finalekampen til yngstemann dersom jeg ikke var blitt tatt.
Så jeg får en ufrivillig lang dag til å hvile ut, komme til krefter igjen.
En lang dag til å vaske frontruta og tørke støv, og til å skifte lyspæra som er gåen på traileren.
En lange dag med rastløsheten sitrende i kroppen - eller en tom følelse av å kaste bort livet.
En lange dager til å til å sløve, tenke gjennom det hele, lese bøker...

Opp gjennom Tyskland, på vei hjem fra forrige Italia tur hørte jeg radiokåseri på Antenne Bayern om Bruce Springsteen og Tom Joad, romanfiguren fra Vredens druer av John Steinbeck som Springsteen har lagd CD om.

Hjemme i Norge så jeg filmen om Jimmy Hoffa og Teamsters som guttungen hadde tatt opp på video. Med Jack Nicolsen som Hoffa og Danny De Vito som hans høyre hånd.

Og så skreiv jeg til Teamsters via Internett - og fikk svar. Dear Brother Sundet - in solidarity, the International Brotherhood of Teamsters. Titta på Internettsida deres gjorde jeg også. Og der fant jeg på ny Bruce og Tom Joad. The Boss hadde nylig holdt konsert hvor inntekta gikk til en streik Teamsters har hatt gående i Detroit siden juli 1995!

Jeg rakk så vidt å låne Vredens Druer på Biblioteket før jeg reiste ut.

Så denne lange pinsedagen leser jeg om Tom Joad - om søstera Saronsrose, om mor og onkel John, om predikanten Jim Casy som blir slått i hjel når han ikke lenger vil prate om himmelen, men kjempe for bedre forhold for fattigfolk på jorda. Jeg leser om småbrukerfamilen som emigrerte til California under den store depresjonen. Og Steinbeck tar meg med i lastebilen til familen Joad langs route 66 så jeg føler dumpene i veien på den lange turen mot California. Gjennom støvet og fattigdommen, gjennom den kyniske volden fra jordeiera og gjennom samholdet i regjeringscampen. De blir utskjelt som Okies, fra Oklahoma.

Steinbeck skjærer med uhyggelig klarhet inn i folks hjerter og hjerner, han veit hva det er å jobbe, og han kan å skrive.

Og bak det hele hører jeg den rustne stemmen til Springsteen:

Now Tom said «Mom, werever there’s a cop
beating’ a guy
Wherever a hungry newborn baby cries
Where there’s a fight ‘gainst the blood and hatred
in the air
Look for me Mom I’ll be there».

Det løfter, det gir varme og klarhet. Det hjelper å se utover - se bakover for så å se framover - langt, langt vekk fra første pinsedags regnvær på DKV Truck Stoppen på Grosse Mackenstedt.

«Wherever theres people
fighting to be free
look in their eyes ma
and you will se me»!

Lengst oppe i motsatt hjørne på parkplassen blir jeg plutselig var øst - europeerne. Med sine primuser og sine østpenger besøker ikke de kafeen. De klumper seg sammen i bilene sine - i regnskodda. Die Ossies.

«The highway is alive tonight
Where it’s headed everybody knows
I’m sittin’ down here in the campfire light
Waitin’ on the ghost of Tom Joad».


(Dikt fra «The Ghost of Tom Joad», av Bruce Springsteen).

 
 


Kjære leser/redaktør.


Bruk gjerne historia på papir i kommersiell hensikt, men kontakt meg først for avtale. Jeg har tidligere solgt historier og artikler til Lindesnes Avis, Transportmagasinet, Klassekampen, Fædrelandsvennen , Moss Dagblad, Sogn Dagblad og Trondhjemsavisa.


Vil du lese flere Historier fra Motorveien?
Hilsen Geir