OM MOTSIGELSEN


August 1937



Kamerat Mao Tsetung skreiv denne artikkelen om filosofi etter at han hadde skrevet «Om
praksis"
. Artiklene hadde samme mål, nemlig å overvinne de alvorlige dogmatiske feilene
som fans i partiet på den tida. "Om motsigelsen" blei opprinnelig lagt fram i form av fore-
lesninger på den anti japanske militære og politiske høgskolen i Yenan, og forfatteren
gikk gjennom artikkelen før den blei gitt ut i Verker i utvalg.

Loven om motsigelser i ting, det vil si loven mot motsetningenes enhet,
er den grunnleggende loven i den materialistiske dialektikken. Lenin sa
at «i egentlig forstand er dialektikken studiet av motsigelsen i sjølve tin-
genes vesen». (1) Lenin kalte ofte denne loven det viktigste i dialektikken,
han kalte den også kjernepunktet i dialektikken. (2) Når vi studerer denne
loven, er vi derfor nødt til å komme inn på ei rekke ulike spørsmål, ei
rekke filosofiske problemer. Dersom vi kan få klarhet i alle disse proble-
mene, vil vi komme fram til grunnleggende forståelse av den materia-
listiske dialektikken. Problemene er : De to verdensanskuelsene, det all-
menngyldige ved motsigelsen, det særegne ved motsigelsen, hovedmotsi-
gelsen og hovedsida i motsigelsen, identiteten og kampen mellom sidene
i en motsigelse og antagonismens plass i motsigelsen.
Den kritikken som filosofiske kretser i Sovjet har retta mot idealis-
men til Deborin-skolen (3) de siste åra, har vakt stor interesse hos oss.
Idealismen til Deborin har hatt svært skadelig innflytelse på det kinesi-
ske kommunistpartiet. Det er uråd å hevde at den dogmatiske tenkninga
i partiet vårt ikke har noen sammenheng med metoden til denne skolen.
Når vi nå skal gjøre en undersøkelse av filosofien, må vi derfor ha som
hovedmål å utrydde dogmatisk tenkning.

MAO TSETUNG s.2

1. DE TO VERDENSANSKUELSENE

I hele kunnskapshistoria til menneskeheten har det forekommet to opp-
fatninger av lovene for hvordan verden utvikler seg, den metafysiske
oppfatninga og den dialektiske. De utgjør to motsatte verdensanskuel-
ser. Lenin sa:

De to grunnleggende (eller de to mulige? eller de to som er å finne
i historia?) oppfatningene av utvikling (evolusjon) er: utvikling
som minsking og økning, som gjentakelse, og utvikling som en en-
het av motsetninger (delinga av en enhet i motsetninger som ute-
lukker hverandre og det gjensidige forholdet mellom motsetnin-
gene). (4)

Her snakker Lenin om de to forskjellige verdensanskuelsene.
I Kina er hsuan-hsueh et annet navn på metafysikk. Denne tenkemå-
ten er knytta uløselig sammen med den idealistiske verdensanskuelsen.
Denne tenkemåten dominerte den menneskelige tenkninga i en lang pe-
riode, både i Kina og Europa. I Europa var materialismen til borgerska-
pet også metafysisk i borgerskapets første dager. Etterhvert nådde sam-
funnsøkonomien i mange europeiske land fram til stadiet med høyt ut-
vikla kapitalisme. Produktivkreftene, klassekampen og vitenskapene
nådde et utviklingsnivå uten like i historia. Industriproletariatet blei den
største drivkrafta i den historiske utviklinga. Dette gjorde at den marx-
istiske, dialektisk-materialistiske verdensanskuelsen blei til. Som mot-
stykke til den materialistiske dialektikken oppsto så den vulgære evolu-
sjonismen i borgerskapet, i tillegg til den åpent og utilslørt reaksjonære
idealismen.
Den metafysiske eller vulgær-evolusjonistiske verdensanskuelsen ser
tingene som isolerte og statiske, den ser ensidig på dem. Den ser alle ting
i verden, og alle former og arter, som uforanderlige og isolerte fra hver-
andre i all evighet. Den eneste mulige forma for forandring er økning el-
ler minsking i kvantitet eller forflytning i rommet. Dessuten ligger ikke
årsaka til slik økning og minsking eller forflytning i rommet i tingene
sjøl, men utafor dem, det vil si at drivkrafta kommer utafra. Metafysi-
kerne mener at alle de forskjellige tingene i verden og alle egenskapene
deres har vært de samme helt fra de først blei til. Alle seinere forandrin-

Om MOTSIGELSEN s.3

ger har rett og slett vært kvantitativ økning eller minsking. De påstår at
en ting bare kan gjenta seg sjøl som samme tingen og ikke forandre seg
til noe annet. De mener at en kan finne kapitalistisk utbytting, kapitalis-
tisk konkurranse, den individualistiske ideologien som hører til i det
kapitalistiske samfunnet osv. i det gamle slavesamfunnet, eller til og
med i det primitive samfunnet, og at dette kommer til å finnes uendra til
alle tider. De sier at årsakene til utviklinga av samfunnet fins i vilkår
utafor samfunnet, som geografi og klima. De leiter utafor tingen og på
en overforenkla måte etter årsakene til at en ting utvikler seg, og de avvi-
ser den materialistiske dialektikkens teori, som hevder at utvikling opp-
står på grunn av motsigelsene i tingen. Derfor kan de verken forklare at
det fins utallige kvalitativt forskjellige ting eller at en kvalitet endrer seg
til en annen. I Europa fans denne tenkemåten som mekanisk materialis-
me i det 17. og 18. hundreåret og som vulgær evolusjonisme på slutten
av det 19. og begynnelsen av det 20. hundreåret. I Kina kom den metafy-
siske tenkninga til uttrykk i utsagnet « Himmelen forandrer seg ikke, og
ikke Tao heller» (5), og den fikk støtte fra de råtne føydale herskerklassene
i lange tider. Mekanisk materialisme og vulgær evolusjonisme er innført
fra Europa i løpet av de siste hundre åra, og får støtte fra borgerskapet.
I motsetning til den metafysiske verdensanskuelsen hevder den
dialektisk-materialistiske verdensanskuelsen at når vi skal finne ut hvor-
dan en ting utvikler seg, må vi ta utgangspunkt i det indre innholdet i
tingen, og i forholdet mellom den og andre ting. Vi må med andre ord se
på utviklinga av tingene som den indre og nødvendige sjølbevegelsen de-
res. Samtidig står alle ting i bevegelse i samband med tingene rundt seg,
påvirker dem og blir påvirka av dem. Den grunnleggende årsaka til at en
ting utvikler seg, ligger i tingen sjøl og ikke utafor den. Den ligger i det
at det fins motsigelser i tingen. Det fins indre motsigelser i hver eneste
ting, og det er det som får den til å bevege og utvikle seg. Det at det fins
motsigelser i tingen er den grunnleggende årsaka til at den utvikler seg,
mens sambandet og den gjensidige påvirkninga med andre ting er under-
ordna årsaker. Den materialisliske dialektikken går altså energisk mot
teorien om ytre årsaker eller ytre drivkrefter, som den metafysiske me-
kaniske materialismen og vulgær-evolusjonismen setter fram. Det er
opplagt at reint ytre årsaker bare kan føre til mekanisk bevegelse, det vil
si til endringer i omfang eller kvantitet. Dette kan ikke forklare hvorfor
tingene skiller seg fra hverandre kvalitativt på tusen måter, og hvorfor
en ting forandrer seg til en annen. Og til og med reint mekanisk beveget-


Om MOTSIGELSEN s.4

se, som blir utløst av ei ytre kraft, blir satt i verk gjennom at det fins in-
dre motsigelser i tingen. Når planter og dyr rett og slett vokser, det vil si
utvikler seg kvantitativt, kommer det i hovedsak av de indre motsigelse-
ne som fins i dem. På samme vis er det i hovedsak ikke ytre, men indre
årsaker som ligger til grunn for at samfunnet utvikler seg. Land med nes-
ten samme geografiske og klimatiske vilkår utvikler seg svært forskjel-
lig og ujamt. Dessuten kan det skje store samfunnsmessige forandringer
i ett og samme land uten at geografien og klimaet endrer seg. Det impe-
rialistiske Russland forandra seg til det sosialistiske Sovjetunionen, og
det føydale Japan, som hadde stengt dørene til omverdenen, forandra
seg til det imperialistiske Japan, sjøl om det ikke hadde skjedd noen
forandringer i geografien og klimaet i noen av landa. I Kina, der føyda-
lismen herska i lang tid, har det skjedd store forandringer de siste hun-
dre åra, og nå forandrer landet seg i retning av et nytt Kina som er fri-
gjort og fritt. Likevel har det ikke skjedd noen forandringer i klimaet el-
ler geografien i landet. Det skjer forandringer i geografien og klimaet på
jorda som helhet og på hver del av den, men de er små sammenlikna
med forandringer i samfunnet. Det tar titusener av år før geografiske og
klimatiske forandringer blir merkbare, mens samfunnet endrer seg på
tusen, hundre eller ti år, ja i revolusjonstider til og med på et par år eller
måneder. Ifølge den materialistiske dialektikken skyldes forandringer i
naturen hovedsakelig at de indre motsigelsene i naturen utvikler seg.
Forandringer i samfunnet skyldes i hovedsak at de indre motsigelsene i
samfunnet utvikler seg, det vil si motsigelsen mellom produktivkreftene
og produksjonsforholda, motsigelsen mellom klassene og motsigelsen
mellom det gamle og det nye. Disse motsigelsene utvikler seg, og det er
dette som driver samfunnet framover og gir støtet til at det gamle sam-
funnet blir erstatta av det nye. Utelukker den materialistiske dialektik-
ken ytre årsaker? Slett ikke. Den hevder at ytre årsaker er vilkår for for-
andring, at indre årsaker er grunnlag for forandring og at ytre årsaker
virker gjennom indre årsaker. Ved en bestemt temperatur forandres et
egg til en kylling, men ingen temperatur kan forandre en stein til en kyl-
ting, for egget og steinen har forskjellig grunnlag. Folk i ulike land på-
virker hverandre hele tida. I kapitalismens epoke, og særlig i imperialis-
mens og den proletariske revolusjonens epoke, virker de ulike landa
umåtelig sterkt inn på hverandre på det politiske, økonomiske og kultu-
rette området, og de etterlater seg svært kraftige inntrykk. Den sosialis-
tiske Oktoberrevolusjonen innleda en ny epoke både i verdenshistoria

Om MOTSIGELSEN s.5

og i russisk historie. Den påvirka de indre forandringene i andre land i
verden. Den påvirka også de indre forandringene i Kina, og det på en
særlig djuptgripende måte. Men disse forandringene virka gjennom de
indre utviklingslovene for disse landa, Kina medrekna. I krig seirer den
ene hæren, og den andre blir slått. Både seier og nederlag blir avgjort av
indre årsaker. Den ene hæren seirer enten fordi den er sterk eller fordi
den har dyktig ledelse, den andre blir slått enten fordi den er svak eller
fordi den har dårlig ledelse. Ytre årsaker virker gjennom indre årsaker.
Da proletariatet lei nederlag for storborgerskapet i Kina i 1927, var årsa-
ka den opportunismen som fans i det kinesiske proletariatet (innafor det
kinesiske kommunistpartiet). Da vi hadde gjort ende på denne opportu-
nismen, fikk den kinesiske revolusjonen et nytt oppsving. Seinere ga
fienden igjen den kinesiske revolusjonen alvorlige tilbakeslag, denne
gangen fordi det hadde vokst fram eventyrpolitiske tendenser innafor
partiet vårt. Da vi gjorde ende på denne eventyrpolitikken, opplevde vi
igjen et oppsving for saka vår. Som vi ser må et politisk parti bygge på ei
riktig politisk linje og en fast organisasjon for å lede revolusjonen til
seier .
Både i Kina og i Europa oppsto den dialektiske verdensanskuelsen i
oldtida. Men dialektikken i oldtida var temmelig spontan og primitiv.
Under de samfunnsmessige og historiske vilkåra som rådde da, kunne
den ikke bli et teoretisk system ennå. Derfor kunne denne dialektikken
heller ikke forklare verden fullt ut, og den blei fortrengt av metafysik-
ken. Den berømte tyske filosofen Hegel, som levde på slutten av det 18.
og begynnelsen av det 19. hundreåret, ga svært viktige bidrag til dialek-
tikken, men dialektikken hans var idealistisk. Marx og Engels, de store
forkjemperne for den proletariske bevegelsen, sammenfatta de positive
resultatene i kunnskapshistoria til menneskeheten og tok særlig opp det
som var fornuftig i Hegels dialektikk, men på en kritisk måte. De skapte
den store teorien om den dialektiske og historiske materialismen. Først
da skjedde det en enestående revolusjon i kunnskapshistoria til mennes-
keheten. Denne teorien blei utvikla videre av Lenin og Stalin. Straks den
spredde seg til Kina, førte den til veldige endringer i den kinesiske tanke-
verdenen.
Den dialektiske verdensanskuelsen lærer oss først og fremst hvordan
vi skal studere og analysere motsetningenes bevegelse i ulike ting, og
hvordan vi skal finne metoder for å løse motsigelser på grunnlag av en


Om MOTSIGELSEN s.6

slik analyse. Derfor er det svært viktig at vi forstår loven om motsigelser
i ting konkret.

