Samla dokumenter i forbindelse med utmeldingene fra NRAF/NYF (Norsk Rutebilarbeiderforbund - Norske Yrkessjåførers Forening) høsten 98.

Innlegg på papir fra Transportpressa.

1. Hvorfor lederen i NYF går av! Innlegg fra Yrkes Transport nr. 4. 1988. Bladet til NRAF/NYF.
2. Svar til Hellek Eggerud Innlegg til Yrkesbil 14.98
3. Svar til Jens Jakobsen Innlegg til Yrkesbil 14.98
Innlegg fra Yrkessjåførenes debattliste..

Innholdsfortegnelse:
13 Sep 1998 11:47:00 Depressive reaksjoner-------------------------------- Jens Jakobsen
13 Sep 1998 15:41:14 Depressive reaksjoner og tilstander?-------------- Torgeir Abrahamsen
13 Sep 1998 17:29:17 Re: Depressive reaksjoner---------------------------- Jens Jakobsen
13 Sep 1998 15:41:14 Re: Depressive reaksjoner--------------------------- Torgeir Abrahamsen
14 Sep 1998 00:14:07 Re: Depressive reaksjoner? ------------------------- Geir Sundet
16 Sep 1998 13:38:04 Først og fremst til min venn Jens Jakobsen.----- Geir Sundet
24 Sep 1998 18:30:11 Alf da! ------------------------------------------------------Tove-Lise Steinset
29 Sep 1998 20:45:27 Flere utmeldinger fra NRAF/NYF ------------------- Geir Sundet
30 Sep 1998 00:25:50 Takk Geir for at det ble endelig!!!?????---------- Jan Jørgensen
01 Oct 1998 17:40:16 Re: Alf da!------------------------------------------------ Geir Sundet
08 Oct 1998 07:54:46 OM FRAMTID og FORTID og sånn-------------- Helge Drabløs
08 Oct 1998 22:09:00 Re: OM FRAMTID og FORTID og sånn-------- Torgeir Abrahamsen
11 Oct 1998 01:29:26 Re: OM FRAMTID og FORTID og sånn---------Tove-Lise Steinset
12 Oct 1998 01:11:22 Re: OM FRAMTID og FORTID og sånn.---------- Jan Jørgensen
27 Oct 1998 20:37:26 Re: Til Helge Drabløs og Jan Jørgensen.---------Geir Sundet
13 Sep 1998 11:47:00

Depressive reaksjoner.

Det er jo for tiden så inn å informere all verden om sine depressive reaksjoner, så jeg føler trang til og dele mine reaksjoner med omverdenen.
Utenfor pisker regnet ned og det er grått og tungt. Humøret mitt er like grått og tungt, ikke bare på grunn av været.
Jeg sitter her å leser Alf Egil Arnegård sin utmeldelse av forbundet. Dette tar humøret fra meg.
Det jeg her ser er at alt det jeg har trodd på har vært feil. Jeg har faktisk trodd at det skulle gå an å gjøre lønns og arbeidsforholdene bedre for langtransport sjåførene gjennom mitt engasjement i NRAF/ NYF. Hva leser jeg, jo at jeg som medlem av styret i NYF bare er interessert i "kjøttvekta " til lastebilsjåføren. Det tar seg godt ut å ha med lastebilsjåførene i en organisasjon.
Jeg har vist minimal interesse for sjåførene i små firma jeg har til og med vist dem en kald skulder under streiken.
Ekstra deprimert blir jeg fordi jeg ikke kjenner meg igjen i kritikken fra Arnegård. Det må klart være et tegn på at min intelligens ikke strekker til. Huff så grått det plutselig ble.

En ting kan jeg tilstå at jeg var med på. Jeg gav ikke Bjørn Magnussen den hjelp og støtte som han ba om under sitt store arbeid med å bygge opp NYF. Han spurte meg flere ganger, men jeg følte at jeg ikke hadde kompetanse og resurser til å hjelpe han. Han var såvist ikke gjemt bort i noen krok på forbundskontoret. Flinke folk er attraktive og Bjørn fikk tilbud som han ikke kunne si nei til og det var et tap for lastebilsjåførene.
Heldigvis så stilte Geir Sunde seg til disposisjon for forbundet. Også han spurte om jeg ville være med på å bygge opp et effektivt og bra organisasjonsapparat for sjåførene. Jeg vegret meg også denne gangen fordi jeg ikke forsto hva jeg kunne bidra med. Heldigvis så ombestemte jeg meg og ble med i det første styret i NYF. Dette ble en positiv opplevelse som jeg ikke ville være foruten. Det meste gikk vår vei til å begynne med og vi var kanskje ikke mentalt forberedt på at det også ville komme motgang. Den kom og den ble hard. Jeg følte som Geir at jeg var kommet til et punkt hvor jeg måtte overlate til andre å fortsette dette arbeidet.

Det er riktig her Arnegård at jeg som medlem av styret i NYF føler meg misbrukt. IKKE av forbundet, men av DEG.
Du bruker usannheter og rykter til å forsvare at du ikke lenger ønsker å betale kontigent til et forbund som ikke er villig til å gjøre noe for deg. Har du tenkt på at du kanskje også må gjøre noe selv?
Jeg kan trøste deg med at du har fratatt meg lysten til å gjøre noe for deg. Spør Geir Sundet hva jeg hittil har gjort for deg.
Jeg har vært langtransportsjåfør i nær 30 år og jeg har stukket både fingeren og hele handa i jorda men jeg har aldri følt meg så møkkete som etter å ha lest din trakassering av det forbundet som jeg har vært medlem av i så godt som hele min yrkesaktive karriere.
Jammen har jeg grunn til å være deprimert på vegne av yrkesgruppen. Jeg begynner med hvit skjorte og slips til tross for at dette ikke holder din standard.

Med Hilsen
Jens Jakobsen.
Norske Yrkessjåførers Forening.

 13 Sep 1998 15:41:14

Depresive reaksjoner og tilstander?

OK. Men hva i all verden er det som er bakgrunnen for et slikt anngrep fra Jens Jacobsen på Alf Egil Arnegård? Jeg kjenner Jens som en relativt sindig person , men kan ikke kjenne igjen Jens på stilen..
Jeg har kjent Alf Egil i mange år, men kjenner ham ikke igjen på det som kan leses i mailen fra Jens. Slike anngrep kan jo være berettiget, hvem vet, men da bør jo som sagt bakgrunnen også være kjent i sin helhet for de som leser slike innlegg.
Etter som Jens undertegner for Norske Yrkessjåførers Forening bør det kunne gis en forklaring snarest.

Hilsen

Torgeir

 13 Sep 1998 17:29:17

> Depresive reaksjoner og tilstander?

Hei Torgeir.

Herr Arnegård fikk tent meg med å gå ut offentlig med sin utmeldelse av forbundet, nærmere bestemt i siste nr av yrkesbil.
Jeg ser ikke annen grunn for dette enn at han ønsker å skade det forbundet som jeg har vært aktivt medlem av i snart 30 år.
Han gjør både sjåførene og seg selv en bjørnetjeneste ved å rive ned det arbeidet som til nå er gjordt for sjåførene.
La gå at forbundet ikke er fullkoment og at det er gjort en del feil, men jeg har ingen forståelse for å melde seg ut og atpå til annonsere dette. Er man ikke enig i det som blir gjort så bør man ta i et tak selv og forandre på det som man er uenig i. Jeg oppfatter det som feigt å bruke usannheter og rykter for å fremme sin sak.
Når man har lagt ned så mye tid og energi i å forsøke å rette til en skakk kjørt næring som transporten nå er blitt for sjåførene, så følte jeg at dette var et slag under beltet.
Kanskje var ikke hans kritikk myntet på meg, men jeg har levd så lenge med organisasjonen at jeg identifiserer meg med NRAF. Det er ikke dermed sagt at jeg er enig i alt den sier og gjør.
Så Torgeir det finnes kanskje litt krutt igjen i en ellers sindig sjel.

Med vennlig hilsen Jens.

 13 Sep 1998 17:55:43

Hei Jens og takk for svaret.

Da får jeg vel se å skaffe meg det angjeldende nummer av Yrkesbil slik at jeg kan få litt bakgrunn.

At det "finnes litt krutt igjen" bør vel nå ingen tvile på.
Fortsatt god helg.

Hilsen

Torgeir torgeir.abrahamsen@online.no

 14 Sep 1998 00:14:07 +0200

Depressive reaksjoner?

Jens Jakobsen har lært meg noe svært verdifullt som han lærte av sin mor: Når du blir svært sint bør du vente til neste dag før du uttaler deg.

Dessverre (?) har det vært slik med både Jens og meg i vår at vi har vært sinte store deler av tida. Det tapper energi, og på en eller annen måte må vi får det ut.

En annen som har vært sint er Alf Egil Arnegård.

