Appell under ITFs verdensomspennende aksjon 1999.
Holdt på Trailersjåførmøte på Krankai i Oslo 2.10.99.


Av Geir Sundet.

1. Arild Edvardsen. For mange år siden var predikant Arild Edvardsen fra Sarons Dal i Kvinesdal på misjonsferd i Indonesia for å frelse sjeler. I et beinhardt undertrykkingsregime blei han ønska hjertelig velkommen av myndighetene. Mange undra seg. Hvorfor? I følge Arild sjøl: Fordi han fikk folk til å se oppover i stedet for framover. Herskernes tanker blei ikke utfordra og kunne fortsette å herske.
   
2. Filosofi. Jeg har ikke tenkt å misjonere. Jeg vil at dere skal se framover. Jeg har istedet tenkt å snakke om filosofi. Om tenking. Om åssen vi tenker - hvor tankene kommer fra - og hvor tankene fører oss.
   
3. Hjernen i benk. Tankeprosessen skjer i hjernen. Når dieselpumpe ikke funker skikkelig setter vi den i benk og justerer. Kanskje trenger hjernen av og til også ei justering? Av og til lar vi oss lure av det vi ser. Vi feilberegner. Det så ut som bilen foran lå i 90, men den stod stille. Vi lærer oss å tolke signaler, men det hender også at noen sender ut falske signaler. Når noen blinker til venstre blir vi overaska hvis de svinger til høyre.
   
   
4. Jeg vil be folk om å se på meg. Takk. Så vil jeg be dere om å se dere om å se i nakken på personen foran. Så til venstre. Så til høyre. Takk! Som proffe yrkesutøvere ser vi langt fram når vi kjører. Vi ser bakover i speilen, varierer blikket hele tida mellom det nære og det langt framme, det bak og det på sidene for å få en best mulig oversikt over virkeligheten. Innimellom studerer vi kartet eller snakker med kjentfolk for å finne veien sånn at vi kan gjøre de riktige veivalgene som fører oss dit vi skal. Tankene våre er en avspeiling av den virkeligheten vi kjører gjennom. I beste fall en tilnærmet riktig avspeiling.
   
5. Spørsmålet mitt: Tenker vi på samme måte når det gjelder bransjen vi jobber i, og når det gjelder sjåførenes framtid? Er vi like nøye med å planlegge turen, spørre kjentfolk, vurdere fallgruver som lave underganger, broer med lavt akseltrykk osv.
   

OG Spørsmålet er IKKE MINST: HVORDAN skjer tenkinga???

Min første påstand er altså:

• Tankene våre er en avspeiling av den virkeligheten vi opplever. I beste fall en tilnærmet riktig avspeiling. Men av og til tar vi feil.
  

En annen påstand jeg kommer tilbake til er denne:

• Herskernes tanker er de herskende tankene.
  

Jeg håper vi kan bruke dette møte til å tenke gjennom: Hvor befinner vi oss? Hvor skal vi? Og hvordan kommer vi dit?

Hvor befinner vi oss?

• Vi befinner oss i de siste minutter av det tjuende århundre. Globalisering av økonomien og en råere utvikling av den kapitalistiske produksjonen fører til langt hardere konkurranse i transportsektoren,
  
• økt transportvolum og trafikk, kortere tidsfrister, lavere pris, økt stress.
  
• De rike blir rikere - de fattig fattigere, mer makt til de få, mindre til flertallet.
  
• Transportbransjen er i ferd med å bli en taper bransje i denne utvikling, som legger seg på rygg for kundene: Næringsmiddelbransjen, storindustri, oljeindustrien, bekledningsindustri osv. Transport skal være billig for at denne utviklinga skal funke.
  
• Sjåførene er i ferd med å bli taperne i transportbransjen.
  
• Vi befinner oss i et yrke med massiv gjennomtrekk, altfor lang arbeidsdag, omtrent INGEN som oppnår pensjonsalder, relativt dårlige lønns og arbeidsforhold. Vi jobber i en bransje som i hovedsak er drevet av banditter, riktignok mange hyggelige banditter, i betydning at lover og regler er til for å omgåes og unngåes, ikke følges.
  
• Vi langtransportsjåfører er i stor grad vant til å være aleine, til å klare oss sjøl og løse problemer aleine, opptre individuelt og tenke individualistisk.
  