II. DET ALLMENNGYLDIGE VED MOTSIGELSEN

For å lette framstillinga skal jeg først ta for meg det allmenngyldige ved
motsigelsen, og så gå over til det særegne ved motsigelsen. Grunnen er
at det allmenngyldige ved motsigelsen kan forklares mer kortfatta. for
det har vært anerkjent i vide kretser helt sia Marx, Engels, Lenin og Sta-
1in - de store mennene som skapte marxismen og førte den videre - ut-
arbeidde den dialektisk-materialistiske verdensanskuelsen. De brukte
den materialistiske dialektikken med enestående framgang til å analyse-
re mange sider ved menneskehetens og naturens historie, og til å foran-
dre mange sider ved samfunnet og naturen (for eksempel i Sovjetunio-
nen). Det særegne ved motsigelsen er det derimot mange kamerater som
ikke skjønner godt ennå, særlig gjelder dette dogmatikerne. De forstår
ikke at det allmenngyldige ved motsigelsen nettopp ligger i at motsigel-
sen er særegen. De - forstår heller ikke hvor viktig det er å studere det
særegne ved motsigelsene i de konkrete tingene vi står overfor, som rett-
leiing for revolusjonær praksis. Derfor er det grunn til å understreke
hvor viktig det er å studere det særegne ved motsigelsen og forklare det
utførlig. Når vi analyserer loven om motsigelser i ting, skal vi derfor
først analysere det allmenngyldige ved motsigelsen. Så skal vi legge
særlig vekt på å analysere det særegne ved motsigelsen, og til slutt vende
tilbake til det allmenngyldige ved motsigelsen.
Det allmenngyldige eller absolutte ved motsigelsen har ei tosidig be-
tydning. Den ene er at det fins motsigelser i utviklingsprosessen til alle
ting, og den andre er at det fins en bevegelse av motsetninger i utvik-
lingsprosessen til hver eneste ting fra begynnelse til slutt.
Engels sa: «Bevegelse er i seg sjøl en motsigelse.)) (6) Lenin definerte lo-
ven om motsetningenes enhet som «å forstå (oppdage) at det fins mot-
stridende, motsatte tendenser som utelukker hverandre gjensidig i alle
ting og prosesser i naturen (medrekna bevisstheten og samfunnet)».(7) Er
disse tankene riktige? Ja, det er de. Den gjensidige avhengigheten mel-
lom de motstridende sidene som fins i alle ting, og kampen mellom dem,
bestemmer livet til alle ting og driver dem til å utvikle seg framover. Det

Om MOTSIGELSEN s.7

fins ikke noe som ikke inneholder motsigelser, uten motsigelser ville ik-
ke noe være til.
Motsigelser er grunnlaget for de enkle formene for bevegelse (for ek-
sempel mekanisk bevegelse) og i enda større grad for de kompliserte for-
mene for bevegelse.
Slik forklarte Engels at motsigelsen er allmenngyldig :

Om enkel mekanisk forflytning i rommet inneholder en motsigel-
se, gjelder dette i enda større grad for de høyere formene for ma-
teriens bevegelse, og særlig for organisk liv og hvordan det utvik-
ler seg ... liv består nettopp og først og fremst i dette - at en
skapning i hvert øyeblikk er det samme og likevel noe annet. Der-
for er livet også en motsigelse. Denne motsigelsen fins i alle ting
og prosesser, og den oppstår og løser seg sjøl hele tida. Fra det
øyeblikket motsigelsen tar slutt, er det slutt på livet også, og dø-
den inntrer. Vi så også at vi ikke kan slippe unna motsigelser inna-
for tenkninga heller. For eksempel er det slik at menneskene har i
seg ubegrensa evne til å tilegne seg kunnskap. Men denne evna
fins i virkeligheten bare hos mennesker som er begrensa av ytre
forhold og har begrensa innsikt - Denne motsigelsen løser seg i det
som - i det minste i praksis, for oss - er ei endeløs rekke med
slektledd i uendelig frammarsj.
... ett av grunnprinsippene i høyere matematikk er den motsi-
gelsen at under visse omstendigheter kan rette linjer og kurver væ-
re det samme ...
Men sjøl i den lavere matematikken vrimler det av motsigelser. (8)

Lenin illustrerte det allmenngyldige ved motsigelsen slik :

Imatematikken: + og -. Differensial og integral.
I mekanikken: Aksjon og reaksjon.
I fysikken: Positiv og negativ elektrisitet.
I kjemien: Sammenbinding og atskillelse* av atomer
I samfunnsvitenskapen: Klassekampen.(9)

I krig er angrep og forsvar, framrykking og tilbaketrekking, seier og

* Atskillelse - det samme som dissosiasjon. dvs, deling av molekyler.- Red


Om MOTSIGELSEN s.8

nederlag alt sammen ting som står i gjensidig motsetning til hverandre.
Det ene kan ikke eksistere uten det andre. De to sidene kjemper mot
hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre på samme tid. Det er
dette som utgjør helheten i en krig, som driver den til å utvikle seg fram-
over og løser problemene i den.
Vi må se på alle forskjeller i menneskenes begreper som gjenspeilinger
av objektive motsigelser. Objektive motsigelser gjenspeiler seg i subjek-
tiv tenkning, og denne prosessen er begrepenes bevegelse gjennom mot-
sigelser. Den driver tenkninga til å utvikle seg framover og løser proble-
mer i tenkninga til menneskene uten stans.
Innafor partiet er det hele tida motsetning og kamp mellom ideer av
ulike slag. Dette er ei gjenspeiling i partiet av motsigelsene mellom klas-
sene og mellom det nye og det gamle i samfunnet. Dersom det ikke fans
motsigelser i partiet og ideologiske kamper for å løse dem ville partiets
liv ta slutt.
Dermed er det alt klart at det fins motsigelser overalt og i alle proses-
ser - både i enkle og kompliserte former for bevegelse, både i den ob-
jektive verden og i tenkninga til menneskene. Men er det motsigelser i
begynnelsesstadiet av hver prosess også? Er det en bevegelse av motset-
ninger fra begynnelse til slutt i utviklingsprosessen til hver eneste ting?
Som vi kan se av de artiklene der sovjetiske filosofer kritiserer
Deborin-skolen, hevder denne skolen at det ikke fins motsigelser i be-
gynnelsen av en prosess, men først når den har utvikla seg til et bestemt
stadium. Dersom dette var tilfelle, ville det være ei ytre, og ikke ei indre
årsak til at prosessen utvikla seg før dette stadiet. Deborin vender altså
tilbake til metafysiske teorier om ytre og mekaniske årsaker. Når
Deborin-skolen analyserer konkrete problemer ut fra dette standpunk-
tet, ser den bare forskjeller mellom kulakkene og bondemassene i Sov-
jetunionen, men ingen motsigelser. Den er altså enig med Bukharin.(10)
Når denne skolen analyserer den franske revolusjonen, hevder den på
samme vis at før revolusjonen fans det bare forskjeller, men ingen mot-
sigelser, innafor tredjestanden, som besto av arbeiderne, bøndene og
borgerskapet. Disse synspunktene til Deborin-skolen er anti-
marxistiske. Denne skolen forstår ikke at alle forskjeller inneholder
motsigelser, at forskjell i seg sjøl er motsigelse. Motsigelsen mellom ar-
beid og kapital har eksistert helt sia proletariatet og borgerskapet opp-
sto, men i begynnelsen hadde ikke motsigelsen tilspissa seg ennå. Sjøl
under samfunnsforholda i Sovjetunionen er det en forskjell mellom ar-

Om MOTSIGELSEN s.9

beidere og bønder. Sjølve denne forskjellen er en motsigelse, sjøl om
den ikke kommer til å bli så skjerpa at den blir antagonistisk eller tar
form av klassekamp, i motsetning til motsigelsen mellom arbeid og ka-
pital. I løpet av den sosialistiske oppbygginga har arbeiderne og bønde-
ne oppretta et fast forbund, og de løser denne motsigelsen steg for steg i
utviklingsprosessen fra sosialisme til kommunisme. Det er et spørsmål
om forskjellige slags motsigelser, ikke om det fins eller ikke fins motsi-
gelser. Motsigelsen er allmenngyldig og absolutt, den er til stede i utvik-
lingsprosessen til alle ting, og gjennomsyrer hver prosess fra begynnelse
til slutt.
Hva mener vi med at det oppstår en ny prosess? Den gamle enheten,
med de motsetningene den består av, viker plassen for en ny enhet med
nye motsetninger. Da oppstår det en ny prosess som erstatter den gamle.
Den gamle prosessen tar slutt, og den nye begynner. Den nye prosessen
inneholder nye motsigelser og begynner si egen historie med utvikling av
motsigelser.
Lenin peker på at Marx, i Kapitalen, har gjort en mønstergyldig ana-
lyse av denne bevegelsen av motsetninger som løper gjennom tingenes
utviklingsprosess fra begynnelse til slutt. Det er denne metoden vi må
bruke når vi studerer hvordan alle ting utvikler seg. Også Lenin brukte
denne metoden riktig og holdt fast ved den i alt han skreiv.

I Kapitalen analyserer Marx først det enkleste, vanligste og mest
grunnleggende, det mest utbredte og dagligdagse forholdet i det
borgerlige (vare-)samfunnet, et forhold vi støter på milliarder av
ganger, nemlig varebyttet. I denne svært enkle saka (i denne «cel-
la» av det borgerlige samfunnet) avdekker analysen alle motsigel-
sene (eller kimen til alle motsigelsene) i det moderne samfunnet.
Framstillinga videre viser oss utviklinga (både vekst og bevegelse)
av disse motsigelsene og dette samfunnet i (summen) av sam-
funnets enkelte deler, fra begynnelse til slutt.

Lenin la til : «Slik må også metoden være allment for å framstille (eller
studere) dialektikken.» (11)
Kinesiske kommunister må lære seg denne metoden. Først da kom-
mer de til å klare å analysere den kinesiske revolusjonens historie og
hvordan situasjonen er nå, og slutte seg til hva som blir framtida for
revolusjonen.


Om MOTSIGELSEN s.10

III. DET SÆREGNE VED MOTSIGELSEN

Det fins motsigelser i utviklingsprosessen til alle ting. De gjennomsyrer
utviklingsprosessen til hver ting fra begynnelse til slutt. Dette er det all-
menngyldige og absolutte ved motsigelsen. Dette har vi drøfta allerede.
La oss nå drøfte det Særegne og relative ved motsigelsen.
Dette problemet må vi studere på flere plan.
For det første er motsigelsen Særegen i hver av materiens bevegelses-
former. Den kunnskapen menneskene har om materien, er kunnskap
om materiens bevegelsesformer. Det fins nemlig ikke noe annet i verden
enn materie i bevegelse, og denne bevegelsen må ta visse former. Når vi
ser på hver av materiens bevegelsesformer, må vi merke oss det de har
felles med andre bevegelsesformer. Men særlig viktig og nødvendig er
det at vi merker oss det som er Særegent for hver av materiens beveget-
sesformer, det vil si den kvalitative forskjellen mellom denne bevegelses-
forma og andre former, for det er grunnlaget for kunnskapen vår om en
ting. Først når vi har gjort det, kan vi skille mellom ting. Hver beveget-
sesform inneholder sin egen Særegne motsigelse. Denne Særegne motsi-
gelsen er tingens Særegne vesen, som skiller den fra andre ting. Det er
den indre årsaka til, eller - som vi kan kalle det - grunnlaget for at det
fins så kolossalt mange ulike ting i verden. Det fins mange former for
bevegelse i naturen - mekanisk bevegelse, lyd' lys, varme, elektrisitet,
atskillelse, sammenbinding osv. Alle disse formene er gjensidig avhengi-
ge av hverandre, men hver av dem er egentlig forskjellig fra de andre.
Det særegne ved hver bevegelsesform er bestemt av den Særegne motsi-
gelsen som denne forma inneholder. Dette gjelder ikke bare for naturen.
men også for samfunnsmessige og ideologiske foreleelser. Hver sam-
funnsform, hver form for ideologi, har sin særegne motsigelse og sitt
Særegne vesen.
Grunnlaget for å skille mellom de ulike vitenskapene er nettopp de
Særegne motsigelsene som fins i forskningsobjektene. Den motsigelsen
som Særkjenner en bestemt slags ting, er altså forskningsobjektet for ei
særskilt vitenskapsgrein. For eksempel: positive og negative tall i mate-
matikken, aksjon og reaksjon i mekanikken, positiv og negativ elektrisi-
tet i fysikken, atskillelse og sammenbinding i kjemien, produktivkrefter
og produksjonsforhold, klasser og kla~sekamp i samfunnsvitenskapen.
angrep og forsvar i militærteorien, idealisme og materialisme, metafy-