Sinnet kommer stort sett fra samme kilde. Vi synes alle tre at trailersjåførene har fått for dårlig behandling i NRAF.

Jens har gjort en svært flott jobb over mange år. Jeg har kjent ham i tre - fire av dem? Han var (og er) en svært tung brikke i styret i NYF. Han spilte en meget sentral rolle i årets streik/tarifforhandlinger, og for to år siden. Han er en god skribent. Vi skylder Jens mye for den jobben han har gjort for trailersjåførene. Jeg kan trygt si at styret i NYF hadde fått til mye mindre uten Jens, (uten forkleinelse for de andre). Jens har enorm erfaring fra langtransport og organisasjonsarbeid som han kan øse fra.

Alf Egil Arnegård har også gjort mye for trailersjåførene. Han har deltatt i TIA i mange år, og gjort som flere av de andre TIAerne, meldt seg inn i et fagforbund, fordi TIA aleine aldri kan bli den organisasjonen trailersjåførene trenger. Han meldte seg inn i NRAF før meg. Han har spilt en særdeles aktiv rolle i parkeringsplassaka i Oslo, ikke bare "denne ganga", men også tilbake til de andre gangene. Han var en av de få som stilte seg i fremste rekke under "beleiringen" av Oslo Rådhus, en aksjon som la mye av grunnsteinen i parkeringsplassarbeidet. Han våget å kjempe da det kom til stykke. En verdifull egenskap. Han er også fast skibent i TIA magasinet og muligens andre steder?
Alf har også en rekke år bak rattet som kontinentsjåfør. I motsetning til Jens er han ikke kopla opp på internett (enda).

Jeg kjenner Jens og Alf som to dyktige og verdifulle trailersjåfører. Hadde vi hatt mange slike hadde værden vært et langt bedre sted for oss. (Hvis de da ikke hadde klort ut øya på hverandre ;-))

Både Jens, Alf og meg har på mange møter møtt veggen og tatt et brudd. Jens valgte å trekke seg fra styrejobben i NYF, men står fram til ekstraordinært styremøte i oktober. Han valgte også å slutte som langtransportsjåfør, og har begynt å kjøre ekspressbuss.
Jeg valgte å trekke meg som leder og gikk ut av styret i juli. Alf valgte å melde seg ut av NRAF og inn i Transportarbeiderforbundet da han blei kjent med dette. Alf og jeg fortsetter i t-skjorte.

Alf skreiv en begrunna utmelding som han sendte til forbundets medlemsblad og Yrkesbil + muligens TM?

Jeg skreiv en begrunnelse for min handling som jeg sendte forbundets medlemsblad. Den er lovt inntatt i første nummer som kommer nå.

Jeg ønsker IKKE å ta noe standpunkt eller stilling mellom Jens og Alf. Jeg anser begge som mine (og trailersjåførorganisasjonsarbeidets) venner. Jeg ser faktisk svært få grunner til at de to i det hele tatt skal ha noen stor fight seg imellom, og det får de jo heller ikke her på internett hvor Alf ikke er.

En opplagt misforståelse fra Jens side bør stoppes: Alf kritiserer ikke styret i NYF slik du sier, men styret i NRAF slik jeg oppfatter han.

For meg er ikke dette depressivt. Det jeg hadde deppa for var hvis alla satt apatiske med henda i i fanget og øya ut av vinduet. Jeg har fiska krabber og makrell i sommer og prøvd å få tilbake krefter. Nå begynner de å komme.

Jens gjorde en sterke jobb på møte i NYF SØR på lørdag om streiken. Jeg skal prøve å skrive noe om det i morra eller seinere.

Jeg synes jeg husker et dikt som gikk på noe slikt som "Tørk tårene, knytt nevene og sloss for det du tror på. Da går det framover".

Jeg tror det kan komme mye godt ut av dette. Trailersjåførene lar seg ikke stoppe. Vi (Jens, meg og Alf) er bare noen paranteser i historia. Men la oss gjøre mest mulig ut av det! Om man jobber i det ene eller andre forbundet er underordna, det som er viktig er AT man gjør det. Og skarp fokus på hva slags organisasjon sjåførene trenger er ikke av det onde.

Dette får holde nå. Jeg sitter i Stavanger og må få litt søvn og.

Hilsen Geir

16 Sep 1998 13:38:04

Først og fremst til min venn Jens Jakobsen.

Du lufter dine frustrasjoner mot andre sjåfører i full offentlighet. Derfor tillater jeg meg å lufte følgende:

Forbundskontoret sendte IKKE innkalling til meg til det ekstraordinære årsmøtet 17-18. oktober.

Jeg har snakka med forbundssekretær Jan Jacobsen. Det hele skyldes plassmangel i lokale. "Man" har derfor bestemt at kun avdelinger med over ti medlemmer kan sende representanter.

"Man" er i dette tilfelle ikke Jan.

Forbundsstyrets modell for NYF er at Jan er NYF. Jan sier at han personelig gjerne ville at jeg skulle innkalles. "Man" har altså bestemt noe annet over hodet på NYF. Hvem er det som bestemmer i NYF Jens?

Jan var overrasket over at jeg hadde hørt rykter om at det fantes uformelle grunner til at jeg ikke fikk innkalling til dette møtet. Dette var helt ukjent for han.

Synes du fremdeles det er rett Jens at dine frustrasjoner skal rette seg mot de som blir EITRENDE FORBANNA på dette systemet, mot de som melder seg over i Transportarbeiderforbundet hvor de kan fortsette å jobbe for langtransportsjåførenes interesser, i stedet for å bruke alle kreftene til å sloss mot spøkelser i NRAF administrasjonsledelsen????

Oppsummering: NRAFs eneste lastebilsjåfør i forbundets landsstyre, som samtidig er tidligere leder i NYF blir ikke innkalt til NYFs ekstraordinære årsmøte fordi det ikke blir plass i lokale. Det er overraskende at noen tror det finnes andre og uformelle grunner.

Vennlig og rolige (faktisk ja) hilsen fra Geir Sundet. Jeg tror du forstår at mulighetene for å gjøre noe for langtransportsjåførene i denne settinga er relativt begrensa, og det har ikke først og fremst med tålmodighet å gjøre.

24 Sep 1998 18:30:11

Alf da!

Hadde en hyggelig prat med Alf på telefonen i går, jeg. Han vet at jeg skriver det også!
Som de fleste her har forstått meldte han seg ut pga NRAF's behandling av de "små" under streika! Ikke pga NYF!
Jeg kjenner han ikke så godt, han er gift med en kollega av meg fra SBC. Men når vi har snakka sammen har jeg forstått at han er levende opptatt av arbeidsmiljøet til sjåførene- at det skal være levelig og være sjåfør, og mulighet for å komme seg levende inn i pensjonistalderen!!
Han Alf er også en ærlig og "rett fra levra" kar som kanskje ikke alle fikser nettopp av den grunn!
Det er et tap for NYF at det kommer utmeldinger pga misnøyen som ikke blir tatt seriøst!
Det beste hadde jo vært at de frustrerte kjempa kampen i rekkene istedenfor å melde seg over i "Transport" Vi trenger dere!!!

En annen ting jeg egentlig lurte på om jeg helt forstod rett?? Kaller NYF inn til ekstraordinært årsmøte med kun inviterte?? ER DET LOV???? Pga for små lokaler??? SKAFF STORT NOK!!

Sånn drives vel ikke en seriøs forening- eller????

Tove-Lise Steinset
Mob: 92693339

 Tue, 29 Sep 1998 20:45:27

Kunngjøring.

Fredag i forrige uke sendte jeg følgende brev til Norsk Rutebilarbeiderforbund:

NRAF
Chr. Kroghsgt. 30
Oslo

Utmelding fra Norsk Rutebilarbeiderforbund.

Jeg melder meg herved ut av Norsk Rutebilarbeiderforbund med øyeblikkelig virkning.

Grunn: Jeg synes den plassen og de arbeidsmulighetene langtransportsjåførene har fått i forbundet er for dårlig, og den behandlinga vi har fått er skuffende.

Muligheten for å endre på dette virker svært vanskelig og tidkrevende. Det virker ikke engang som problemene blir tatt seriøst.

Jeg er av den oppfatning at det bør være en målsetting å slå NRAF og NTF sammen, og at det vil være en opplagt fordel å samle alle sjåførene i et forbund.

Nå er vi imidlertid i den uheldige situasjonen at vi har to forbund, og da gjør jeg det beste ut av situasjonen og melder meg inn i Norsk Transportarbeiderforbund for å fortsette mitt arbeid der.

Mandal 25.9.98

Hilsen Geir Sundet

Når jeg offentliggjør dette, så er det ikke for å skade NRAF, fremheve meg sjøl eller lignende.
Jeg har vært en offentllig person i fagforenigssammenheng, og jeg kommer til å fortsette å jobbe aktivt for å organisere trailersjåfører, men nå i Transportarbeiderforbundet. Dette har folk krav på å få vite.