• Tankene er som sagt en avspeiling av virkeligheten, i beste fall en tilnærma riktig avspeiling.
  
• Men det er ikke bare den nære virkeligheten rundt oss som påvirker oss. Vi lar oss også påvirke av de herskende tankene i samfunnet. Tenk individuelt. Tenk egoistisk, tenk på deg sjøl.
  Og her ligger et kjernepunkt til:
  
• Mens Bill Gates TJENER på å konkurrere ut alle de andre i bransjen, så TAPER vi sjåfører på å konkurrere med hverandre. Disse tankene fører ikke til FORBEDRINGER FOR SJÅFØRENE og vi kommer ikke dit vi skal. VI KLARER DET BARE HVIS VI STÅR SAMMEN.
  Men like forbanna er det i stor grad akkurat det vi gjør. Konkurrerer med hverandre.
  Og her kommer den andre tankepåstanden:
  
• Herskernes tanker er de herskende tankene. Poenget er: Slik herskerne tenker - slik tenker flertallet. Herskernes tanker hersker i samfunnet.
  
• Men slik herskertenking fungerer negativt i sjåførmiljøet. Folk leiter etter individuelle løsninger. Istedet for å forbedre sjåførenes stilling leiter man etter åssen man skal forbedre sin egen stilling. Vi er ikke herskere. Vi er de mange, og vi er de svake. MEN: De mange og svake KAN bli de sterke. Men det krever at vi tenker HELT annerledes og tar visse tiltak, og det er dem vi må finne hvis vi skal finne veien fram til losseplass.
  
  

Hvor skal vi?

1. Hvor er losseplassen i dette bildet? Et yrke med regulert arbeidstid, ryddige lønnsforhold, truckstoper og serviceanlegg. Et yrke man kan ha hele livet. Dette er kollektive goder, ikke individuelle goder. Vi er på jakt etter fellesgoder og ikke trynetillegg. Kollektive og ikke individuelle avtaler.
   
2. Hvor går veien? Her må vi se i speilen etter gode erfaringer i fortid - og framover. Kort og langt.
   

• La oss ta noe vi alle kjenner: Parkering i Oslo. I 15-20 år har dette vært et problem. De gangene vi har oppnådd noe er når vi har gått sammen, organisert aksjoner. Lærdom: Vi trenger ledelse, en gjeng aktivister, og mobilisering og aktivitet fra MANGE sjåfører. Da blir vi sterke, vi oppnår ting. Vi er på offensiven.
  
• Hva skjedde? Hva kan vi lære?
  
• Organisering og ledelse. MAN TRENGER EN LEDENDE GRUPPE. OG - man trenger aktivister. En rekke sjåfører bidro i denne kampen. Nesten 1000 skreiv under protestliste til byrådet. Ca 150 sjåfører var tilstede på det første møtet på kaia. Mange av disse hadde kommet i kolonner fra Svinesund, Møre og Sørlandet.
  
• 12 biler var med å ta full døgnhvil utenfor Oslo Rådhus.
  
• 59 biler var med i kolonne opp Karl Johan, rundt Storting og Rådhus.
  
• Mange tidligere sjåfører bidro i organiseringa, i debatten, i å henge opp plakater, oversette plakater og innlegg til andre språk, mobilisering skjedde over hele Europa og verden, på mange språk, serbokoatisk, i Canada osv. Sjåførene, de mange, de svake, de spredde, opptrådde plutselig mer og mer samla, og blei ei kraftbl.a med stor pressedekning.
  
• Lærdom 1: Organisering. Opptre samla. Kun noe slikt som 10% er organisert. Hvorfor?
  
• Påstand: Hovedgrunn: Mange sjåfører tenker feil. De tenker slik: Jeg er aleine. Jeg er vant til å være aleine og løse problemer aleine, til beste for meg sjøl. Husk: Tankene er en avspeiling av virkeligheten, i beste fall en tilnærma riktig avspeiling. Og: Vi blir påvirka av den herskende tenkinga i samfunnet: Konkurranse er bra - tenk egoistisk, tenk på deg sjøl.
  
• Problemet er at vi KLARER IKKE Å KOMME FRAM TIL LOSSEPLASS HVER FOR OSS. VI KLARER DET BARE HVIS VI STÅR SAMMEN. Dette er lærdommen fra praksis. Fra TruckStop saka, fra Frankrike, fra Danske kolleger. Vi klarer ikke skaffe en truckstop hver for oss, aleine.
  