Om MOTSIGELSEN s.11

sikk og dialektikk i filosofien, osv. - alt dette er forskningsobjekter for
ulike greiner av vitenskapen nettopp fordi hver vitenskapsgrein har sin
særegne motsigelse og sitt Særegne vesen. Dersom vi ikke forstår det all-
menngyldige ved motsigelsen, er det sjølsagt ikke mulig å oppdage den
allmenne årsaka eller det allmenne grunnlaget for at tingene beveger el-
ler utvikler seg. Men dersom vi ikke studerer det Særegne ved motsigel-
sen, er det sjølsagt ikke mulig å bestemme det Særegne ved en ting, det
som skiller den fra andre ting. Det er heller ikke mulig å oppdage den
særegne årsaka eller det Særegne grunnlaget for at en ting beveger eller
utvikler seg, skille en ting fra en annen eller trekke grensene mellom de
ulike forskningsfeltene. .
Når det gjelder rekkefølge, så utvikler menneskenes kunnskap seg all-
tid litt etter litt fra kunnskap om Særegne enkeltting til kunnskap om
ting allment. Først når mennesket kjenner det Særegne ved mange for-
skjellige ting. kan det gå videre til å generalisere og forstå hva som er fel-
les for tingene. Når menneskene har fått kunnskap om det som er felles
for tingene, bruker de det som rettleiing og går videre til å studere ulike
konkrete ting som ikke er blitt studert ennå, eller ikke studert grundig,
og til å oppdage det Særegne ved hver av disse tingene. Bare slik kan
menneskene utfylle. berike og utvikle kunnskapen sin om det som er fel-
les for tingene, og hindre at slik kunnskap visner bort eller stivner til.
Dette er de to erkjennelsesprosessene - den ene går fra det Særegne til
det allmenne og den andre fra det allmenne til det Særegne. Erkjennel-
sen går altså i sykluser, og (så lenge en holder seg strengt til den viten-
skapelige metoden) hver syklus fører den menneskelige kunnskapen et
steg høyere og gjør den på det viset djupere og djupere. Den feilen dog-
matikerne våre gjør i dette spørsmålet, er på den ene sida at de ikke for-
står at vi må studere det Særegne ved motsigelsen, og forstå hva som er
Særegent for hver enkelt ting, før vi fullt ut kan forstå det allmenngyldi-
ge ved motsigelsen og hva som er felles for tingene. På den andre sida
forstå de ikke at når vi har innsett hva som er felles for tingene, må vi gå
videre og studere konkrete ting som ennå ikke er blitt studert grundig el-
ler som nettopp er oppstått. Dogmatikerne våre er latsabber. De nekter
å gi seg i kast med omhyggelige undersøkelser av konkrete ting. De me-
ner at allmenne sannheter daler ned fra himmelen. De forvandler dem til
reint abstrakte og ufattelige formler, og dermed fornekter de fullstendig
den rekkefølgen som menneskene normalt følger når de kommer fram
til sannheten, og snur opp ned på den. Dogmatikerne forstår ikke sam-


Om MOTSIGELSEN s.12

bandet mellom de to prosessene i erkjennelsen heller - fra det Særegne
til det allmenne og så fra det allmenne til det særegne. De forstår ikke
noe av den marxistiske kunnskapsteorien.
Vi må ikke bare studere den særegne motsigelsen i hvert av de store
systemene av materiens bevegelsesformer og dette systemets vesen, som
blir bestemt av motsigelsene i det. Vi må også studere den Særegne mot-
sigelsen og vesenel til hver prosess på den lange vegen som hver av mate-
riens bevegelsesformer følger når det utvikler seg. I alle former for beve-
gelse er det en kvalitativ forskjell mellom utviklingsprosesser som er vir-
kelige (og ikke innbilte). Når vi studerer må vi legge særlig vekt på dette,
ja vi må ta utgangspunkt i det.
Kvalitativt forskjellige motsigelser kan bare bli løst ved kvalitativt
forskjellige metoder. For eksempel blir motsigelsen mellom proletariatet
og borgerskapet løst ved hjelp av metoden med sosialistisk revolusjon.
Motsigelsen mellom de store folkemassene og det føydale systemet blir
løst ved hjelp av metoden med demokratisk revolusjon. Motsigelsen
mellom koloniene og imperialismen blir løst ved hjelp av metoden med
nasjonal revolusjonær krig. Motsigelsen mellom arbeiderklassen og
bøndene i det sosialistiske samfunnet blir løst ved hjelp av metoden med
kollektivisering og mekanisering i jordbruket. Motsigelser innafor kom-
munistpartiet blir løst ved hjelp av metoden med kritikk og sjølkritikk,
Motsigelsen mellom samfunnet og naturen blir løst ved hjelp av meto-
den med å utvikle produktivkreftene. Prosesser forandrer seg. Gamle
prosesser og gamle motsigelser forsvinner, nye prosesser og nye motsi-
gelser oppstår, og metodene for å løse motsigelser skifter i samsvar med
det. I Russland var det en grunnleggende forskjell mellom den motsigel-
sen som Februarrevolusjonen løste og den motsigelsen som Oktober-
revolusjonen løste, og også mellom de metodene som blei brukt for å lø-
se dem. Prinsippet om å bruke forskjellige metoder for å løse forskjelli-
ge motsigelser er et prinsipp som marxist-leninister må holde seg strengt
til. Dogmatikerne holder seg ikke til dette prinsippet. De forstår ikke at
vilkåra er ulike i forskjellige slags revolusjoner. Derfor forstår de heller
ikke at vi må bruke forskjellige metoder for å løse forskjellige motsigel-
ser. Tvert om, de bruker alltid det de innbiller seg er en uforanderlig for-
mel og anvender den vilkårlig overalt. Dette fører bare til tilbakeslag for
revolusjonen eller lager et sørgelig rot av noe som opprinnelig var gjort
bra.
For å finne fram til det særegne ved motsigelsene sett i sin helhet eller

Om MOTSIGELSEN s.13

i innbyrdes sammenheng med hverandre i en hvilken som helst prosess i
utviklinga av en ting, det vil si for å finne fram til prosessens vesen, må
vi finne fram til det særegne ved de to sidene i alle motsigelsene som
denne prosessen inneholder. Ellers er det umulig å oppdage prosessens
vesen. Dette må vi også legge uhyre stor vekt på når vi studerer.
Det fins ei rekke motsigelser i utviklinga til alle større ting. La oss ta et
eksempel. I den borgerlig-demokratiske revolusjonen i Kina er situasjo-
nen umåtelig innfløkt. Her har vi motsigelsen mellom alle de undertryk-
te klassene i det kinesiske samfunnet og imperialismen, motsigelsen mel-
tom de store folkemassene og føydalismen, motsigelsen mellom proleta-
riatet og borgerskapet, motsigelsen mellom bøndene og småborgerska-
pet i byene på den ene sida og borgerskapet på den andre, motsigelsen
mellom de ulike reaksjonære herskergruppene og så videre. Disse motsi-
gelsene kan ikke behandles på samme vis ettersom hver av dem har sin
særegne karakter. Videre kan ikke de to sidene i hver motsigelse be-
handles på samme vis ettersom hver side har sine egne kjennetegn. Vi
som kjemper for revolusjonen i Kina, må ikke bare forstå det særegne
ved disse motsigelsene i sin helhet, det vil si i sin innbyrdes sammenheng,
men også studere de to sidene i hver motsigelse, for det er den eneste må-
ten å forstå helheten på. Å forstå de to sidene i hver motsigelse betyr å
forstå livilken særskilt stilling hver side inntar. Det betyr å forstå hvor-
dan de to sidene konkret er gjensidig avhengig av hverandre og står i
motsetning til hverandre, og hvilke konkrete metoder som blir brukt i
kampen mellom dem --~når de både er gjensidig avhengig og i motset-
ning til hverandre, og etter at avhengighetsforholdet er brutt. Det er
svært viktig å studere disse problemene. Det var nettopp dette Lenin
mente da han sa at det vesentlige i marxismen, marxismens levende sjel,
er den konkrete analysen av konkrete forhold.IZ Dogmatikerne våre går
mot Lenins lære. De bruker aldri hjernen for å analysere noe konkret,
og i skriftene og talene sine bruker de alltid fraser uten innhold. Slik
skaper de en svært dårlig arbeidsstil i partiet vårt.
Når vi studerer et problem, må vi passe oss godt for å bli subjektive,
ensidige og overflatiske. Å være subjektiv betyr at en ikke ser objektivt
på tingene, det vil si at en ikke ser materialistisk på problemene. Dette
har jeg drøfta i artikkelen min «Om praksis». Å være ensidig betyr at en
ikke ser et problem fra alle sider, at en for eksempel bare forstår Kina og
ikke Japan, bare kommunistpartiet og ikke Kuomintang, bare proleta-
riatet og ikke borgerskapet, bare bøndene og ikke godseierne, bare de


Om MOTSIGELSEN s.14

gunstige vilkåra og ikke de vanskelige, bare fortida og ikke framtida,
bare enkeltdelene og ikke helheten, bare manglene og ikke det vi har
oppnådd, bare anklagerens argumenter og ikke forsvarerens, bare revo-
lusjonært undergrunnsarbeid og ikke åpent revolusjonært arbeid, og så
videre. Kort sagt, det betyr at en ikke forstår kjennetegna ved begge si-
dene i en motsigelse. Det er dette vi mener med å se ensidig på et pro-
blem. Det kan også kalles å se delen, men ikke helheten, eller å ikke se
skogen for bare trær. på denne måten er det umulig å finne metoden for
å løse en motsigelse, det er umulig å utføre oppgavene i revolusjonen. å
gjennomføre oppdrag godt, eller utvikle den ideologiske kampen inna-
for partiet på en riktig måte. Da Sun Wu Tzu drøfta militærteori og sa
«kjenn f.lenden og kjenn deg sjøl, så kan du kjempe hundre slag uten fa-
re for nederlag»'3, snakka han om de to sidene i et slag. Wei Cheng (14) fra
Tang-dynastiet forsto også hvor feilaktig det er å være ensidig da han
sa: «Hører du på begge parter, ser du ting klart. Hører du bare på den
ene parten, famler du i lnørke.»- Men kameratene våre ser ofte ensidig
på problemer, og derfor støter de ofte på uventa hindringer. 1 romanen
Shui Hu Chuan angrep Sung Chiang landsbyen Chu tre ganger. (15) To
ganger lei han nederlag fordi han ikke kjente de lokale forholda og
brukte gal metode. Seinere endra han metoden sin. Først undersøkte
han situasjonen og gjorde seg kjent med virvaret av veger. Så sprengte
han forbundet mellom landsbyene Li, Hu og Chu og sendte mennene si-
ne forkledt inn i fiendens leir for å ligge på tur der. Han brukte altså en
krigslist som likner den som blir skildra i den utenlandske historia om
den trojanske hesten. Tredje gangen vant han. Det fins mange eksemp-
ler på materialistisk dialektikk i Shui Hu Chuan, og episoden med de tre
angrepa på landsbyen Chu er ett av de beste. Lenin sa:

... for at vi virkelig skal kjenne en gjenstand, må vi få overblikk
over, utforske, alle sidene ved den, alle sammenhengene og «for-
midlingene». Dette kommer vi aldri til å klare fullt ut, men kravet
om å være allsidig er et vern mot feil og stivbeinthet.(16)

Vi må huske orda hans. Å være overflatisk betyr at en verken ser på
kjennetegna til en motsigelse i sin helhet eller kjennetegna til hver av si-
dene i motsigelsen. Det betyr at en nekter for at det er nødvendig å tren-
ge djupt inn i en ting og studere kjennetegna til motsigelsen omhyggelig.
lsteden ser en bare på tingen på avstand, og straks en har fått et glimt av

Om MOTSIGELSEN s.15

omrisset i grove trekk, prøver en å løse motsigelsen (svare på et spørs-
mål, avgjøre en strid, utføre et arbeid eller lede en militær operasjon). Å
gjøre ting på denne måten må føre til vansker. Grunnen til at de dogma-
tiske og empiristiske kameratene i Kina har gjort feil, ligger nettopp i at
de ser subjektivistisk, ensidig og overflatisk på ting. Å være ~nsidig og
overflatisk er det samme som å være subjektiv. For alle objektive ting
henger i virkeligheten sammen med hverandre og blir styrt av indre lo-
ver. Men istedenfor å gå i gang med oppgava med å gjenspeile tingene
slik de virkelig er, ser noen bare ensidig eller overflatisk på dem. De
kjenner verken den innbyrdes sammenhengen mellom tingene eller deres
indre lover. Derfor er metoden deres subjektivistisk.
Bevegelsen av motsetninger i en tings utviklingsprosess sett under ett
har sine særegne trekk som vi må merke oss, både når det gjelder hver
av sidene og den innbyrdes sammenhengen mellom dem. Men ikke bare
det. Hvert av stadiene i prosessen har også sine egne særtrekk som vi må
merke oss.
Den grunnleggende motsigelsen i en lings utviklingsprosess og proses-
sens vesen, som blir bestemt av denne grunnleggende motsigelsen, for-
svinner ikke før prosessen er fullført. Men i en langvarig prosess er vil-
kåra vanligvis forskjellige på hvert stadium. Grunnen til det er at sjøl
om karakteren til den grunnleggende motsigelsen i utviklingsprosessen
til en ting og prosessens vesen er uforandra, blir den grunnleggende mot-
sigelsen mer og mer skjerpa ettersom den går fra et stadium til et annet i
den langvarige prosessen. Blant de tallrike større og mindre motsigelse-
ne som blir bestemt eller påvirka av den grunnleggende motsigelsen, er
det dessuten noen som blir skjerpa, noen som blir løst eller dempa mid-
lertidig eller delvis, og en del nye som oppstår. Prosessen er altså delt inn
i stadier. Om folk ikke tar hensyn til disse stadiene i utviklingsprosessen
til en ting, kan de ikke behandle motsigelsene i den riktig.
Da for eksempel frikonkurranse-kapitalismen utvikla seg til imperia-
lisme, skjedde det ikke noen forandring i klassekarakteren til de to klas-
sene som sto i grunnleggende motsetning til hverandre, nemlig proletaria-
tet og borgerskapet, og heller ikke i samfunnets kapitalistiske karakter.
Men motsigelsen mellom disse to klassene blei skjerpa, motsigelsen mel-
tom monopolkapital og ikke-monopolkapital oppsto, motsigelsen mel-
tom kolonimaktene og koloniene blei skjerpa, og motsigelsene mellom
de kapitalistiske landa, som skyldes at de utvikler seg ujamt, kom særlig
skarpt til uttrykk. Dermed oppsto det et særegent stadium i kapitalis-