Hilsen Geir Sundet

 30 Sep 1998 00:25:50

Takk Geir for at det ble endelig!!!?????

Har lenge lurt på hva det er du har prøvd å få sagt når du har hatt innlegg på debattlista. det å jobbe i motvind er noe vi alle har opplevd til tider. Selv har jeg nå i 7 år prøvd å få NRAF på banen i mitt firma og nå ser det ut til at det løssner. det som har vært det store problemet er ikke NRAF men det at sjåførene,altså oss selv kun har sittet på gjerdet og avventer hele situasjonen. Og ikke nok med det, men når vi faller ned så klatrer vi bare opp igjen på gjerdet og venter på å ramle ned igjen uten å skjønne hvorfor. Derfor er det at vi trenger tillitsvalgte som tør å gå en motbakke for vi vet at en dag når vi toppen. Du har kanskje hørt at ROM ikke ble bygd på en dag?
Det er med undring jeg ser at du går ut på debattsidene og kritiserer det forbundet som du selv har sittet i ledelsen for. Hvis ikke jeg husker helt feil var du også på forrige landsmøte for der å legge løpet for inneværende periode. Der ble du også valgt inn i Landsstyret og satt derved i en helt spesiell situasjon for å få ting gjordt.
Har du tenkt på at det kanskje ikke er bare alle de andre det er noe galt med?
Kanskje er det ting ved noen og enhver av oss som kan rettes opp og bli til det bedre.
Håper alikevel at du kommer til å trives i Norsk Transportarbeiderforbund og at du ikke møter særlig motgang i dine synspunkter.

Jan Jørgensen

1 Oct 1998 17:40:16

Svar til Tove-Lise.

(langt - som vanlig - fikk ikke lossa i tirsdag kveld, og skrev det meste da, men siden har det gått i ett - ti leveringer fra Hamburg til Basel).

At 18:25 24.09.98 +0200, you wrote:

>Det er et tap for NYF at det kommer utmeldinger pga misnøyen som ikke blir
tatt seriøst!
>Det beste hadde jo vært at de frustrerte kjempa kampen i rekkene
istedenfor å melde seg over i "Transport" Vi trenger dere!!!
Ja, du har rett i at det opplagt er et tap for NYF at det kommer stadig flere utmeldinger, og formuleringen "misnøye som ikke blir tatt seriøst" er helt korrekt. Dette er et langt mer realistisk og lurt utgangspunkt enn det Jan Jørgensen tar, som vel stort sett konkluderer at Geir Sundet ikke holder mål - og at det er noe feil med sjåførene. Men på den andre siden mener jeg at NYF (eller NTF) ikke er noe mål i seg sjøl, så spørsmålet er vel hva som er best for kampen langtransportsjåførene kjemper for bedre kår? Og at man uansett bør stå i et fagforbund er vi sikkert også enig om.

Derfor reiser du ei veldig viktig problemstilling som jeg og vi har grubla lenge på, og jeg synes den er viktig å vurdere grundig sammen.

"Vi trenger dere", sier du. Ja, fra en sjåfør til en annen: Vi trenger hverandre. Det så vi ikke minst under streika. Og det er grunntanken i all arbeiderorganisering. Som klasse og grupper innenfor klassen trenger vi hverandre. Derfor har jeg gått ut og støtta synet om at vi bør jobbe for et forbund som kan organisere alle transportarbeidere. Dette er ikke ønskelig fra NRAFs side - i alle fall sier Hellek det i flere intervju. Derfor må vi regne med at i alle fall i nærmeste framtid kommer vi fortsatt til å ha flere forbund. Og Transport er over dobbelt så stort som NRAF, så hvorfor ikke likegodt være der? Fra neste år har forbundsstyret i NRAF varsla kraftige nedskjæringer i økonomien til styret i NYF, de skal ikke lenger få såkalte propagandamidler, og fra 1.1.99 skal NYF administreres fra forbundskontoret på "vanlig" eller "ordinær måte". (Jeg sitter i Tyskland og har ikke ordlyden i vedtaket foran meg). Dermed forsvinner hele grunnlaget for den organisasjonsformen styret i NYF hadde. Det er det fastlønna kontorpersonalet "som skal være NYF". Dette er slått fast flere ganger av lederen.

Jeg har ingen tro på en slik modell. Den kommer lett til å få et styre med gallionsfigurer istedet for reelle ledere, fordi langtransportsjåførene ikke vil klare å gjøre dette arbeidet på dugnad når vi veit hvor hardt de fleste kjører, og de ansatte funksjonærer blir opptatt av dag til dag jobbing, og ender opp som reine saksbehandlere. En annen måte å ødelegge NYF for LANGTRANSPORTSJÅFØRENE er at "man" putter mange andre grupper inn i NYF, f.eks lagerarbeidere, terminalarbeidere osv. Kanskje drosjesjåfører? Med et slikt mangfold i NYF kan man med rette spørre seg: For hvem? FOR HVEM skal denne gruppa være? Er dette virkelig den beste måten å organisere langtransportsjåførene? Eller spøker tanken som Alf Egil litt sleivete slang ut om at det er kjøttvekta forbundet er mest opptatt av? "Alle de andre" kan være i NYF, så kan bussjåførene fortsette som før (og funksjonærene få egen landsomfattende gruppe)? Jeg stiller spørsmålstegn, for som du kanskje veit skal dette opp på NRAFs landsmøte i år 2000. Det er nedsatt et organisasjonsutvalg som skal lage forslag, og en av kjernekonfliktene mellom styret i NYF og forbundsstyret gikk på at forbundsstyret IKKE VILLE ha noen fra styret i NYF med her. (Når jeg bruker store bokstaver er det fordi saka MINST blei behandla 3 -tre- ganger). Var dette særlig klokt? Hva slags signaler sendte man her ut til langtransportsjåførene? Og når jeg prøvde å reise denne debatten her i debattforum i mai blei det tatt svært negativt opp i forbundstoppen. Illojalt var det visst?

Hvordan er langtransportsjåførene så organisert i NTF? Hvis jeg ikke har forstått feil, og her vil jeg gjerne korrigeres, så har dette forbundet i mange år organisert alle disse gruppene, muligens med unntak av funksjonærene. De har nå hver sin seksjon med eget forhandlingsutvalg og såkalte bransjeråd eller bransjeutvalg. Disse er underlagt landsstyre og forbundsstyre, og langtransportsjåførene har nå for første gang også fått et slikt bransjeråd - valgt for kort tid siden for to år av ganga??? Dette er omtrent slik jeg skisserte at jeg ønska det i artikkelen min i mai eller juni.

Hovedgrunnen til at NRAF brøyt ut av NTF (endel blei ekskludert) på midten av femtitallet var akkurat den samme konflikten: DE BLEI NEKTA SIN EGEN LANDSOMFATTENDE LEDELSE. Bussjåføra ønsket en egen seksjon - eget forhandlingsutvalg - muligheten for egne møte innenfor NTF slik at de kunne ta fatt i sine egne problem. (Ikke heng dere opp i begreper - ta meninga). Men forbundsstyret i NTF nekta dem det. Jeg mener NTF da gjorde en brøler som ikke lot bussjåføra få lov til det. Resultat: To forbund, med all den skade det har gjort for bussjåføra siden. (I år, etter over førti år!!, slåss de skulder ved skulder for første gang: Flott!!! Pluss 9 kroner). (Et så bittert forhold skal i alle fall ikke jeg ha til NRAF ledelsen. Jeg har sendt blomster - og fått hyggelig hilsen fra Hellek. Men det bør kunne være mulig å ha forskjellig mening - og drøfte dem åpent!) NRAF har siden femtiåra fått inn flere grupper enn bussjåfører. De har lenge hatt endel funksjonærer, og noen godssjåfører. Da NYF kom fikk de flere. Men har ikke den sentrale ledelsen glemt sin egen historie?? Jeg mener de behandler NYF på samme feilaktige måte som de sjøl blei behandla i NTF. (Sjølsagt med historiske forskjeller).
Dette synet er ikke bare mitt, det mente hele styret i NYF, og vi presenterte det skriftlig for forbundsledelsen. De avviste det som usaklig - uten argumentasjon.

Jeg sier ikke dette for å kaste dritt på NRAF. Jeg har lært svært mye i de fire og et halvt år jeg var med i forbundet, og jeg tror for langtransportsjåførene at vi har hatt stort utbytte av denne tida. Først fordi spesielt Bjørn Magnussen klarte å samle mange, dernest fordi vi fikk svært gode arbeidsvilkår - i en kort periode. Og viste hvor effektivt det kan være å ha en slik organisering. Mange trailersjåfører fikk troa på dette, og NYF vokste. Nå tror jeg personlig dette arbeidet best kan videreutvikles i Transportarbeiderforbundet.