• Det samme gjelder lønn og arbeidsforhold. Den samme individualistiske tenkinga - eller den kollektive? Hvordan kan JEG få meg best mulig lønns og arbeidsforhold? Ved å konkurrere med kollegene om de beste lassa - eller med å stå sammen - organisere oss og opptre samla?
  
• Et nøkkelspørsmål i dette bildet er prosentkjøring og akkordkjøring - en skjult form for trynetillegg. De "største" gutta får de beste lassa, de nye må ta dritten, men gulrota til de nye er, at en dag skal de få de gode lassa. Grunnen til at systemet overlever: De mest toneangivende sjåførene, noen få - får de beste lassa og tjener på opplegget, det store flertallet taper. Og herskernes tanker er de herskende tankene - også innad i sjåførmiljøet.

Tilslutt:
Hvem skal gå i spissen?

• Per er så grei å kjøre for, Pål er så grei å kjøre for, vi trenger ikke organisere oss og få tariffavtale sier noen.
  
• Eller: Leif er så umulig, hos oss nytter det ikke å organisere oss. To vanlige argument.
  
• La de andre gå i spissen - så kommer jeg etter. En vanlig tanke.
  
• Apeland sier i siste TM at sjåførene bør organisere seg og få tariffavtaler. NLF leder Kaare Hodnemyr sa det samme i TM nr 1. 96.
  
• Offisielt er de aller fleste bileiere for at sjåførene skal organisere seg og inngå tariffavtaler. Da blir lønna en utgift på linje med dekk og diesel, en utgift man ikke skal kunne konkurrere om. Offisielt er de fleste bileiere enig i dette, for bare på denne måten vil vi kunne tilby et seriøst yrke til de unge slik at kvaliteten på arbeidskrafta blir god, trafikksikkerheten øker og alle de andre honnør og fyndorda man bruker i festtaler og i pressa.
  
• OG DETTE ER FAKTISK RIKTIG. HVIS TRANSPORTBRANSJEN SKAL HA SJANS I KAMPEN MOT RESTEN AV NÆRINGSLIVET SOM VIL HA BILLIGST MULIG TRANSPORT, SÅ MÅ BRANSJEN VÆRE STERK OG ORGANISERT!
  
• Uoffisielt derimot, på kafferommet, nede ved dieselpumpa, over telefonen… Der heter det enten at du vil tape store penger på å innføre tariffavtale, og en rekke sjåfører tror på dette, for når bileieren har sagt det, da er det jo sant, herskernes tanker er de herskende tankene, på tross at det står i tariffavtalene at ingen skal gå ned i inntekt ved innføring av tariffavtale.
  
• Bileieren har i alle år skaffa seg allierte blant sjåførene ved hjelp av akkordlønna
  
• Uoffisielt heter det også at de firmaene som innfører tariffavtale (som altså sjåførene vil tape penger på) vil gå konkurs i løpet av kort tid på grunn av de enorme lønnsutgiftene tariffavtalene påfører bileieren. En kjekk dobbelargumentasjonen.
  
• Jeg tror det skyldes feil tenking igjen. Den samme individuelle tenkinga, BÅDE hos bileier og sjåfør. Ja da, det er nok viktig og riktig med organisering og organisasjon, MEN LA DE ANDRE GÅ I SPISSEN, jeg får jo likevel glede av resultatet.

Jeg har brukt opp tida. Takk for meg. TRE utfordringer:

• Til politi og Vegvesen: Hva synes dere om at myndighetene fortsatt lar sjåfører kjøre på akkord? Bare et barn kan la vær å forstå at det fører til økt stress og er en inspirasjon til å bryte regler?
  
• Apeland. Hvorfor så få firma med tariffavtaler når "alle" bileierne er for?
  
• Sjåførene: Når dieselpumpa ikke yter maks setter vi den i benk og justerer. Er det på tide å gjøre det samme med hjernen? Tenker vi feil?

HELT KONKRET: VI TRENGER SJÅFØRER SOM ER VILLIG TIL Å GÅ I SPISSEN. SOM ER VILLIG TIL Å TA PÅ SEG DEN STORE OPPGAVA Å LEDE RESTEN AV MILJØET. DERE ER UTFORDRA. MELD DERE.

---

Andre innlegg i serien MIN MENING !

Tilbake til
www.sundet.no