Om MOTSIGELSEN s.16

men, imperialismens stadium. Leninismen er marxismen i imperialis-
mens og den proletariske revolusjonens epoke nettopp fordi Lenin og
Stalin har forklart disse motsigelsene riktig, og på en riktig måte utfor-
1a den proletariske revolusjonens teori og taktikk for å løse dem.
Ta prosessen med den borgerlig-demokratiske revolusjonen i Kina,
som begynte med revolusjonen i 1911. Også den har flere klart atskilte
stadier. Framfor alt representerer revolusjonen i den perioden den blei
leda av borgerskapet, og revolusjonen i den perioden den blir leda av
proletariatet, to vidt forskjellige historiske stadier. Proletariatets ledelse
har med andre ord endra utseendet til revolusjonen fra grunnen av, den
har ført til ei omgruppering av klassene, gitt støtet til et veldig oppsving i
bonderevolusjonen, gitt revolusjonen mot imperialismen og føydalis-
men en konsekvent karakter, gjort at den demokratiske revolusjonen
kan gå over i den sosialistiske revolusjonen, og så videre. Ikke noe av
dette var mulig i den perioden da revolusjonen blei leda av borgerska-
pet. Sjøl om det ikke har skjedd noen forandring av den grunnleggende
motsigelsens karakter i prosessen som helhet, dvs. i prosessens anti-
imperialistiske, anti-føydale, demokratisk-revolusjonære karakter
(motsetninga til det er en halvkolonial og halvføydal karakter), har
denne prosessen ikke desto mindre gått gjennom flere utviklingsstadier i
løpet av mer enn tjue år. I løpet av denne tida har det skjedd mange sto-
re ting - nederlaget for revolusjonen i 1911, opprettinga av regimet til
krigsherrene i nord, danninga av den første nasjonale enhetsfronten og
revolusjonen i 1924-27, sammenbruddet for enhetsfronten og borger-
skapets desertering til kontrarevolusjonens side, krigene mellom de nye
krigsherrene, jordbruksrevolusjonskrigen, opprettinga av den andre na-
sjonale enhetsfronten og motstandskrigen mot Japan. Disse stadiene er
kjennetegna av slike særtrekk som at visse motsigelser blei skjerpa
(jordbruksrevolusjonskrigen og den japanske invasjonen i de fire pro-
vinsene i nordøst er eksempler på dette), andre motsigelser blei midlerti-
dig eller delvis løst (for eksempel blei krigsherrene i nord knust og vi inn-
dro jorda til godseierne) og andre motsigelser oppsto (for eksempel opp-
sto det konflikter mellom de nye krigsherrene, og godseierne tok tilbake
jorda etter at vi hadde tapt de revolusjonære baseområdene våre i sør).
Når vi studerer det særegne ved motsigelsene på hvert stadium i utvik-
lingsprosessen til en ting, må vi ikke bare granske dem i innbyrdes sam-
menheng eller helhet, men også undersøke de to sidene i hver motsigelse.
La oss for eksempel se på Kuomintang og kommunistpartiet. La oss

Om MOTSIGELSEN s.17

ta den ene sida, Kuomintang. I perioden med den første enhetsfronten
gjennomførte Kuomintang Sun Yat-sens Tre store politiske retningslin-
jer - forbund med Russland, samarbeid med kommunistpartiet og
hjelp til bøndene og arbeiderne. Derfor var Kuomintang revolusjonært
og livskraftig, det var et forbund av ulike klasser i den demokratiske re-
volusjonen. Men etter 1927 forandra Kuomintang seg til si motsetning,
og blei ei reaksjonær blokk av godseiere og storborgere. Etter Sian-
hendinga i desember 1936 begynte ei ny forandring innafor Kuomin-
tang. Den gikk i retning av å gjøre slutt på borgerkrigen og samarbeide
med kommunistpartiet for å gjøre felles motstand mot den japanske im-
perialismen. Slik har særtrekka til Kuomintang vært i de tre stadiene.
Det er sjølsagt mange årsaker til disse særtrekka. La oss nå ta den andre
sida, det kinesiske kommunistpartiet. I perioden med den første enhets-
fronten var det kinesiske kommunistpartiet ennå ungt. Det leda revolu-
sjonen i 1924-27 modig, men forståelsen det hadde av revolusjonens
karakter, op~gaver og metoder avslørte at det var umodent. Derfor
kunne Chen Tu-hsiu-ismen, som dukka opp i den siste delen av revolu-
sjonen, få gjennomslagskraft og føre til at revolusjonen lei nederlag. Et-
ter 1927 leda kommunistpartiet modig jordbruksrevolusjonskrigen og
skapte den revolusjonære hæren og de revolusjonære baseområdene.
Men det gjorde eventyrpolitiske feil som førte til svært store tap både
for hæren og baseområdene. Sia 1935 har partiet retta på disse feilene
og leda den nye enhetsfronten for motstand mot Japan. Denne store
kampen er nå under utvikling. på dette stadiet er kommunistpartiet et
parti som har stått sin prøve i to revolusjoner og skaffa seg en mengde
erfaringer. Slik har særtrekka til det kinesiske kommunistpartiet vært i
de tre stadiene. Det er sjølsagt mange årsaker til disse særtrekka også.
Rvis vi ikke studerer trekka til begge sidene, kan vi ikke forstå del sær-
egne forholdet mellom de to partiene på de ulike stadiene av utviklinga
deres, nemlig at det blei oppretta en enhetsfront, at enhetsfronten brøt
sammen, og at en ny enhetsfront blei oppretta. Noe som er enda mer
grunnleggende når vi skal studere særtrekka til de to partiene, er å un-
dersøke klassegrunnlaget for dem og de motsigelsene som har oppstått i
ulike perioder mellom hvert av partiene og andre krefter som følge av
dette. I den perioden Kuomintang samarbeidde med kommunistpartiet
for første gang, var det for eksempel en motsigelse mellom Kuomintang
og den utenlandske imperialismen, og derfor var Kuomintang anti-
imperialistisk. på den andre sida var det en motsigelse mellom Kuomin-


Om MOTSIGELSEN s.18

tang og de store folkemassene i landet. Sjøl om Kuomintang i ord lovte
det arbeidende folket mange goder, ga det dem i virkeligheten lite eller
ingenting. I den perioden da Kuomintang gjennomførte den anti-
kommunistiske krigen, samarbeidde det med imperialismen og føydalis-
men mot de store folkemassene, og oppheva med et pennestrøk alle ret-
tene folket hadde vunnet i revolusjonen. Dermed blei motsigelsene mel-
tom Kuomintang og massene skjerpa. Nå, i perioden med krigen mot
Japan, er det en motsigelse mellom Kuomintang og den japanske impe-
rialismen, og Kuomintang vil samarbeide med kommunistpartiet. Men
det demper ikke kampen mot kommunistpartiet og folket, og under-
trykker dem like mye som før. Når det gjelder kommunistpartiet, har det
alltid, i alle perioder, stått sammen med de store folkemassene mot
imperialismen og føydalismen. Men nå, i perioden med krigen mot Ja-
pan, har det begynt å føre en moderat politikk overfor Kuomintang og
de føydale kreftene i Kina, fordi Kuomintang har erklært at det er for
motstand mot Japan. Disse omstendighetene har snart ført til forbund
mellom de to partiene og snart til kamp mellom dem. Og sjøl under perio-
dene med forbund har vi hatt en innfløkt situasjon med forbund og
kamp samtidig. Dersom vi ikke studerer særtrekka ved begge sidene i
motsigelsen, blir vi ikke bare ute av stand til å forstå de forholda hvert
av partiene har til de andre kreftene, men også forholda mellom de to
partiene.
Vi ser altså at når vi studerer det særegne ved alle slags motsigelser -
motsigelsen i hver av materiens bevegelsesformer. motsigelsen i hver av
materiens utviklingsprosesser, de to sidene i motsigelsen i hver prosess,
motsigelsen på hvert stadium i en prosess og de to sidene i motsigelsen
på hvert stadium - når vi studerer alle disse Særtrekka ved motsigelse-
ne, må vi ikke være subjektive og vilkårlige, men analysere konkret.
Hvis vi ikke analyserer konkret, kan vi ikke få kunnskap om det særeg-
ne ved noen som helst motsigelse. Vi må alltid huske Lenins ord om
konkret analyse av konkrete forhold.
Marx og Engels var de første som ga oss glimrende eksempler på slik
konkret analyse.
Marx og Engels brukte loven om motsigelser i ting da de studerte den
samfunnshistoriske prosessen. Da oppdaga de motsigelsen mellom pro,
duktivkreftene og produksjonsforholda, de oppdaga motsigelsen mel-
tom de utbyttende og utbytta klassene og den motsigelsen som oppstår
som følge av det, nemlig motsigelsen mellom den økonomiske basisen

Om MOTSIGELSEN s.19

og overbygninga (politikk, ideologi osv.). De oppdaga hvordan disse
motsigelsene er nødt til å føre til ulike slags samfunnsrevolusjoner i ull-
ke slags klassesam funn.
Da Marx brukte denne loven for å studere den økonomiske strukturen
i det kapitalistiske samfunnet, oppdaga han at den grunnleggende mot-
sigelsen i dette samfunnet er motsigelsen mellom at produksjonen er
samfunnsmessig, mens eiendommen er privat. Denne motsigelsen kom-
mer til uttrykk i motsigelsen mellom at produksjonen i de enkelte be-
driftene er organisert, mens det er anarki i produksjonen i samfunnet
som helhet. I forholda mellom klassene viser denne motsigelsen seg som
en motsigelse mellom borgerskapet og proletariatet.
Det fins ufattelig mange ting, og det fins ingen grenser for tingenes ut-
vikling. Derfor blir det som er allmenngyldig i en sammenheng Særegent
i en annen. Omvendt blir det som er særegent i en sammenheng allmenn-
gyldig i en annen. Motsigelsen i del kapitalistiske systemet mellom at
produksjonen er samfunnsmessig og at produksjonsmidlene er privatei-
de, er felles for alle de landa der kapitalismen fins og utvikler seg. For
kapitalismen er dette en allmenngyldig motsigelse. Men denne motsigel-
sen i kapitalismen tilhører bare et bestemt historisk stadium i den all-
menne utviklinga av klassesamfunnet, og ut fra motsigelsen mellom
produktivkreftene og produksjonsforholda i klassesamfunnet som hel-
het, er dette en særegen motsigelse. Men da Marx analyserte det særegne
ved alle disse motsigelsene i det kapitalistiske samfunnet, klargjorde han
det allmenngyldige ved motsigelsen mellom produktivkreftene og pro-
duks~onsforholda i klassesamfunnet i alminnelighet enda djupere, mer
dekkende og mer fullstendig.
Det Særegne er forbundet med det allmenngyldige, og både det all-
menngyldige og det Særegne ved motsigelsen fins i alle ting - det all-
menngyldige fins i det Særegne. Derfor må vi prøve å oppdage både det
særegne og det allmenngyldige og den innbyrdes sammenhengen mellom
dem når vi studerer en ting. Vi må prøve å oppdage hva som er Særegent
og hva som er allmenngyldig og den innbyrdes sammenhengen mellom
dem innafor sjølve tingen, og oppdage de sammenhengene denne tingen
står i til de mange tingene utafor seg. Da Stalin forklarte de historiske
røttene til leninismen i det berømte verket sitt Om leninismens grunnlag,
analyserte han den internasjonale situasjonen som leninismen oppsto i.
Han analyserte de motsigelsene i kapitalismen som nådde høydepunktet
under imperialismen, og viste hvordan disse motsigelsene gjorde den