I NTF har langtransportsjåførene altså fått et bransjeråd på 5 yrkessjåfører - som på mange måter kan sammenlignes med NYF styrets 3 medlemmer og to vara. Men mens NYF skal styres fra forbundets ansatte forbundssekretærerer, styres langtransportsjåførene i NTF av en årsmøtevalgt forbundssekretær. Det er ikke noe kriterium på kvalitet verken å være valgt eller å være ansatt, ei heller det motsatte :-) men det finnes likevel en ikke uvesentlig forskjell. Dersom vedkommende gjør jobben på en måte medlemmene ikke liker så kan de velge en ny i NTF modellen, men ikke i NRAF.

Og her er vi inne på noe av vanskene ved å jobbe i opposisjon i NRAF - ved at "de frustrerte fortsetter å kjempe kampen i rekkene" som Tove-Lise helt riktig sier.
Det virker som det er et svært dårlig klima for å framføre kritikk i NRAF. Kritikken blir stort sett bagatelisert eller feid under teppet - man er tilsynelatende enig. Eller - som jeg skreiv i artikkelen min i siste Yrkestransport, jeg har følt det som en maktkamp som ikke er ført med åpne argumenter men med administrative midler. Har du sett "Javel herr Statsråd" så forstår du kanskje noe av hva jeg mener. Jeg har også blitt advart mot at jeg kunne bli ekskludert. Hva tror du hadde skjedd hvis jeg hadde satt fram krav om at enkelte innen administrasjonen burde sies opp? Jeg tror det er bedre om de var på valg, og fremfor alt mer demokratisk.

Den beste måten å la disse problemene fortsette i NRAF er å bortforklare dem med at det EGENTLIG var Geir Sundet, (eller en annen enkeltperson, Alf Egil Arnegård og de andre som kommer til å forsvinne) som hadde et problem. Han/de var for utålmodig - tålte ikke motgang, kjente ikke hele sannheten, ønska å skade forbundet, fremheve sin egen person osv.

Jeg ønsker ellers å fortsette nøyaktig den samme linja jeg har ført til nå. Før sa vi at langtransportsjåførene i NTF er våre beste venner. Nå sier jeg at langtransportsjåførene i NYF er våre beste venner. Kanskje det til å med er mulig å samarbeide med ledelsen i NRAF nå, de jobba jo bedre sammen med NTF under streika enn med oss i NYF :-)

Mitt ønske er videre at utmeldingene IKKE skal føre til et dårligere forhold mellom forbunda. På denne måten kan jeg også få begynt å bruke energien min til igjen å jobbe for TRAILERSJÅFØRENE istedet for å jobbe mot ledelsen i NRAF.

Endel negativ fokus kommer på Hellek. Dette er beklagelig, men fordi han er leder får han den. Det er andre enkeltpersoner som burde hatt den. Hellek Eggerud er høyst sannsynlig den beste lederen NRAF kan ha for tida. Han har mange fine egenskaper, men han har skuffet meg når det gjelder å takle uenighet. Forbundet har sannsynligvis svært dårlige tradisjoner - og dårlig praksis på dette. Takhøyda er lav - ting sopes under matta - kritikk legges til side uten å svares på, eller blir bagatellisert. Dermed vokser små uenigheter seg store, man bruker formelle argumenter istedet for reelle og stenger ute debatten eller holder kjeft i stedet for å løse motsigelser som jo selvsagt alltid vil dukke opp i en levende organisasjon.

Jeg opplever derfor at når landsstyremedlem og tidligere leder ikke er ønsket på et ekstraordinært årsmøte av "plasshensyn", på tross av uttrykt ønske fra flere, inkludert nåværende leder i NYF, så er det et godt eksempel på denne tradisjonen.

Og på selve årsmøte vil man presentere en uangripelig formell grunn og være svært overrasket over at noen kan betvile den.

>En annen ting jeg egentlig lurte på om jeg helt forstod rett?? Kaller NYF inn til ekstraordinært årsmøte med kun inviterte?? ER DET LOV???? Pga for små lokaler??? SKAFF STORT NOK!! > >Sånn drives vel ikke en seriøs forening- eller????

Hilsen Geir Sundet

 8 Oct 1998 07:54:46

Kjære Geir!

Du har vallt å føre drøftingar på dette forumet i samband med at du har skifta forbund. Litt av det du har skrive kunne kan hende vore usagt, og det tungt for meg å skrive dette. Men eg vil prøve likevel.

Det er litt vanskeleg å sjå kvar du vil med den lina du har lagt deg på, og eg må også få lov til å seie at eg ikkje kjenner deg att heile tida når eg ser korleis du handsamar noko av det som har vore skrive den seinare tida.

Tove-Lise Steinset skriv at utmeldingane er eit tap for NYF. Dette er etter mitt syn ei rett vurdering. I tillegg vil eg seie at det er eit tap for sjåførane sin kamp for å gjere yrket betre. Det er ikkje sikkert at ein kjem så mykje lenger om ein melder seg ut og inn av dei ulike forbunda i frustrasjon. Alf Egil Arnegård har for so vidt rett i noko av den kritikken han kjem med, men det er også tydeleg at han ikkje er rett informert på enkelte punkt. Det er leit at ein mann som har vist engasjement- skrive artiklar i ulike blad o.s.v. - med omsyn til vilkåra som sjåførane har, skal melde seg ut på ein slik måte.

"Vi trenger dere". Ja, vi treng slike som deg, Geir, og Alf Egil Arnegård og Bjørn Magnussen og og..... Vi treng også at offentlege personar i dette arbeidet syner stabilitet og kampvilje også når det røyner på i eigne rekkjer og ein kjenner seg angripen bakfrå. Det tener i alle fall ikkje saka når du hafsar av Jan Jørgensen så usakleg som du gjorde. Han har ikkje nemnt med eit ord at du ikkje held mål, men han tillot seg å antyde at du kan hende gav opp for lett. Det står ingen ting om at sjåførar er dumme. Derimot så peikar han på det som vi har peika på som eit hovedproblem: Korleis skal ein få sjåførane til å organisere seg, og korleis skal ein få forståing for at til fleire som organiserar seg til lettare får ein resultat. Til no har mange hatt den haldninga at fyrst må organisasjonane vise at dei får til noko og så skal vi organisere oss. Eg trur nok at Jan Jørgensen overvurderar betydninga av å vere representert i Landsstyret, men det er likevel viktig at lastebilfolket har ein representant der.

Du skriv at NRAF v/Hellek er imot berre eit forbund for sjåførane. Du seier ikkje noko om kva NTF meinar om dette, men det er vel lite truleg at dei vil gå inn for at det vert berre eit forbund utan at dette vert heitande NTF? Etter mitt syn er det ein fordel at vi har to forbund med ganske ulik idiologi som kan samarbeide i enkeltsaker. Skulle det verte slik at det eine forbundet får eit for stort overtal så vil det verte ei sovepute som vil svekke innsatsen. NTF har hatt latebilsjåførane i sine rekkjer ein mannsalder utan at det har ført til så svært mykje. Når NRAF/NYF kom på bana og viste aktivitet, i fyrste omgang takka vere Bjørn, vart det liv i NTF også. Når ein ser på det "nye" opplegget til NTF så minner det svært mykje om det som vi dei siste to åra har meint å vere rette vegen å gå for NYF. Det er noko som leiinga i NRAF bør merke seg. Det er rett når du skriv at det vart varsla reduserte økonomiske ramer for NYF, og at vi skulle arbeide på same måten som resten av forbundet. Eit samla NYF-styre kunne ikkje akseptere det, og følte vel lenge at vi ikkje vart høyrde. Når det etter ALTFOR lang tid så smått kom signal om att vi nådde fram, så gav du opp. Vi var vel fleire som vurderte det same, men valde ei mellomløysing for at ikkje NYF skulle stoppe heilt opp. Den store aktiviteten har det ikkje vore i år, men du og vi andre i NYF- styret har i alle fall fått fram kva vi meinar om opplegget til forbundsstyret. Litt etter kvart så trur eg at med eit godt styre i NYF så vil det verte brukbare tilhøve fram til år 2000, då både vedtekter og ramene for "lastebilseksjonen" i forbundet skal avklarast. NYF må få arbeidstilhøve som er tilpassa arbeidssituasjonen til godssjåførane. Dette har du og vi andre i styret i NYF vore einige om heile tida. Forbundssekretæren skal og må vere saksbehandlar OGSÅ.

Meinar du verkeleg at det ikkje skal vere rom for alle slags sjåførar og terminalarbeidarar i forbundet? Vert forbundet øydelagt for langtransportsjåførane om heile "transportfamilien" er med i same forbundet? Trur du at distribusjonssjåførar og terminalarbeidarar skal hivast ut av NTF? Eg vonar at det du prøvar å seie er det same som vi har sagt heile tida: NRAF må omstrukturerast slik at dei gruppene som høyrer naturleg saman vert plasserte i eigne seksjonar. I dag så meinar eg at langtransport og distribusjon høyrer saman, men dette må kunne endrast mellom anna på bakgrunn av medlemstal. Dette med at forbundet berre er ute etter kjøtvekta er ein urimeleg påstand. Alf Egil Arnegård tok ei formulering som du brukte i ein annan samanheng og på den måten så vart meininga heilt annaleis.