Om MOTSIGELSEN s.20

proletariske revolusjonen til et spørsmål om øyeblikkelig handling, og
skapte gunstige vilkår for et direkte stormangrep på kapitalismen. Dess-
uten analyserte han grunnene til at Russland blei leninismens vogge, til
at det tsaristiske Russland blei brennpunktet for alle motsigelsene i im-
perialismen og til at det russiske proletariatet kunne bli fortroppen for
det internasjonale revolusjonære proletariatet. Stalin analyserte altså
det allmenngyldige ved motsigelsene i imperialismen, og viste at leninis-
men er marxismen i imperialismens og den proletariske revolusjonens
epoke. Samtidig analyserte han det særegne ved den tsarrussiske impe-
rialismen innafor disse allmenne motsigelsene, og viste hvorfor den pro-
letariske revolusjonens teori og taktikk blei født i Russland. Han viste at
det allmenngyldige ved motsigelsene nettopp ligger i denne særegenhe-
ten. For oss er analysen til Stalin et mønstereksempel på hvordan vi skal
forstå det særegne og det allmenngyldige ved motsigelsene og den inn-
byrdes sammenhengen mellom dem.
Når det gjelder spørsrnålet om hvordan vi skal bruke dialektikken i
studiet av objektive ting, påpeker både Marx og Engels, Lenin og Stalin
alltid at vi ikke må være subjektive eller vilkårlige på noe som helst vis.
Vi må ta utgangspunkt i de konkrete vilkåra som fins i den faktiske ob-
jektive bevegelsen til disse tingene og avdekke de konkrete motsigelsene
i dem, den konkrete stillinga hver av de to sidene i alle motsigelsene inn-
tar og det konkrete sambandet mellom motsigelsene. Dogmatikerne vå-
re har ikke ei slik innstilling når de studerer, og derfor kan de aldri kom-
1e fram til noe riktig. Vi må trekke lærdommer av feilene de gjør og læ-
re oss hvordan vi skal tilegne oss ei slik innstilling, for den er den eneste
riktige når vi studerer.
Forholdet mellom det allmenngyldige og det særegne ved motsigelsen
er forholdet mellom det allmenne og individuelle ved motsigelsen. Det
allmenne ligger i at det fins motsigelser i alle prosesser, og at de gjen-
nomsyrer alle prosesser fra begynnelse til slutt. Bevegelse, ting, proses-
ser, tenkning - alt dette er motsigelser. Å nekte for at det er motsigelser
i ting, er å nekte for alt. Dette er en allmenn sannhet, gyldig til alle tider
og i alle land uten unntak. Det er derfor motsigelsen er allmenn og abso-
lutt. Men det allmenne fins i det individuelle - uten det individuelle vil-
le det ikke være noe allment. Hva ville det bli igjen av det allmenne hvis
alt det individuelle blei fjerna? Det er fordi hver motsigelse er særegen al
det individuelle oppstår. Alt individuelt er betinga og midlertidig, derfor
er det relativt også.

Om MOTSIGELSEN s.21

Denne sannheten om det allmenne og det individuelle, om det abso-
lutte og det relative, er sjølve kjernepunktet i problemet om motsigelser i
ting. Forstår en ikke dette, er det jamgodt med å gi dialektikken på bå-
ten.

IV. HOVEDMOTSIGELSEN
OG HOVEDSIDA I MOTSIGELSEN


Når det gjelder problemet om det særegne ved motsigelsen, er det fort-
satt to punkter som må analyseres særskilt, nemlig hovedmotsigelsen og
hovedsida i motsigelsen.
I utviklingsprosessen til en sammensatt ting er det mange motsigelser,
og en av dem er nødt til å være hovedmotsigelsen. Eksistensen og utvik-
linga til den motsigelsen bestemmer eller påvirker eksistensen og utvik-
linga til de andre motsigelsene.
, I det kapitalistiske samfunnet går for eksempel hovedmotsigelsen
mellom de to motsatte kreftene, proletariatet og borgerskapet. Denne
, hovedmotsigelsen bestemmer eller påvirker de andre motsigelsene, som
motsigelsene mellom restene av føydalklassen og borgerskapet, mellom
bondesmåborgerskapet og borgerskapet, mellom proletariatet og bon-
desmåborgerskapet, mellom de ikke-monopolistiske kapitalistene og
monopolkapitalistene, mellom borgerlig demokrati og borgerlig fascis-
me, mellom de kapitalistiske landa innbyrdes og mellom imperialismen
og koloniene.
I et halvkolonialt land som Kina er det et innfløkt forhold mellom
hovedmotsigelsen og de underordna motsigelsene.
Når imperialismen starter en aggresjonskrig mot et slikt land, kan alle
klassene, med unntak av noen svikere, forene seg midlertidig i en nasjo-
nal krig mot imperialismen. Da blir motsigelsen mellom imperialismen
og landet det gjelder hovedmotsigelsen. Alle motsigelsene mellom de
forskjellige klassene i landet (også den motsigelsen som var hovedmotsi-
gelsen, nemlig motsigelsen mellom det føydale systemet og de store fot-
kemassene) blir midlertidig sekundære og underordna. Slik var det i Kl-
na under opiumskrigen i 1840, i krigen mellom Kina og Japan i 1 894 og i
Yi Ho Tuan-krigen i 1900, og slik er det nå under krigen mellom Kina og
Japan.
Men i en annen situasjon bytter motsigelsene plass. Når imperialis-
men ikke driver undertrykking ved hjelp av krig, men med mildere me-


Om MOTSIGELSEN s.22

toder - politiske, økonomiske og kulturelle - kapitulerer de herskende
klassene i halvkoloniale land for imperialismen, og går i forbund med
imperialistene for å undertrykke folkemassene sammen med dem. Da
går massene ofte til borgerkrig mot forbundet mellom imperialismen og
føydalklassene, mens imperialismen ofte tyr til indirekte metoder iste-
denfor direkte handling for å hjelpe de reaksjonære i halvkoloniale land
med å undertrykke folket. på det viset blir de indre motsigelsene særlig
krasse. Det var dette som skjedde i Kina under den revolusjonære krigen
i 1911, den revolusjonære krigen i 1924-27 og den tiårige jordbruks-
revolusjonskrigen etter 1927. Kriger mellom de forskjellige reaksjonære
herskergruppene i de halvkoloniale landa, f.eks. krigene mellom krigs-
herrene i Kina, faller i samme gruppe.
Når en revolusjonær borgerkrig utvikler seg til det punktet at den
truer sjølve eksistensen til imperialismen og imperialismens løpegutter,
de reaksjonære i landet, tar imperialismen ofte i bruk andre metoder for
å opprettholde herredømmet. Enten prøver den å splitte den revolusjo-
nære fronten innafra, eller så sender den væpna styrker for å hjelpe de
reaksjonære i landet direkte. Da står utenlandsk imperialisme og innen-
landsk reaksjon helt åpent på den ene sida, mens folkemassene står på
den andre. Da er dette hovedmotsigelsen, som bestemmer eller påvirker
utviklinga av de andre motsigelsene. Den hjelpa som ulike kapitalistiske
land ga til de russiske reaksjonære etter Oktoberrevolusjonen, er et ek-
sempel på væpna intervensjon. Chiang Kai-sheks forræderi i 1927 er et
eksempel på at den revolusjonære fronten blir splitta.
Men samme hva som skjer, er det ingen tvil om at det bare fins en ho-
vedmotsigelse på hvert stadium i utviklinga av en prosess, og at den spil-
ler den ledende rolla.
Altså: Dersom det fins flere motsigelser i en prosess, må en av dem
være hovedmotsigelsen og spille den ledende og avgjørende rolla, mens
resten inntar en sekundær og underordna plass. Når vi studerer en sam-
mensatt prosess der det er to eller flere motsigelser, må vi derfor sette alt
inn på å finne hovedmotsigelsen i prosessen. Straks vi har funnet hoved-
motsigelsen, kan vi lett løse alle problemer. Dette er den metoden Marx
lærte oss med undersøkelsen han gjorde av det kapitalistiske samfunnet.
på samme vis lærte Lenin og Stalin oss denne metoden da de undersøkte
imperialismen og den allmenne krisa i kapitalismen, og da de undersøk-
te sovjetøkonomien. Det fins tusenvis av lærde og praktikere som ikke
forstår den. Resultatet er at de går seg bort i tåka og ikke makter å tren-

Om MOTSIGELSEN s.23

ge inn til kjernen i et problem, og da klarer de sjølsagt ikke å finne en
metode for å løse motsigelsene.
Som vi sa, må en ikke behandle alle motsigelsene i en prosess som om
de var likeverdige. men skille mellom hovedmotsigelsen og de underord-
na motsigelsene, og legge særlig vekt på å få tak i hovedmotsigelsen.
Men bør vi behandle de to motsatte sidene i en bestemt motsigelse som
likeverdige, enten det er en hovedmotsigelse eller en underordna motsi-
gelse? Nei, det går heller ikke. I hver eneste motsigelse utvikler de to
motsatte sidene seg ujamt. Noen ganger ser det ut som om de er i like-
vekt, men det er bare midlertidig og relativt. Det ujamne ved utviklinga
er grunnleggende. Den ene av de to sidene i motsigelsen må være hoved-
sida, og den andre må være underordna. Hovedsida er den sida som
spiller den ledende rolla i motsigelsen. En tings karakter bestemmes
framfor alt av hovedsida i motsigelsen, den sida som har inntatt den
dominerende stillinga.
Men denne situasjonen er ikke uforanderlig. Hovedsida og de under-
ordna sidene i en motsigelse forvandler seg til hverandre, og tingens ka-
rakter endrer seg i samsvar med det. I en bestemt prosess eller på et be-
stemt stadium i utviklinga av en motsigelse er A hovedsida og B den un-
derordna sida. på et annet stadium eller i en annen prosess er rollene
snudd om. Det som avgjør denne forandringa, er hvor mye styrken til
hver av sidene øker eller minsker i kampen mot den andre sida i løpet av
utviklinga til en ting.
Vi snakker ofte om at «det nye fortrenger det gamle». At det gamle
blir fortrengt av det nye, er en allmenn, evig og uforanderlig lov i uni-
verset. En ting forvandler seg til en annen ved ulike former for sprang.
Det skjer i samsvar med tingens vesen og ytre vilkår. Dette er den pro-
sessen der det nye fortrenger det gamle. I hver ting er det en motsigelse
mellom de to sidene - det nye og det gamle, og dette fører til ei rekke
kamper som snart går en veg og snart en annen. Disse kampene fører til
at det nye forandrer seg fra å være lite til å bli stort, og blir domineren-
de, mens det gamle forandrer seg fra å være stort til å bli lite, og dør
bort litt etter litt. Og i det øyeblikket det nye får herredømme over det
gamle, endrer den gamle tingen seg kvalitativt til en ny ting. Slik kan vi
se at en tings karakter framfor alt blir bestemt av hovedsida i motsigel-
sen, den sida som er blitt dominerende. Når hovedsida, altså den sida
som er blitt dominerende, endrer seg, endrer tingens karakter seg i sam-
svar med det.


Om MOTSIGELSEN s.24

I det kapitalistiske samfunnet har kapitalismen endra stilling fra å
være ei underordna kraft i den gamle føydale epoken, til å bli den domi-
nerende krafta. I samsvar med dette har samfunnet endra karakter fra å
være føydalt til å bli kapitalistisk. I den nye, kapitalistiske epoken har
stillinga til de føydale kreftene endra seg fra å være dominerende til å bli
underordna, og de dør bort litt etter litt. Slik var det for eksempel i Stor-
britannia og Frankrike. Ettersom produktivkreftene utvikler seg, for-
vandler borgerskapet seg fra å være en ung klasse som spiller ei progres-
siv rolle, til å bli en gammal klasse som spiller ei reaksjonær rolle, inntil
det til slutt blir styrta av proletariatet og blir forvandla til en klasse som
er fratatt de privateide produksjonsmidlene og er uten makt. Da dør og-
så borgerskapet bort litt etter litt. Proletariatet er mye større enn bor-
gerskapet og vokser fram samtidig med det, men under herredømmet til
borgerskapet. Proletariatet er ei ny kraft som til å begynne med er
underordna borgerskapet. Steg for steg vinner det styrke, blir en sjøl-
stendig klasse som spiller den ledende rolla i historia, og til slutt griper
det den politiske makta og blir den herskende klassen. Etter det forand-
rer samfunnet karakter, og det gamle kapitalistiske samfunnet blir for-
vandla til det nye sosialistiske samfunnet. Dette er den vegen som
Sovjetunionen alt har gått, den vegen som alle andre land helt sikkert
kommer til å gå.
Se for eksempel på Kina. I motsigelsen mellom Kinå og imperialismen
inntar imperialismen hovedstillinga, mens Kina er blitt forvandla til en
halvkoloni. Imperialismen undertrykker det kinesiske folket, og Kina er
blitt gjort om fra et sjølstendig land til en halvkoloni. Men denne situa-
sjonen er nødt til å forandre seg. I kampen mellom de to sidene er det
ikke til å unngå at kreftene til det kinesiske folket, som vokser under
proletariatets ledelse, kommer til å forandre Kina fra en halvkoloni til et
sjølstendig land. Imperialismen kommer på si side til å bli styrta, og det
gamle Kina kommer uunngåelig til å forandre seg til et nytt Kina.
At det gamle Kina forandrer seg til et nytt Kina, fører også med seg at
forholdet mellom de gamle føydale kreftene og de nye folkelige kreftene
i landet forandrer seg. Den gamle føydale godseierklassen blir styrta, og
den går over fra å være herskende til å bli herska over. Denne klassen
kommer også til å dø bort litt etter litt. Under ledelse av proletariatet
kommer folket, som blei herska over, til å bli herskere. Deretter endrer
det kinesiske samfunnet karakter, og det gamle, halvkoloniale og halv-
føydale samfunnet forandrer seg til et nytt og demokratisk samfunn.

Om MOTSIGELSEN s.25

Vi kan finne eksempler på slike gjensidige forvandlinger i fortida.
Ching-dynastiet, som styrte Kina i nesten tre hundre år, blei styrta i re-
volusjonen i 191 1 , og det revolusjonære Tung Meng Hui under Sun Yat-
sens ledelse vant en midlertidig seier. De revolusjonære kreftene' i for-
bundet mellom kommunistene og Kuomintang i Sør-Kina endra seg fra
å være svake til å bli sterke under den revolusjonære krigen i 1924-27.
De seira i nordekspedisjonen, og krigsherrene i nord, som en gang kun-
ne skalte og valte som de ville, blei styrta. Under angrepa fra
Kuomintang-reaksjonen i 1927 gikk de folkelige kreftene under ledelse
av kommunistpartiet sterkt tilbake tallmessig. Men da opportunismen i
deres egne rekker blei utrydda, vokste de igjen litt etter litt. I de revolu-
sjonære baseområdene under kommunistisk ledelse har bøndene blitt
forvandla fra å være herska over til å bli herskere, mens det motsatte
har skjedd med godseierne. Slik er det alltid i verden: Det nye tar det
gamles plass, det gamle blir fortrengt av det nye, det gamle blir fjerna
foråryddevegfordetnye, ogdetnyevokserut fradetgamle.
på visse tidspunkter i den revolusjonære kampen veier vanskene tyng-
re enn de gunstige vilkåra og utgjør dermed hovedsida i motsigelsen,
mens de gunstige vilkåra utgjør den underordna sida. Men om de an-
strenger seg, kan de revolusjonære overvinne vanskene steg for steg og
skape en gunstig situasjon på ny. på det viset viker en vanskelig situa-
sjon plassen for en som er gunstig. Det var dette som skjedde etter at re-
volusjonen i 1927 i Kina lei nederlag og under den lange marsjen til den
kinesiske rødehæren. Nå, i krigen mellom Kina og Japan, er Kina igjen i
ei vanskelig stilling, men vi kan endre dette og forvandle forholdet mel-
tom Kina og Japan fra grunnen av. Omvendt kan gunstige vilkår bli for-
vandla til vansker dersom de revolusjonære gjør feil. Det var slik seieren
i revolusjonen i 1924-27 blei snudd til nederlag. De revolusjonære ba-
seområdene som vokste fram i provinsene i sør etter 1927, hadde alle
lidd nederlag i 1934.
Det samme gjelder for motsigelsen i overgangen fra uvitenhet til
kunnskap når vi studerer. Med det samme vi begynner å studere marxis-
men, står uvitenheten vår eller det vesle vi veit om marxismen i motset-
ning til kunnskap om marxismen. Men om vi studerer ivrig, kan uviten-
het forvandles til kunnskap, lite kunnskap til rik kunnskap, og blind
bruk av marxismen kan forvandles til mesterlig bruk.
Noen trur at dette ikke er riktig om visse motsigelser. For eksempel er
produktivkreftene hovedsida i motsigelsen mellom produktivkreftene


Om MOTSIGELSEN s.26

og produksjonsforholda. i motsigelsen mellom teori og praksis er prak-
sis hovedsida, i motsigelsen mellom den økonomiske basisen og over-
bygninga er den økonomiske basisen hovedsida, og her bytter ikke de to
sidene i motsigelsen plass. Dette er den mekanisk materialistiske oppfat-
ninga, ikke den dialektisk materialistiske. Riktignok spiller produktiv-
kreftene, praksis og den økonomiske basisen allment sett hovedrolla og
den avgjørende rolla, og den som nekter for det, er ikke materialist.
Men en må også vedgå at slike sider som produksjonsforholda, teorien
og overbygninga kan komme til å spille hovedrolla og den avgjørende
rolla under bestemte vilkår. Når produktivkreftene ikke kan utvikle seg
med mindre produksjonsforholda endrer seg, spiller endringa i produk-
sjonsforholda hovedrolla og den avgjørende rolla. Å skape og spre den
revolusjonære teorien spiller hovedrolla og den avgjørende rolla i slike
tider som da Lenin sa: «Uten revolusjonær teori kan det ikke bli noen
revolusjonær bevegelse.» (17) Når ei oppgave skal gjennomføres, samme
hva for ei det er, og det ennå ikke fins noen retningslinjer, metoder, pla-
ner eller politiske linjer., blir det å utarbeide retningslinjer, metoder, pla-
ner eller politiske linjer hovedsaka og det avgjørende. Når overbygninga
(politikk, kultur osv.) hindrer utviklinga av den økonomiske basisen,
blir politiske og kulturelle endringer hovedsaka og det avgjørende. Går
vi mot materialismen når vi sier dette? Nei. Grunnen til det er at samti-
dig som vi innser at det åndelige blir bestemt av det materielle og at den
samfunnsmessige bevisstheten blir bestemt av den samfunnsmessige til-
værelsen i den allmenne utvikling av historia, innser vi også - og det
må vi - at det åndelige virker tilbake på det materielle, at den sam-
funnsmessige bevisstheten virker tilbake på den samfunnsmessige tilvæ-
relsen og at overbygninga virker tilbake på den økonomiske basisen.
Dette er ikke å gå mot materialismen. Tvert om, det er å unngå meka-
nisk materialisme og forsvare den dialektiske materialismen fullt ut.
Når vi studerer del særegne ved motsigelsen, må vi undersøke disse to
forholda - hovedmotsigelsen og de underordna motsigelsene i proses-
sen og hovedsida og den underordna sida i motsigelsen - det vil si, det
som særmerker disse to forholda ved motsigelsen. Hvis ikke, kommer vi
til å fortape oss i abstraksjoner. Da greier vi ikke å forstå motsigelsen
konkret og følgelig ikke å finne den riktige metoden for å løse den. Det
som særmerker eller er særegent for disse to forholda ved motsigelsen.
er uttrykk for at de kreftene som står i motsetning til hverandre er ujam-
ne. Ingen verdens ting utvikler seg helt jamt. Vi må gå mot teorien om

Om MOTSIGELSEN s.27

jamn utvikling eller likevektsteorien. Dessuten er det nettopp disse kon-
krete kjennetegna ved en motsigelse. og endringene i hovedsida og de
underordna sidene etter hvert som motsigelsen utvikler seg. som viser
hvor sterkt det nye som fortrenger det gamle, er. Å studere de ulike til-
standene av ujamnhet i motsigelsene, å studere hovedmotsigelsen og de
underordna motsigelsene og hovedsida og den underordna sida i en mot-
sigelse, er en svært viktig metode som et revolusjonært parti bruker for
å fastlegge de strategiske og taktiske linjene sine riktig. både i politiske
og militære spørsmål. Alle kommunister må legge vekt på dette.

V. IDENTITETEN OG KAMPEN MELLOM
SIDENE I MOTSIGELSEN

Når vi har forstått det allmenngyldige og det særegne ved motsigelsen,
må vi gå over til å studere spørsmålet om identiteten og kampen mellom
de to sidene i en motsigelse.
Identi~et, enhet. sammenfall, gjensidig inntrenging, gjensidig gjen-
nomtrenging, gjensidig avhengighet (eller gjensidig vilkår for eksistens)
innbyrdes sammenheng og gjensidig samvirke - alt dette er forskjellige
ultrvkk som betyr en og samme ting. Det går på disse to punktene. For
det ~ørste forutsetter hver av de to sidene i en motsigelse i utviklingspro-
sessen til en ting at den andre fins. og begge sidene eksisterer sammen i
en enhet. For det andre kan hver av de to sidene i motsigelsen under be-
stemte vilkår forvandle seg til si motsetning. Det er dette en kaller identi-
tet.
Lenin sa:

Dialektikk er læra om hvordan motsetninger kan være og hvor-
dan de er (hvordan de blir) identiske - under hvilke vilkår de er
identiske og forvandler seg til hverandre. - om hvorfor den men-
neskelige forstanden ikke må se på disse motsetningene som døde,
stivna, men som levende, betinga. bevegelige./der det ene forvand-
ler seg til det andre og omvendt. (18)

Hva betyr dette?
De to motsatte sidene i enhver prosess utelukker hverandre, kjemper
med hverandre og står i motsetning til hverandre. De fins uten unntak i


Om MOTSIGELSEN s.28

utviklingsprosessen til alle ting og i all menneskelig tenkning. En enkel
prosess inneholder bare ett motsetningspar, mens en sammensatt pro-
sess inneholder flere. Og motsetningsparene står i sin tur i motsetning til
hverandre. Det er slik alle ting i den objektive verden og all menneskelig
tenkning er, og slik de blir satt i bevegelse.
Om det er slik, fins det ingen som helst identitet eller enhet. Hvordan
kan en da snakke om identitet eller enhet?
Saka er at ingen av de to motsatte sidene kan eksistere isolert. Uten si
motsatte side mister de eksistensvilkåret sitt begge to. Tenk bare etter.
Kan ei av to motsatte sider i en ting eller i et begrep i den menneskelige
bevisstheten eksistere sjølstendig? Uten liv ville det ikke være noen død,
uten død ville det ikke være noe liv. Uten «over» ville det ikke være noe
«under», uten «under» ville det ikke være noe «over». Uten uhell ville
det ikke være hell, og uten hell ville det ikke være noe uhell. Uten noe
lett ville det ikke være noe vanskelig, uten noe vanskelig ville det ikke
være noe lett. Uten godseiere ville det ikke være leilendinger, uten leilen-
dinger ville det ikke være godseiere. Uten borgerskapet ville det ikke
være noe proletariat, uten proletariatet ville det ikke være noe borger-
skap. Uten imperialistisk undertrykking av nasjonene, ville det ikke være
kolonier eller halvkolonier, uten kolonier eller halvkolonier ville det ik-
ke være noen imperialistisk undertrykking av nasjonene. Slik er det med
alle motsetninger. Under bestemte vilkår står de på den ene sida i mot-
setning til hverandre, og på den andre sida står de i innbyrdes sammen-
heng med hverandre, trenger inn i hverandre, gjennomtrenger hveran-
dre og er gjensidig avhengig av hverandre. Dette kaller vi identitet. Un-
der bestemte vilkår er alle motsatte sider ikke-identiske, derfor sier vi at
de står i motsetning til hverandre. Men det er også identitet mellom
dem, og derfor står de i innbyrdes sammenheng med hverandre. Det er
dette Lenin mener når han sier at dialektikken undersøker «hvordan
motsetninger kan være ... identiske». Hvordan kan de være identiske?
Nettopp fordi hver av dem er vilkåret for at den andre er til. Det er den
første betydninga av identitet.
Men er det nok å bare si at hver av de to motsatte sidene er vilkåret for
at den andre er til, at det er identitet mellom dem og at de derfor kan ek-
sistere sammen i en enhet? Nei, det er det ikke. Saka er ikke slutt med at
de er avhengige av hverandre for å være til. Enda viktigere er det at mot-
setningene forvandler seg til hverandre. Det vil si at hver av de to mot-
satte sidene i en ting under bestemte vilkår forvandler seg til si motset-

Om MOTSIGELSEN s.29

ning, bytter plass med motsetninga si. Dette er den andre betydninga av
motsigelsens identitet.
Hvorfor er det identitet her også? Det har seg slik: Gjennom revolu-
sjonen blir proletariatet. som tidligere blei herska over, forvandla til den
herskende klassen, mens borgerskapet, den tidligere herskende klassen,
blir forvandla til en klasse som blir herska over. Det bytter plass med
motsetninga si. Dette har alt skjedd i Sovjetunionen, og det kommer til
å skje over hele verden. Hvordan kunne ei slik endring gå for seg om det
ikke var noen innbyrdes sammenheng og identitet mellom motsetninge-
ne under bestemte vilkår?
Kuomintang, som spilte ei viss positiv rolle på et bestemt stadium i
moderne kinesisk historie, blei et kontrarevolusjonært parti etter 1927
på grunn av klassekarakteren sin og forlokkende løfter fra imperialis-
men (dette var vilkåra). Men det er blitt tvunget til å gå med på mot-
stand mot Japan fordi motsigelsen mellom Kina og Japan har skjerpa
seg, og på grunn av enhetsfrontpolitikken til kommunistpartiet (dette
var vilkåra). Ting som står i motsetning til hverandre forandrer seg til
hverandre, og her har vi en utvetydig identitet.
Jordbruksrevolusjonen er en prosess der godseierklassen, som eide
jorda, blir forvandla til en klasse som har mista jorda, mens bøndene,
som en gang mista jorda, blir forvandla til småeiere som har fått jord.
En slik prosess kommer til å finne sted igjen. Under bestemte vilkår er
det en innbyrdes sammenheng mellom å ha og ikke ha, mellom å få og
miste. Det er identitet mellom de to sidene. Under sosialisme,l blir bøn-
denes privateiendom forvandla til sosialistisk jordbruk under offentlig
eie. Dette har allerede skjedd i Sovjetunionen, og det kommer til å skje
overalt ellers. Det fins ei bru som fører fra privateiendom til offentlig
eie. I filosofien kalles denne brua identitet, forvandling til si motsetning
eller gjensidig inntrenging,
Å konsolidere proletariatets diktatur eller folkets diktatur er i virke-
ligheten å forberede vilkåra for å avskaffe dette diktaturet og rykke
fram mot et høyere stadium. der alle statssystemer er avskaffa, Å opp-
rette og bygge det kommunistiske partiet er i virkeligheten å forberede
vilkåra for å avskaffe det kommunistiske partiet og alle politiske par-
tier. Å bygge en revolusjonær hær under ledelse av det kommunistiske
partiet og føre revolusjonær krig, er i virkeligheten å forberede vilkåra
for å avskaffe krig for alltid. Dette er motsetninger som samtidig utfyl-
ler hverandre.