Etter mykje om og men så vart NYF representerte i "organisasjonskommiteen", og på den måten kan vi vere med på å forme den framtidige oppbygginga av forbundet. Forbundsleiinga takla ikkje godt det du skreiv tidlegare i år. MEN synest du at det er rett å drøfte detaljar i interne problem etter at du har meldt deg ut av forbundet? Burde du pålegge deg sjølv utvida teieplikt?

Samanlikninga med det som hende då NRAF vart grunnlagt og det som no går føre seg med NYF er god den. Truleg er NTF påpassige med å unngå ein liknande situasjon ein gong til.

BEGGE FORBUNDA MÅ KONSENTRERE SEG OM Å FÅ DEI UORGANISERTE SOM MEDLEMMAR, OG IKKJE ARBEIDE FOR Å TA MEDLEMMAR FRÅ KVARANDRE!

Du seier at du ikkje ynskjer å slenge skit på NRAF. Mange av oss oppfattar det vel slik at det kjem ein liten skitklomp her og der, men eg trur også at dei fleste som les det du skriv, les det for det det er. Du må sjølsagt få lov til å tru at det er betre forhold i NTF, men det var Bjørn Magnussen som fekk godssjåførane til å organisere seg og du drog lasset vidare på ein ypperleg måte -- NTF har hatt muligheita i ein mannsalder.

Du legg fram styringsmodellen med at NYF skal styrast av administrasjonen som eit endeleg vedtak for all framtid. Du veit betre enn dette Geir. Det er ikkje slik i dag, og med eit godt styre i NYF så vil nok dette fungere så nokon lunde fram til landsmøtet i år2000. Vedtaka der vert ganske avgjerande. I teorien så er det naturlegvis bra med demokratisk valde sekretærar. Men du veit like godt som eg at det er ein viss forskjell på teori og praksis. Og NTF har også tilsette byråkratar i administrasjonen - sjølsagt.

Skal du Geir kritiserast for noko, så må det vere at du ikkje var tolmodig nok til å vere med å forme forbundet slik vi vil ha det. Den kritikken råkar meg også.

Når du skriv at leiinga i NRAF samarbeidar betre med NTF enn med NYF så vel eg å ta det som ei humoristisk spissformulering.

Eg er einig i at kritikken råkar Hellek urettferdig hardt, men det har lett for å verte slik at øvste leiaren må ta støyten. Det er å vone at det kjem noko positivt ut av den prossessen som er starta ved at styret i NYF har hatt sterke meiningar. Taket i NRAF må lyftast opp nokre hakk og problem må takast opp på ein skikkeleg og rask måte.

Som du veit så ville vi i styret ha deg med på årsmøtet. Dette vart mellom anna avvist på formelt grunnlag. Vedtektene stemte både du og eg for på siste landsmøte. Hadde vi visst det vi veit no så hadde vi nok stemt annaleis den gongen. Etter påtrykk frå mellom anna oss i styret så vart det etter kvart ei åpning for at du skulle møte, men så melde du deg ut av forbundet.

Du skriv: "Og på selve årsmøtet vil man presentere en uangripelig formell grunn og være svært overrasket over at noen kan betvile den." Dette kan du ikkje legge fram som eit faktum, og du veit betre enn å tru at vi i styret vil godta slikt utan å lage bråk.

Tove-Lise Steinset har fått feil informasjon om årsmøtet. Du kunne godt ha fortalt henne korleis dette går føre seg, i staden for å la det henge i lufta som eit slags fakta. Årsmøtet vert kalla inn etter vedtektene (som eg er lite kry av å ha stemt for). Størrelsen på møtelokalet vert avgjort utifrå kor mange som har møterett. Mellom anna etter påtrykk frå NYF-styret så vart det gitt møterett til noko fleire enn det som vedtektene seier.

Eg er svært glad for at eg fekk vere saman med deg i NYF-styret. Dette har vore to år som eg vil sjå tilbake på med glede. Vi var fem ganske ulike personar som greidde å arbeide saman på ein veldig god måte. Vi møtte sterke problem frå uventa hald, og det greidde vi ikkje å kome ut av på ein skikkeleg måte.
Du har vore ei drivkraft til at mange har fått tru på at det nyttar å gjere noko, og mange vart skuffa når du trekte deg. Du nyt stor tillit blant mange sjåførar og på den måten kviler det eit ansvar på deg når du no vil fortsette arbeidet til sjåførane sitt beste. Du har tydelegvis tru på at forholda vert lagt betre til rette i NTF. Eg har eit ærleg ynskje om at du ikkje vert skuffa.
Eg reknar det for sjølsagt at vi kan ha god kontakt i tida som kjem.

LUKKE TIL!!

Helsing Helge

 8 Oct 1998 22:09:00

Re: OM FRAMTID og FORTID og sånn

Til Geir vil jeg si at det du har gjort for dine sjåførkolleger står det respekt av. Det valget du har foretatt er ditt eget, det er modig av deg og det står respekt av det mot du viser.

Mange jeg har snakket med ber meg hilse deg og de håper at du fortsatt vil stå på for dine kolleger. Som en sa: Geir jobber ikke bare for sjåførenes beste, men også for deres koner og barn.

Der er derfor jeg er litt bedrøvet over at "noen" vil ha Geir som syndebukk. Det vil nok kanskje vise seg at slik "meningsutveksling" som er mer eller mindre sakelig/usakelig, vil slå tilbake på i første rekke på de som anklager/angriper Geir Sundet.

Geir Sundet er som det blir sagt av Harald Drabløs: "Du har vore ei drivkraft til at mange har fått tru på at det nyttar å gjere noko" og "Du nyt stor tillit blant mange sjåførar og på den måten kviler det eit ansvar på deg når du no vil fortsette arbeidet til sjåførane sitt beste".

Geir, du skal vite at du har stor støtte for ditt valg blandt såvel sjåfører som eiere. (og fra sjåførenes familier)
Lykke til videre

Hilsen

Torgeir

 11 Oct 1998 01:29:26

Dette blir vel mest OG SÅNN...

Jeg lurer på hvoran NRAF/NYF skal ivareta enkeltmedlemmene på en tilfredstillende måte.. Dette gjelder oss medlemmer som står direkte tilsluttet, og ikke til noen avdeling/gruppe. Vi glir litt utenom, og får ikke muligheter til å innvirke som avdelingene gjør...Dette tiltross for at vi er ganske "oppegående". Har snakket med Hellek på telefonen og vet godt at han ikke "blander seg inn" her, men nå inviterer jeg han spesielt til å svare!!
Hvordan går det ann og løse dette på et vis??

Klem fra Tove- Lise ( og pass på nesa!)

Tove-Lise Steinset

 Mon, 12 Oct 1998 01:11:22

Re: OM FRAMTID og FORTID og sånn.

Etter å ha lest endel kommentarer på mitt svar på Geir sin utmeldelse av forbundet, synes jeg at jeg kan gå ett hakk videre.

Hvis det var noen som følte seg såret over det som ble skrevet så beklager jeg det. Det som er poenget mitt er ikke at Geir på noen måte er udyktig til den jobben han har utført. Geir har gjordt mye som han skal roses for.

Mitt poeng er at vi som er medlem i NRAF/NYF må kunne samarbeide.

Jeg vet at det er noen som ikke vil høre snakk om sjåfører fra den "andre fløyen", dette gjelder både bussjåfører og lastebilsjåfører. Det er nå på tide at begge disse yrkesgrupper begynner å snakke med hverandre. Dette er vi faktisk pliktig til ifølge vedtak som ble gjordt på forrige landsmøte.

Jeg har ved gjentatte anledninger gitt utrykk for at vi må stå side ved side i kampen for å få levelige forhold i denne bransjen. Det er etterhvert blitt noenlunde forhold i det som vi kan kalle rutebilnæringen, men man skal i den forbindelse være klar over at også her finnes det hull som ikke er i orden.

For NYF sin del ser jeg det som en fordel å kanskje ta i mot en innvitasjon til sammarbeide for å få frem sine synspunkter på ett bredere plan. Noen vil kanskje si at det har vært prøvd allerede, men jeg skal ihvertfall være med å støtte opp om at vi skal stå side om side også etter neste landsmøte.

Frem til da skal det foregå en omorganisering av hele forbundet. Dette er en glimrende anledning til å gi utrykk for sin mening.

Som leder av distrikt 5, har jeg ved våre distriktmøter også sendt innvitasjon til NYF-Sør til å komme å delta på møtene. Dette vil jeg da påstå er en innvitt til samarbeide. Dette ble gjordt frem til forrige landsmøte, da NYF ville være ett eget distrikt der alle skulle samles. Dette hadde jeg ikke noe særlig tro på, og jeg tror at det er lettere å jobbe i et system som allerede finnes enn å prøve alt nesten på egen hånd.

Jeg håper på at NYF iallefall kan ta kontakt med de som VIL jobbe sammen med dere, og ikke tar hele forbundet under ett hvis dere skulle møte motstand en eller annen plass i systemet.

Jeg vet at arbeidet som tillitsvalgt kan være tøft og at vi kan møte press og motstand fra mange hold. Men i slike situasjoner er det viktig å søke til de personer i systemet som er villg til å prate og prøve å forstå, bedre enn å irritere seg over de vi mener ikke forstår EN DRITT.

Til alle sammen vil jeg ønske dere lykke til frem mot landsmøte i år 2000, og bruk tiden fornuftig isteden for å krangle med "de som ikke forstår".

Med hilsen
Jan Jørgensen

Tue, 27 Oct 1998 20:37:26

Svar til Helge Drabløs og Jan Jørgensen.

Jeg beklager at jeg ikke har svart før på innlegget til Helge. Det skyldes ferie, sykdom og andre oppgaver. Dessuten synes jeg det har vært vanskelig å svare en god venn på et innlegg jeg tror må ha vært skrevet i frustrasjon og posta på et tidspunkt hvor folk burde sove (eller kjøre lastebil).

Jeg har derfor valgt å gjøre det slik at jeg sender et svar privat til Helge. I tillegg kommer dette svaret dere leser nå. Hovedgrunnen til det, er at jeg synes Helge har et viktig poeng når han sier det er vanskelig å endre interne forhold i en organisasjon man ikke er medlem av. Jeg tar dette rådet, og har ingen intensjoner om å fortsette meningsutvekslingen om problemene vi hadde i NRAF lenger enn høyst nødvendig. Jeg mener alvor av at jeg ikke ønsker en intern skittentøyvask. At Helge mener jeg slenger skitklumper mot forbundet får stå for hans regning. Hvis ikke NRAF sjøl ordner opp i egne rekker klarer ikke jeg å gjøre mer enn jeg har gjort. (Snøen som falt i fjord må gjerne dumpes i Groruddalen for min del :-))

Grunn til at jeg skrev svaret til Tove-Lise, "Alf da!" og ellers har forsøkt å oppsummere hva som har skjedd, kan oppsummeres i ordtaket: "Nederlaget er mor til seieren". Med ei skikkelig oppsummering er det mitt håp at LÆRDOMMENE hjelper oss eller de som kommer etter oss til å komme lenger og UNNGÅ endel av de feilene vi gjorde og havne i de fellene vi blei fanga i. Jeg håper at SJÅFØRKAMPEN skal gå videre på et høyere nivå. "Sannheten tjener arbeiderklassen". Jeg tror det er rett, selv om det ikke alltid ser sånn ut, og selv om man naturligvis ikke alltid skal si alt til alle.

Et siste poeng. Bjørn Magnussen meldte seg ut av sjåførkampen da han gikk av som leder i NYF for å ta en jobb hvor han trodde han kunne tjene en masse penger. Vi starta med blanke ark. Jeg hadde håpa på noen oppsummeringer den gang. Kanskje hadde vi hatt bedre muligheter da? Disse oppsummeringene har jeg nå prøvd å gi til dem som kommer etter oss.

Jeg ønsker her å kommentere 3 ting.
1. Svaret til Jan Jørgensen.
2. Helges kommentar til Årsmøtet i NYF/hvorfor jeg meldte meg ut.
3. Vurderingen av hva slags organisasjon trailersjåførene trenger.

1. Du synes jeg var usaklig mot Jan Jørgensen og skreiv:
> Det tener i alle fall ikkje
>saka når du hafsar av Jan Jørgensen så usakleg som du gjorde. Han har ikkje
>nemnt med eit ord at du ikkje held mål, men han tillot seg å antyde at du
>kan hende gav opp for lett. Det står ingen ting om at sjåførar er dumme.
Jeg ikke enig i at jeg var usaklig mot Jan.
Det eneste jeg sa om Jan Jørgensens innlegg var: (sitat)
"Dette (som Tove-Lise sa) er et langt mer realistisk og lurt utgangspunkt enn det Jan Jørgensen tar, som vel stort sett konkluderer at Geir Sundet ikke holder mål - og at det er noe feil med sjåførene".

Hva sa Jan Jørgensen?
(sitat):
"det som har vært det store problemet er ikke NRAF men det at sjåførene,altså oss selv kun har sittet på gjerdet og avventer hele situasjonen. Og ikke nok med det, men når vi faller ned så klatrer vi bare opp igjen på gjerdet og venter på å ramle ned igjen uten å skjønne hvorfor". Er det mulig å lese det annerledes enn at Jan sier at det har vært noe feil med sjåførene slik jeg hevda?

Videre sier han:
>Takk Geir for at det ble endelig!!!?????
Og: (sitat):
"det å jobbe i motvind er noe vi alle har opplevd til tider... Derfor er det at vi trenger tillitsvalgte som tør å gå en motbakke for vi vet at en dag når vi toppen.
Du har kanskje hørt at ROM ikke ble bygd på en dag?"
Kommentar:
Jeg tar dette såpass nøye fordi jeg synes Helge her innfører en debattstil jeg ikke liker, nemlig å "ta avstand fra" ting jeg faktisk ikke har sagt.

Jan Jørgensen starter med å TAKKE meg for at jeg ENDELIG melder meg ut av forbundet, hvis jeg ikke feiltolker han fullstendig. Deretter følger han opp med å spørre om jeg har hørt at Rom ikke blei bygd på en dag, og antyder vel nokså direkte at jeg ikke er tålmodig nok og ikke klarer motgang, altså at feilen ligger hos meg.
Jeg synes fremdeles ikke dette er noe godt utgangspunkt for videre debatt. Men jeg skal gi et svar til Jan.

Jo, jeg veit at det tok lang tid, mye undertrykking av mange slaver å bygge Rom. Jeg har vært fagorganisert i LO og YS i tilsammen ca 25 år. Jeg har møtt motgang før. Tre ganger har jeg bl.a fått sparken p.g.a. faglig aktivitet. Den ene saken vant jeg i høyesterett etter to og et halvt år. Den andre kom på grunn av den første, og i det tredje tilfelle fikk disponenten som sa meg opp selv avskjed 6 måneder seinere p.g.a et stort underslag han hadde begått over lang tid, et underslag vi var på sporet av. Jeg blei symbolsk nok oppsagt fem minutter før jeg skulle bli valgt til ny tillitsmann.
Så jeg har møtt motgang før, men jeg ser liten grunn til å fortsette å jobbe i motgang FRA DE SOM SKULLE VÆRE VÅRE EGNE, når det finnes andre alternativ. Jeg undrer meg over at kritikken rettes mot dem som gir opp ISTEDET for mot dem som står for den dårlige behandlinga.

Selvsagt er jeg ikke perfekt, og det er mye å kritisere meg for i det arbeidet jeg har gjort. Jeg er ingen Messias (selv om det av og til kan høres slik ut :-) Takk for pene ord forresten Torgeir ;-))

Helge skriver videre om Jan Jørgensen:
>Derimot så peikar han på det som vi har peika på som eit hovedproblem:
>Korleis skal ein få sjåførane til å organisere seg, og korleis skal ein få>Korleis skal ein få sjåførane til å organisere seg, og korleis skal ein få
>forståing for at til fleire som organiserar seg til lettare får ein
>resultat.

Helge: På litt over et år økte vi NETTO medlemstall i NYF med 50% UTEN noen aktiv rekrutteringskampanje. Det er ei avsporing å si at rekrutteringa var et HOVEDPROBLEM.

Så til punkt 2.
Du sa:
>Tove-Lise Steinset har fått feil informasjon om årsmøtet. Du kunne godt ha
>fortalt henne korleis dette går føre seg, i staden for å la det henge i
>lufta som eit slags fakta. Årsmøtet vert kalla inn etter vedtektene (som eg
>er lite kry av å ha stemt for). Størrelsen på møtelokalet vert avgjort
>utifrå kor mange som har møterett. Mellom anna etter påtrykk frå NYF-styret
>så vart det gitt møterett til noko fleire enn det som vedtektene seier.