Om MOTSIGELSEN s.30

Som alle veit forvandler krig og fred seg til hverandre. Krig blir for-
vandla til fred - for eksempel blei den første verdenskrigen forvandla
til etterkrigsfreden, og borgerkrigen i Kina har nå opphørt og veket plas-
sen for fred i landet. Fred blir forvandla til krig - for eksempel blei
samarbeidet mellom Kuomintang og kommunistpartiet forvandla til
krigi 1927, og dagens situasjon med verdensfred kan bli forvandla til en
andre verdenskrig. Hvorfor er det slik? Fordi det under bestemte vilkår
er identitet mellom motsatte ting, som krig og fred i klassesamfunnet.
Alle motsetninger står i en innbyrdes sammenheng. Det er ikke bare
slik at de eksisterer sammen i en enhet under bestemte vilkår, men de
kan også forvandle seg til hverandre under andre bestemte vilkår. Dette
er den fulle betydninga av motsetningenes identitet. Det er dette Lenin
mente da han drøfta «hvordan de er (hvordan de blir) identiske - under
hvilke vilkår de er identiske og forvandler seg til hverandre».
Hva er grunnen til at «den menneskelige forstanden ikke må se på dis-
se motsetningene som døde, stivna, men som levende, betinga, bevegeli-
ge, der det ene forvandler seg til det andre og omvendt»? Fordi det er
akkurat slik tingene er i den objektive virkeligheten. Saka er at enheten
eller identiteten mellom motsetningene i objektive ting ikke er død eller
stivna, men levende, betinga, bevegelig, midlertidig og relativ. Under
bestemte vilkår forvandler hver side i en motsigelse seg til si motsetning.
Gjenspeilt i menneskenes tenkning blir dette den marxistiske verdens-
anskuelsen, den materialistiske dialektikken. Det er bare de reaksjonære
herskende klassene før og nå og metafysikerne i deres tjeneste som ikke
ser på motsetninger som levende, betinga, bevegelige, der det ene for-
vandler seg til det andre og omvendt, men som døde og stivna. De sprer
denne falske oppfatninga overalt for å føre folkemassene bak lyset, og
sånn prøver de å sikre herredømmet sitt for all framtid. Oppgava til
kommunistene er å avsløre de falske oppfatningene til de reaksjonære
og metafysikerne, å gjøre kjent den dialektikken som fins i tingene og på
det viset sette fart i forvandlinga av ting og nå målet, som er revolusjo-
nen.
Når vi snakker om motsetningenes identitet under bestemte vilkår,
sikter vi til virkelige og konkrete motsetninger og at motsetninger virke-
lig og konkret forvandler seg til hverandre. Det fins utallige forvandlin-
ger i mytologien, for eksempel Kua Fus kappløp med sola i Shan Hai
Ching
(19), Yis nedskyting av ni soler i Huai Nan Tzu (20), apekongens syttito
forvandlinger i Hsi yu Chi (21), de tallrike episodene der spøkelser og rever

Om MOTSIGELSEN s.31

forvandles til mennesker i Liao Chais underlige fortellinger (22) osv. Men
disse forvandlingene av motsetninger i disse legendene er ikke konkrete
forandringer som gjenspeiler konkrete motsigelser. De er naive og fan-
tastiske, subjektivt innbilte forvandlinger som blir framkalt i menneske-
nes bevissthet av utallige virkelige og innfløkte forvandlinger av motset-
ninger til hverandre. Marx sa: «All mytologi mestrer, behersker og for-
mer naturkreftene i og gjennom fantasien. Derfor forsvinner mytolo-
gien straks menneskene vinner herredømme over naturkreftene.» (23) De
utallige forandringene i mytologien (og i barneeventyr) fryder mennes-
kene fordi de gir et fantasibilde av mennesket som erobrer naturkrefte-
ne, og de beste mytene har en «evig tiltrekningskraft», som Marx sa det.
Men myter er ikke bygd på konkrete motsigelser som fins under bestem-
te vilkår, og derfor gjenspeiler de ikke virkeligheten vitenskapelig. Det
betyr at i myter og barneeventyr har de sidene som utgjør en motsigelse
bare en innbilt identitet, ikke en konkret identitet. Den vitenskapelige
gjenspeilinga av identiteten i virkelige forvandlinger er den marxistiske
dialektikken.
Hvorfor kan et egg, men ikke en stein, bli forvandla til en kylling?
Hvorfor er det identitet mellom krig og fred, men ikke mellom krig og
en stein? Hvorfor kan mennesker bare føde mennesker og ikke noe an-
net? Den eneste grunnen er at motsetningenes identitet bare eksisterer
under nødvendige bestemte vilkår. Uten disse nødvendige bestemte vil-
kåra kan det ikke finnes lloen som helst identitet.
Hva er grunnen til at den borgerlig-demokratiske Februarrevolusjo-
nen i Russland i 1917 var direkte knytta sammen med den proletariske
sosialistiske Oktoberrevolusjonen, mens den borgerlige revolusjonen i
Frankrike ikke var knytta direkte sammen med en sosialistisk revolu-
sjon, og Pariskommunen (24) i 1871 endte med nederlag? Hvorfor er det på
den andre sida slik at nomadesystemet i Mongolia og Sentral-Asia er
blitt knytta direkte sammen med sosialismen? Hva er det som gjør at
den kinesiske revolusjonen kan unngå ei kapitalistisk framtid og knyttes
direkte sammen med sosialismen uten å ta den gamle historiske vegen til
de vestlige landa, uten å gjennomgå en periode med borgerlig diktatur?
Den eneste grunnen er de konkrete vilkåra i perioden. Når bestemte
nødvendige vilkår er til stede, oppstår det visse motsigelser i tingenes ut-
viklingsprosess. Dessuten er de motsetningene som fins i motsigelsene
gjensidig avhengig av hverandre og blir forvandla til hverandre. Ellers
ville ikke noe av dette vært mulig.


Om MOTSIGELSEN s.32

Slik er spørsmålet om identitet. Hva er så kamp? Og hva slags forhold
er det mellom identitet og kamp?
Lenin sa:

Motsetningenes enhet (samsvar, identitet, like virkning) er betin-
ga, midlertidig, forbigående, relativ. Kampen mellom motsetnin-
ger som utelukker hverandre gjensidig, er absolutt, akkurat som
utvikling og bevegelse er absolutt. (25)

Hva betyr dette?
Alle prosesser har en begynnelse og en slutt, alle prosesser forvandler
seg til si motsetning. Det uforanderlige ved alle prosesser er relativt, men
det foranderlige som kommer til uttrykk i at en prosess forvandler seg til
en annen, er absolutt.
Det fins to bevegelsestilstander i alle ting, tilstanden med relativ ro og
tilstanden med tydelig forandring. Begge skyldes kampen mellom de to
motsatte elementene som fins i ting. Når tingen er i den første beveget-
sestilstanden, endrer den seg bare kvantitativt og ikke kvalitativt. Der-
for ser det ut som den er i ro. Når en ting er i den andre bevegelsestil-
standen, har de kvantitative forandringene som gikk for seg i den første
tilstanden allerede nådd et toppunkt som fører til at tingen går i oppløs-
ning som en enhet. Deretter følger det ei kvalitativ forandring, og derfor
kommer tingens bevegelse til uttrykk i ei tydelig forandring. Den enhe-
ten, solidariteten, sammenbindinga, harmonien, balansen, det død-
punktet, den stillstanden, roa, uforanderligheten, likevekta, fastheten,
tiltrekninga osv. som vi kan se i dagliglivet, er alt sammen uttrykk for at
tingene er i en tilstand av kvantitativ endring. På den andre sida er opp-
løsninga av enheten, det vil si at denne solidariteten, sammenbindinga.
harmonien, balansen, det dødpunktet. den stillstanden, roa, uforander-
ligheten, likevekta, fastheten, tiltrekninga blir ødelagt, og at hver av
dem forandrer seg til si motsetning, alt sammen uttrykk for at tingene er
i en tilstand av kvalitativ forandring, at en prosess forvandler seg til en
annen. Ting forvandler seg stadig fra den første til den andre bevegelses-
tilstanden. Kampen mellom motsetningene foregår i begge tilstandene,
men motsigelsen blir løst ved den andre tilstanden. Det er derfor vi sier
at motsetningenes enhet er betinga, midlertidig og relativ, mens kampen
mellom motsetninger som utelukker hverandre gjensidig, er absolutt.
Vi har sagt at to motsatte ting kan eksistere sammen i en enhet og for-

Om MOTSIGELSEN s.33

vandle seg til hverandre fordi det er identitet mellom dem. Dette gjelder
under visse vilkår, det vil si at to ting som står i motsetning til hverandre
kan forene seg og forvandle seg til hverandre under bestemte vilkår,
men de kan ikke utgjøre en motsigelse om disse vilkåra mangler. Da kan
de ikke eksistere sammen i den samme enheten og kan ikke forvandle
seg til hverandre. Det er bare under bestemte vilkår at det rår identitet
mellom motsetninger, og derfor sa vi at identiteten er betinga og relativ.
Vi kan legge til at kampen mellom motsetningene gjennomsyrer en pro-
sess fra begynnelse til slutt, og gjør at en prosess forvandler seg til en an-
nen. Kampen fins overalt, og derfor er den ubetinga og absolutt.
Betinga, relativ enhet sammen med ubetinga, absolutt kamp utgjør
motsetningenes bevegelse i alle ting.
Vi kinesere sier ofte at « ting som står i motsetning til hverandre, utfyl-
ler hverandre også».(26) Det vil si at det er identitet mellom ting som står i
motsetning til hverandre. Dette ordspråket er dialektisk, og står i strid
med metafysikken. «Står i motsetning til hverandre» viser til at de to
motsatte sidene utelukker hverandre gjensidig, eller kjemper med hver-
andre. «Utfyller hverandre» betyr at de to motsatte sidene forener seg
under bestemte vilkår og oppnår identitet. Likevel er det kamp i identi-
teten, og uten kamp kan det ikke være noen identitet.
Det er kamp i identiteten, det allmenngyldige er i det særegne og det
allmenne er i det individuelle. For å sitere Lenin: «... det er noe absolutt
i det relative».(27)

VI. ANTAGONISMENS PLASS I MOTSIGELSEN

Spørsmålet om kampen mellom motsetningene omfatter også spørs-
målet om hva antagonisme er. Svaret vårt er at antagonisme er ei form
for kamp meflom motsetningene, men ikke den eneste forma.
I menneskehetens historie er anlagonismen mellom klassene et sær-
egent uttrykk for kampen mellom motsetningene. Se på motsigelsen
mellom de utbyttende og utbytta klassene. Både i slavesamfunnet, føy-
dalsamfunnet og det kapitalistiske samfunnet eksisterer slike klasser
som står i motsetning til hverandre, side om side i det samme samfunnet
i lang tid, og de kjemper mot hverandre. Men det er først når motsigel-
sen mellom de to klassene utvikler seg til et bestemt stadium, at den tar
form av åpen antagonisme og utvikler seg til revolusjon. Det samme
gjelder for forvandlinga av fred til krig i klassesamfunnet.


Om MOTSIGELSEN s.34

Før ei bombe eksploderer, er den en enhet der motsetningene eksiste-
rer side om side under bestemte vilkår. Eksplosjonen skjer først når et
nytt vilkår, nemlig antennelse, er til stede. Det forholder seg på samme
vis med alle naturfenomener, som til slutt tar form av åpen konflikt for
å løse gamle motsigelser og bringe fram nye ting.
Det er uhyre viktig å forstå dette. Det setter oss i stand til å forstå at
revolusjoner og revolusjonære kriger ikke er til å unngå i klassesamfun-
net. Uten dette blir det umulig å gjennomføre sprang i samfunnsutvik-
linga og styrte de reaksjonære herskerklassene slik at folket kan ta den
politiske makta. Kommunister må avsløre den bedragerske propaganda-
en til de reaksjonære, som for eksempel påstanden om at samfunnsrevo-
lusjonen er unødvendig og umulig. De må fullt ut forsvare den marxist-
leninistiske teorien om samfunnsrevolusjonen og sette folket i stand til å
forstå at samfunnsrevolusjonen ikke bare er helt nødvendig, men at det
også er fullt mulig å gjennomføre den, og at hele menneskehetens histo-
rie og Sovjetunionens seier har stadfesta denne vitenskapelige sannhe-
ten.
Men vi må studere konkret omstendighetene for hver enkelt kamp
mellom motsetninger, og ikke bruke den formelen vi har drøfta her vil-
kårlig på alle ting. Motsigelsen og kampen er allmenngyldig og absolutt,
men metodene for å løse motsigelser, det vil si formene for kamp, end-
rer seg i samsvar med den karakteren motsigelsene har. Noen motsigel-
ser er kjennetegna av åpen antagonisme, andre ikke. Noen motsigelser
som opprinnelig var ikke-antagonistiske, utvikler seg til åntagonistiske
motsigelser, mens andre, som opprinnelig var anlagonistiske, utvikler
seg til ikke-antagonistiske motsigelser, alt etter hvordan tingene utvikler
seg konkret.
Vi har allerede nevnt at motsigelser mellom riktige og feilaktige ideer i
kommunistpartiet gjenspeiler klassemotsigelser innafor partiet så lenge
det fins klasser. I visse spørsmål behøver ikke slike motsigelser slå ut
som antagonistiske til å begynne med. Men ettersom klassekampen ut-
vikler seg, kan de bli antagonistiske. Historia til Sovjetunionens Kom-
munistiske Parti viser oss at motsigelsen mellom den riktige tenkninga
til Lenin og Stalin og den feilaktige tenkninga til Trotski, Bukharin og
andre ikke kom til uttrykk i antagonistisk form i begynnelsen, men at
den seinere utvikla seg til å bli antagonistisk. Det fins liknende tilfeller i
hisloria til det kinesiske kommunistpartiet. Motsigelsene mellom den
riktige tenkninga til mange av partikameratene våre og den feilaktige