Dette svaret viser desverre at du er blitt grundig lurt Helge. Jeg har hevda at det har pågått en maktkamp i NRAF som er ført med administrative midler istedet for åpen debatt. Og her har vi et glimrende eksempel. Jeg blir ikke invitert på årsmøtet av FORMELLE GRUNNER. VEDTEKTENE står i veien. Bjørn Magnussen blei invitert til det samme årsmøtet, og det lenge før "det blei ei åpning". Hvor i vedtektene står det at NYFs første leder kan inviteres, men ikke den andre? Svaret er: Ingen steder. Hva står i vedtektene? At det skal være årsmøte hvert andre år i tilknytning til tariffkonferansen. Den var i fjord. Dette var et EKSTRAORDINÆRT årsmøte, kommet istand bl.a fordi Jens og meg trakk oss fra styret. Vedtektene har ikke noen bestemmelse om dette. Argumentet om vedtektene er altså en konstruksjon fra forbundskontoret som brukes for å oppnå det man vil.

La meg bruke et parallelt bilde. Da jeg blei oppsagt for tredje gang i 1978 ville en reell oppsigelsesgrunn sannsynligvis vært omtrent som dette: "Vi frykter at med NN som tillitsmann vil lønnsutgiftene øke fordi vi ikke klarer å fortsette den underbetaling av sjåførene vi hittil har foretatt. Jeg frykter også at sjåførene vil komme på sporet av underslaget på over en halv million 1978 kroner som disponenten har foretatt. Vi sier derfor opp NN". -Disponent. SS

En slik oppsigelse er det ingen vits i å gi, for man oppnår ikke noe med den. Den ville blitt dømt ugyldig i enhver rett.

Istedet bruker man en såkalt herskerteknikk, og skriver noe slik: "På grunn av forventet lav ordretilgang ser vi oss dessverre nødt til å si opp våre TO sist ansatte. (En annen stakkar var ansatt etter meg). Vi er ikke villig til å prøve permitteringer først".

Dessuten Helge: Er det ikke IGJEN påfallende at løsningene kommer ETTERPÅ i NRAF? Når jeg melder meg ut fordi jeg av FORMELLE GRUNNER ikke blir invitert til landsmøtet, så viste det seg at "man hadde funnet en åpning" akkurat like før jeg meldte meg ut - man hadde bare ikke rukket å fortelle det enda. Det gjorde man like ETTER at min utmeldelse kom. (Og hvis noen vil antyde at dette er manipulering - da blir man fornærma). Jeg har ikke grunnlag for å påstå at i samme sekund som jeg meldte meg ut, så forsvant vedtektsproblemene totalt. Jeg påstår bare at det ALDRI VAR NOEN VEDTEKTSPROBELMER. De blei bare BRUKT for å manipulere deg, meg og oss.

Når man skal analysere en foreteelse gjelder det å være objektiv, se om det kan være bakenforliggende årsaker så man ikke blir lurt, og ende opp som NLF som "løste parkeringssaka i Oslo på et møte", mens 59 vogntog helt tilfeldigvis og uten betydning for saken kjørte opp Karl Johan.

Det jeg minst av alt likte med ditt innlegg Helge, er at du stiller deg sjøl i en posisjon hvor du skal prøve å forsvare forbundskontorets overgrep og manipulasjoner mot meg og mot oss lastebilsjåfører, med det resultat at det er deg sjøl som blir manipulert. Du fortjener ikke å stå i en slik nedverdigende situasjon. La dem forsvare seg sjøl.

Jeg la ut den informasjonen på debattlista om årsmøtet som JEG fikk fra forbundskontoret, og skreiv:
>Oppsummering: NRAFs eneste lastebilsjåfør i forbundets landsstyre, som
samtidig er
>tidligere leder i NYF blir ikke innkalt til NYFs
ekstraordinære årsmøte fordi det ikke
>blir plass i lokale. Det er
overraskende at noen tror det finnes andre og uformelle
>grunner.

Du sier at "Årsmøtet vert kalla inn etter vedtektene..." At verken du eller jeg er eksperter på vedtektene er en grei sak, men han som forberedte årsmøtet har vært ansatt 12 år på forbundskontoret. Har du sett hva som faktisk står i vedtektene om et årsmøte? §8 og§9? Naturligvis står det ingenting om hvem som IKKE kan inviteres. Derimot står det uttrykkelig HVEM ÅRSMØTET BESTÅR AV: § 9 punkt 4 på side 18 slår fast aT følgende representanter SKAL være representert: "Distriktets representant(er) i forbunds- og/eller landsstyre". I dette tilfelle var det meg. Forbundskontoret har altså UTVETYDIG SATT VEDTEKTENE TILSIDE FOR Å FÅ EN SLIK SAMMENSETNING AV ÅRSMØTET SOM MAN ØNSKET, OG BEGRUNNER DET MED AT MAN MÅ FØLGE VEDTEKTENE.
Dette kan Jan Jørgensen, Tove-Lise Steinset og du kontrollere, siden dere alle er medlemmer av NRAF. Så kan hver og en trekke konklusjonene om hvorfor det skjedde.

Du kritiserer MEG for at dette blei hengende i lufta på debattlista. Nesten halve ledelsen NRAF er oppkobla på denne lista + forbundskontoret. Hvorfor stiller du ingen krav til dem? Hvorfor tror du ingen av dem fortalt Tove-Lise og andre hva som var rett? Kunne de ikke avkrefta min info dersom den var uriktig? Jeg la den der for å gi dem en anledning.

Helge, jeg var lei av å bli behandla slik, for dette har pågått lenge. Jeg organiserte meg bl.a for å ha et forbund i ryggen når arbeidsgivere behandler meg slik. Jeg blir sjuk av det. Jeg gikk av som leder i NYF for å unngå en lengre sykemelding. Det han ingen ting med tålmodighet å gjøre å tåle sånn behandling.

Så til punkt 3.

>Du skriv at NRAF v/Hellek er imot berre eit forbund for sjåførane. Du seier
>ikkje noko om kva NTF meinar om dette, men det er vel lite truleg at dei
>vil gå inn for at det vert berre eit forbund utan at dette vert heitande
>NTF? Etter mitt syn er det ein fordel at vi har to forbund med ganske ulik
>idiologi som kan samarbeide i enkeltsaker. Skulle det verte slik at det
>eine forbundet får eit for stort overtal så vil det verte ei sovepute som
>vil svekke innsatsen.
Du står selvsagt fritt til å mistro intensjonene til NTF. Det som står fast er imidlertid at Per Østvold sier han ønsker ET forbund for ansatte i transportsektoren og Hellek Østvold sier det verken er mulig eller ønskelig. Å overføre frikonkurranse ideen fra moderne kapitalisme til fagbevegelsen synes jeg er helt misforstått. Jeg tror vi hadde vært langt sterkere dersom vi hadde stått sammen. Det er grunnideen i fagbevegelsen. Hvis jeg sette det litt på spissen: Hvorfor bør det være to forbund? Hvorfor ikke tre eller fire? Blir det bedre jo flere det er? Hver mann sitt forbund? Er det ikke omtrent slik i idag da? Hver sjåfør sin mening?

Så litt mer seriøs: "to forbund med ganske ulik idiologi"??? Er de to forbunda ideologisk forskjellige? Hva består forskjellen i? Hvor står dette? Forstår jeg deg rett når du sier at det er umulig for deg av ideologisk grunner å skifte forbund? Da vil jeg gjerne vite: Hva slags ideologiske grunner stenger en sjåførforkjemper som deg fra å bli med i Transportarbeiderforbundet??? Og hvilken ideologi har NRAF som gjør at er nødt til å fortsette der, på tross av behandlinga vi har fått?

Hva slags organisasjon sjåførene trenger er en viktig diskusjon, og mye står igjen på den.

Debatten om et eller to forbund mener jeg er viktig og prinsippiell, likedan hva slags organisasjonsforhold langtransportsjåførene trenger - uavhengig av forbundets navn. Dette håper jeg vi kan videreutvikle her på debattlista - og den invitten går til flere enn Helge Drabløs.

Jeg satte ellers stor pris på siste avsnittet i Helges innlegg, og returnerer det i fullt monn. Som leder i NYF hadde jeg nok det største presset, og fikk det meste av rosen fra folk. Men vi var et team med god kjemi som utfylte hverandre, som på en effektiv måte brukte dataverdenen, og som vokste sammen og blei større en fem enkeltpersoner.

Jeg ønsker et fortsatt samarbeid med deg og de andre som vil fortsette aktiviteten for sjåførenes interesser. jeg ser ingen grunn til at det ikke kan skje i et forbund.

Jeg ønsker som deg å legge bak meg debatt om interne problemer i NRAF - og fortsette med de felles problema yrkessjåførene sliter med i dagens virkelighet.

Lykke til framover fra
Geir
Figueres ESP.

Det er for lite kultur på sjåførenes debatforum, og
John Lennons: "Working Class Hero" passer bra.

As soon as you're born they make you feel small.
By giving you no time intead of it all.
Till the pain is so big - you feel nothing at all.

They hurt you at Home and they hurt you at School.
They hate you if you're clever and they despise a fool.
Till you so fuckin' crazy - you can't follow their rules.