Om MOTSIGELSEN s.35

tenkninga til Chen Tu-hsiu, Chang Kuo-tao og andre slo heller ikke ut i
antagonistisk form til å begynne med, men seinere utvikla de seg til å bli
antagonistiske. Nå kommer ikke motsigelsen mellom riktig og feilaktig
tenkning i partiet vårt til uttrykk i antagonistisk form, og dersom kame-
rater som har gjort feil kan rette på dem, kommer det ikke til å utvikle
seg til antagonistiske motsigelser. Derfor må partiet på den ene sida føre
en alvorlig kamp mot feilaktig tenkning og på den andre sida gi de ka-
meratene som har gjort feil skikkelige muligheter til å våkne opp. Når
det nå er slik, er det opplagt at en altfor tilspissa kamp ikke tjener saka.
Men dersom folk som har gjort feil, tviholder på dem og gjør dem verre,
kan det hende at denne motsigelsen utvikler seg til å bli antagonistisk.
på det økonomiske området er motsigelsen mellom by og land uhyre
antagonistisk både i det kapitalistiske samfunnet, der byene under bor-
gerskapets herredømme plyndrer landsbygda hensynsløst, og i
Kuomintang-områdene i Kina, der byene under herredømmet til den
utenlandske imperialismen og det kinesiske komprador-storborger-
skapet plyndrer landsbygda brutalt. Men i et sosialistisk land og i de re-
volusjonære baseområdene våre har denne antagonistiske motsigelsen
endra seg til en ikke-antagonistisk motsigelse, og når vi når fram til det
kommunistiske samfunnet vil den ha forsvunnet.
Lenin sa: « Antagonisme og motsigelse er slett ikke det samme. Under
sosialismen vil det første forsvinne, det andre vil bestå.»28 Det vil si at
antagonismen er ei form, men ikke den eneste forma, for kampen mel-
tom motsetninger. Altså kan ikke formelen om antagonismen brukes
vilkårlig overalt.

VII. SLUTNING

Nå kan vi gi ei kort oppsummering. Loven om molsigelser i ting, det vil
si loven om motsetningenes enhet, er den grunnleggende loven i naturen
og i samfunnet, og derfor er den også den grunnleggende loven i tenk-
ninga. Den står i motsetning til den metafysiske verdensanskuelsen. Den
representerer en stor revolusjon i kunnskapshistoria til menneskeheten.
Ifølge den dialektiske materialismen fins det motsigelser i alle prosess-
ene i ting som objektivt eksisterer, og i den subjektive tenkninga, og de
gjennomsyrer disse prosessene fra begynnelse til slutt. Dette er det all-
menngyldige, og absolutte ved motsigelsen. Hver motsigelse og hver av
sidene i motsigelsen har sine egne kjennetegn. Dette er det Særegne og


Om MOTSIGELSEN s.36

relative ved motsigelsen. Under bestemte vilkår er motsetriingene iden-
tiske, og derfor kan de eksistere side om side i en enhet og forvandle seg
til hverandre. Dette er igjen det særegne og relative ved motsigelsen.
Men kampen mellom motsetningene er uten ende. Den foregår både når
motsetningene eksisterer side om side og når de forvandler seg til hver-
andre. Kampen blir særlig tydelig når de forvandler seg til hverandre.
Dette er igjen det allmenngyldige og absolutte ved motsigelsen. Når vi
studerer det særegne og relative ved motsigelsen, må vi legge vekt på
skillet mellom hovedmotsigelsen og de underordna motsigelsene og på
skillet mellom hovedsida og den underordna sida i motsigelsen. Når vi
studerer det allmenngyldige ved motsigelsen og kampen mellom motset-
ningene i motsigelsen, må vi legge vekt på skillet mellom de ulike forme-
ne for kamp. Ellers kommer vi til å gjøre feil. Dersom vi ved hjelp av
studier virkelig greier å forstå de grunnleggende tingene som vi har for-
klart her, kommer vi til å greie å knuse de dogmatiske ideene som står i
strid med grunnprinsippene i marxismen-leninismen, og som er skadeli-
ge for den revolusjonære saka vår. Og de kameratene våre som har
praktisk erfaring kommer til å greie å systematisere erfaringene sine til
prinsipper og unngå å gjenta empiristiske feil. Dette er noen få enkle
slutninger fra den undersøkelsen vi har gjort av loven om motsigelsen.


NOTER


1. Lenin. «Sammendrag av Hegels Forelesninger om filosofiens historie». Samla
verker
.eng.utg., bind 38, s. 253.
2. I artikkelen «Om dialektikken» sa Lenin: «Todelingen av enheten og erkjennelsen av
dens motstridende deler (se sitatet fra Philo om Heraklit i begynnelsen av 3, del (« Om er
kjennelsen») i Lassalles bok om Heraklit) er dialektikkens vesen (en av dens «vesentlighe
ter». en av dens grunnleggende. om ikke viktigste Særegenheter eller trekk»), (Lenin «Om
dialektikken» (1915 el. 1916) Marx, Engels, marxisme, Forlaget Oktober. Oslo 1977, s.
213). I «Sammendrag av Hegels Logikkens vitenskap». sa han: «Kort sagt kan dialektik
ken bli definert som læresetninga om motsetningenes enhet, Dette griper kjernen i dialek-
tikken, men det må forklares og utvikles," (Lenin. Samla verker. eng.utg., bind 38, s. 213)
3. Deborin (188I-1963), sovjetisk filosof og medlem av Sovjetunionens vitenskaps-
akademi, I 1930 begynte filosofiske kretser i Sovjetunionen å kritisere Deborin-skolen , De
påpekte at Deborin-skolen gjorde idealistiske feil når den skilte teori fra praksis og filosofi
fra politikk.
4. Lenin. «Om dialektikken» (1915 el, 1916). Marx, Engels, marxisme. Forlaget Okto-
ber. Oslo 1977, s. 214.

Om MOTSIGELSEN s.37

5. Dette blei sagt av Tung Chung-shu (179-t04 f Kr,). en kjent talsmann for Konfu-
sianismen under Han-dynastiet,
6. Engels, Anti-Duhring. Marx Engels Werke. tysk
utg..bind 20. s. 112,
7. Lenin.Marx. Engels. marxisme. «Om dialektikken" (1915 el, 1916), norsk utg" For-
laget Oktober. Oslo 1977. s. 213-214,
8. Engels, Anti-Duhring, utg., bind 20. 5, 1 13,
9. Lenin.Marx. Engels. marxisme, «Om dialektikken" (1915 el, 1916). norsk utg,. For-
laget Oktober. Oslo 1977. s. 213
10. Bukharin (1888-1938) leda en anti-leninistisk fraksjon i den revolusjonære beve-
gelsen i Russland, Seinere sluttet han seg til ei gruppe forrædere, 1 1937 blei han ekskludert
fra partiet. og i 1938 blei han dømt til døden av Sovjetunionens høyesterett, Her kritiserer
kamerat Mao Tsetung den feilaktige linja som Bukharin hadde gått inn for i lang tid,
Denne linja gikk ut på å dekke over motsigelsene mellom klassene og erstatte klassekam-
pen med klassesamarbeid,
I årene I928-29 forberedte Sovjetunionen ei altomfattende kollektivisering av jordbru-
ket. Da gikk Bukharin mer åpenlyst inn for denne feilaktige linja enn noen gang før, For-
målet var å dekke over klassemotsigelsene mellom rikbøndene på den ene sida og fattig-
bøndene og mellombøndene på den andre, Han la også fram den feilaktige linja om at ar-
beiderklassen kunne gå i forbund med rikbøndene. og at rikbøndene dermed <,kunne vok
se fredelig inn i sosialismen",
11. Samme sted.s, 214-215,
12. Se «Strategiske problemer for den revolusjonære krigen i Kina". note 10. 5, 252 i
denne boka,
13. Sammested. note 2,s, 250 i denne boka,
14. Wei Cheng (580-643 e, Kr,) var en statsmann og historiker i Tang dynastiet,
15. Shui Hu Chuan t~ed ~annkanten), en berømt kinesisk roman fra det 14, hundre
året. beskriver en bondekrig mot slutten av Sung-dynastiet i nord, Landsbyen Chu lå i
nærheten av Liangshanpo. der Sung Chiang oppretta basen sin, Han var lederen av
bondeopprøret og helten i romanen, Herren i denne landsbyen. Chu Chao feng, var en ty-
rannisk godseier,
16. Lenin. Utvalgte verker, «Mer om fagbevegelsen. situasjonen nå og feilene til Trots
kl og Bukharin». eng,utg,. Internasjonalt forlag. New York 1943. bind 9. s. 66,
17. Lenin, «Hva må gjøres» (1902), Utvalgte verker i 12 bind. Forlaget Oktober. Oslo
I976. bind 2. s. 33,
18. Lenin. Samla verker. « Sammendrag av Hegels Logikkens vitenskap». bind 38.
s. I09,
19. Shan Hai Ching tFjellenes og sjøenes bok) blei skrevet i epoken med de krigførende
statene (403-221 f.Kr ), Overmennesket Kua Fu løp etter og tok igjen sola i en av fablene,
Men han døde av tørst, og stokken hans blei forvandla til Teng-skogen,


Om MOTSIGELSEN s.38

20. Yi er en av de sagnomsuste heltene fra oldtida i Kina, Han var berømt for buesky-
tinga si, lfølge ei legende i Huan Nan rzu. som blei samla i det 2, hundreåret f Kr,. fans
det ti soler på himmelen i keiser Yaos tid, Yi fikk ordre fra keiser Yao om å skyte ned de
brennende solene for å gjøre slutt på ødeleggelsene av plantelivet, Ei annen legende, som
blei skrevet ned av Wang Yi (2, hundreåret e, Kr,). forteller at bueskytteren har skutt ned
ni av de ti solene.
21. Hsi yu Chi (Pilgrimsjerd mot vest} er en roman fra det 16, hundreåret, Helten i
denne romanen er apeguden Sun Wu-kung, Han hadde en overnaturlig evne til å kunne
forandre seg til syttito ulike skapninger etter som han ville, Det kunne være en fugl. et tre
eller en stein,
22. Liao Chais underligejortellinger blei skrevet av Pu Sung-ling i det 17 hundreåret,
Det er ei velkjent samling av 431 fortellinger. De handler stort sett om spøkelser og reveån
der,
23. Karl Marx, Et bidrag til kritikken av den politiske ekonomien. «lnnledning til kri
tikken av den politiske økonomien». Marx Engels Werke.
24. Pariskommunen var den første proletariske statsmakta i verdenshistoria, Den
18. mars 1871 gjorde det franske proletariatet opprør, og tok makta i Paris, Under ledelse
av proletariatet blei Pariskommunen grunnlagt den 28, mars gjennom valg. Dette. var ei
makeløs bragd. Det var første gang proletariatet prøvde å knuse det borgerlige statsappa-
ratet gjennom revolusjon og erstatte statsmakta til borgerskapet med proletariatets stats-
makt.
Det franske proletariatet var ennå ikke fullt utvikla på den tida. Derfor slutta det seg ik-
ke sammen med forbundsfellene sine. bondemassene. Det var altfor mildt mot kontrare-
volusjonen. og satte ikke i verk besluttsomme militære angrep til rett tid, Derfor kunne
kontrarevolusjonen uhindra samle sammen styrkene sine rett etter at de var blitt slått. vin-
ne tilbake makta og sette igang et vilt blodbad mot dem som hadde deltatt i opprøret, Pa-
riskommunen falt den 28. mai 1871,
25. Lenin. Marx, Engels, marxisme. «Om dialektikken» (1915 el. 1916). norsk utg"
Forlaget Oktober. Oslo. s. 214.
26. Ordtaket «Ting som står i motsetning til hverandre. utfyller hverandre også» fins
første gang i Historia til det tidlige Han-dynastiet av Pan Ku, Han var en anerkjent histori-
ker i det 1. hundreåret e.Kr. Uttrykket har vært populært lenge,
27. Lenin. Marx, Engels, marxisme. «Om dialektikken» (1915 el, 1916). norsk utg"
Forlaget Oktober. Oslo 1977. s. 214,
28. Lenin. Samla verker. «Merknader til N.l. Bukharins Økonomien i overgangsperio-
den
».bind 11. s. 357.



Artikkelen finnes i boka Mao Tse Tung Skrifter i utvalg
og i boka Mao Tse Tung Verker i Utvalg bind 1.

Tilbake til
Faglighjørnet
Tilbake til Sundets TruckStop