When they've tortured and scared you for twenty
odd years.Then they expect you to pick a career -
When you can't really function -You're so full of fear.
Keep you doped with religion and sex and TV.
And think you're so clever and classless and free.
But you're still fuckin' peasants - as far as I can see. (Denne setninga
liker jeg ikke :-))

A Working Class Hero is something to be.

There's a room at the top - they are telling you
still - but first you must learn how to smile as you kill.
If you want to be like the folks on the hill.

A Working Class Hero - is something to be.
IF YOU WANT TO BE A HERO - WELL;
THEN JUST FOLLOW ME.

Tidligere leder i NYF til Transportarbeiderforbundet.

Den 5. juli 1998 trakk meg som leder for NYF fordi jeg synes den plassen og de arbeidsmulighetene langtransportsjåførene etter hvert fikk i Norsk Rutebilarbeiderforbund var for dårlig, og den behandlinga vi fikk var så skuffende at jeg ikke orket den lenger. På møte hvor jeg trakk meg gav forbundsleder og tre av forbundssekretærene uttrykk for at alt skulle bli bedre, og jeg bestemte meg for å fortsette i forbundet i alle fall fram til ekstraordinært årsmøte.

På grunn av omstendighetene rundt innkallinga til årsmøtet synes det ikke som om endringene til det bedre var særlig vidtgående, og jeg valgte derfor å forlate forbundet.

Av mine kolleger i NYF styret blei jeg bedt om å holde uenighetene mest mulig innad i forbundet, og det har jeg i hovedsak gjort. Jeg har levert en redegjørelse for hvorfor jeg trakk meg som leder til redaktøren av forbundets blad Yrkestransport, trykt i nummer 4.98. Seinere har jeg prøvd å trekke lærdom av det som har skjedd i sjåførenes debattforum på internett.

I Yrkesbil nr.10 går imidlertid Norsk Rutebilarbeiderforbunds leder Hellek Eggerud ut i et svar til Alf Egil Arnegård og forklarer offentligheten at jeg trakk meg fordi jeg var uenig med både forbunds- og landsstyre. Dette er en uriktig framstilling, og jeg undrer hvorfor Eggerud fremstiller det som om jeg sto helt aleine med mine synspunkter? Landsstyret har ikke gjort noen vedtak i de omtvistede spørsmål, hele styret i NYF med vararepresentanter stod bak mitt syn og vi blei fortalt at forbundsstyret var delt i den viktigste avstemningen. En vesentlig del av min kritikk rettet seg dessuten mot administrasjonsledelsen, og jeg var heller ikke den eneste som trakk meg fra styret.

Det ville sjølsagt vært mulig for meg å fortsette i opposisjon, men muligheten for endringer i dette forbundet virker svært vanskelig og tidkrevende. Lav takhøyda - kritikk legges til side uten å svares på, eller blir bagatellisert. Dermed vokser uenigheter seg store, man bruker formelle argumenter istedet for reelle og stenger ute debatten eller holder kjeft i stedet for å løse motsigelser som jo selvsagt alltid vil dukke opp i en levende organisasjon.
Den administrative ledelse og forbundssekretærene i Rutebilarbeiderforbundet er dessuten ansatt og ikke på valg, og forbundsstyrets avstemninger er hemmelig. Det er altså til og med svært vanskelig å finne ut hvem som motarbeider oss og hvorfor.

Jeg er av den oppfatning at det bør være en målsetting å slå NRAF og Norsk Transportarbeiderforbund sammen, og at det vil være en opplagt fordel å samle alle sjåførene i et forbund.

Nå er vi imidlertid i den uheldige situasjonen at vi har to forbund, og da gjør jeg det beste ut av situasjonen og melder meg inn i Norsk Transportarbeiderforbund for å fortsette mitt arbeid der. På denne måten kan jeg også få begynt å bruke energien min til igjen å jobbe for TRAILERSJÅFØRENE istedet for å jobbe mot ledelsen i NRAF i en utmattende intern krangel.

Jeg forstår at det har vært vanskelig for bussjåførene å få inn en ny yrkesgruppe i forbundet, og tida var kanskje ikke moden for dette. Det er ikke min mening å rette hovedkritikken mot Hellek Eggerud, for det er etter min mening andre som i større grad hadde fortjent den, men som leder representerer han forbundet.

Mitt ønske er videre at utmeldingene IKKE skal føre til et dårligere forhold mellom forbunda. Jeg vil også oppfordre medlemmene av NYF til å ta vare på erfaringene vi har gjort. Det er viktig at vi fortsetter å stå organisert og fortsett arbeidet for å organisere andre og innføre tariffavtaler overalt. Hver enkelt får selv vurdere hvilket forbund det best gjøres gjennom.

Hilsen Geir Sundet

Depressive reaksjoner?

Av Geir Sundet

Jens Jakobsen fra Norske Yrkessjåførers forening går i et innlegg i Yrkesbil nr. 12 1998 kraftig til angrep på Alf Egil Arnegård som svar på dennes innlegg i Yrkesbil nr. 10.98.

Jens Jakobsen har lært meg noe svært: Når du blir svært sint bør du vente til neste dag før du uttaler deg.
Dessverre har det vært slik med både Jens og meg i vår at vi har vært sinte store deler av tida. Det tapper energi, og på en eller annen måte må vi får det ut.

En annen som har vært sint er Alf Egil Arnegård. Sinnet kommer stort sett fra samme kilde. Vi synes alle tre at trailersjåførene har fått for dårlig behandling i NRAF - (og fra NLF/TL og myndighetene som vanlig).

Jens har gjort en svært flott jobb over mange år. Jeg har kjent ham i tre - fire av dem? Han var en svært tung og viktig brikke i styret i NYF. Han spilte en meget sentral rolle i årets tarifforhandlinger /streik, og for to år siden. Han er en god skribent. Vi skylder Jens mye for den jobben han har gjort for trailersjåførene bl.a som tillitsmann hos Fossaas. Jeg kan trygt si at styret i NYF hadde fått til mye mindre uten Jens, (uten forkleinelse for de andre). Jens har enorm erfaring fra langtransport og organisasjonsarbeid som han kan øse fra.

Men Alf Egil Arnegård har også gjort mye for trailersjåførene. Han har deltatt i TIA i mange år, og gjort som flere av de andre TIAerne, meldt seg inn i et fagforbund, fordi TIA aleine aldri kan bli den organisasjonen trailersjåførene trenger. Han meldte seg inn i NRAF før meg. Han har spilt en særdeles aktiv rolle i parkeringsplassaka i Oslo, ikke bare "denne ganga", men også tidligere. Han var en av de få som stilte seg i fremste rekke under "beleiringen" av Oslo Rådhus høsten 97, en aksjon som la mye av grunnsteinen i parkeringsplassarbeidet. Han våget å kjempe da det kom til stykke. En verdifull egenskap. Han er også fast skibent i TIA magasinet og muligens andre steder?
Alf har også en rekke år bak rattet som kontinentsjåfør.

Jeg kjenner Jens og Alf som to dyktige og verdifulle trailersjåfører. Hadde vi hatt mange slike hadde værden vært et langt bedre sted for oss. Hvis de da ikke hadde klort ut øya på hverandre, hø, hø.

Både Jens, Alf og meg har på mange måter møtt veggen og tatt et brudd. Jens valgte å trekke seg fra styrejobben i NYF, men står fram til ekstraordinært styremøte i oktober. Han valgte også å slutte som langtransportsjåfør, og har begynt å kjøre ekspressbuss. Jeg valgte å trekke meg som leder og gikk ut av styret i juli. Alf valgte å melde seg ut av NRAF og inn i Transportarbeiderforbundet da han blei kjent med dette. Alf og jeg fortsetter i t-skjorte, mens Jens trekker i slips.

Alf skreiv en begrunna utmelding som han sendte til NRAFs medlemsblad og Yrkesbil. Den blei altså trykt det siste stedet.

Jeg anser både Jens og Alf som mine (og trailersjåførorganisasjonsarbeidets) venner. Jeg ser faktisk svært få grunner til at de to i det hele tatt skal ha noen fight seg imellom.

En opplagt misforståelse fra Jens side er det når han sier at Alf kritiserer styret i NYF Han kritiserer ledelsen i NRAF slik jeg oppfatter han.

For meg er ikke dette depressivt. Det jeg hadde deppa for var hvis alla satt apatiske med henda i fanget og øya ut av vinduet. Av og til er det sundt å bli sint, slå neven i bordet og rase ut. Så bør vi legge dette bak oss å jobbe videre. Trailersjåførene lar seg ikke stoppe. Vi (Jens, meg og Alf) er bare noen paranteser i historia. Men la oss gjøre mest mulig ut av det når vi er her! Om man jobber i det ene eller andre forbundet er underordna, det som er viktig er AT man gjør det. Og skarp fokus på hva slags organisasjon sjåførene trenger er ikke av det onde.