Kan hende det gjelder å redde vår jord?
Dieselavgift, miljø, skatt og transportpolitikk.


Av Geir Sundet.

Den pågående debatten om bensin og dieselavgiften er vanskelig fordi den involverer flere forskjellige felt.
Ser man bare på et aspekt får man fort en skyttergravskrig mellom folk som i utgangspunktet har langt mer felles enn de nye "vennene" man havner på parti med.


Vi ser over hele Europa at transportbransjen, fiskere og bønder gjør opprør mot den økte beskatning i hovedsak i form av dieselavgifter. Vi må velge side mellom staten som monopolenes redskap på den ene side, og småkapitalister, bønder, fiskere og folk på den andre. Når miljøaktivister argumenterer for at dieselprisen må opp til 20 kroner nå, for å forhindre bruk av fossilt brennstoff og tvinge gods over på bane (som altså i liten grad eksisterer), vil jeg gjerne se en detaljert tankerekke om åssen dette under vårt rådende økonomisk system IKKE vil føre til en kraftig prisøkning på varer, avfolking av landsbygda, massive konkurser i små bilfirmaene, og kraftig styrking av de store monopolene i transport som vil være de eneste som vil overleve i en så hard konkurranse.

Jeg mener man må vurdere: Før jeg går inn på de forskjellige feltene vil jeg sette opp to svært tydelige motsigelser som eksisterer i dieselavgiftskampen: Det er sikkert mange andre, og siden det er mange motsigelser i alle utviklingsprosesser, er en av dem nødt til å være hovedmotsigelsen. Eksistensen og utviklinga til den motsigelsen bestemmer eller påvirker eksistensen og utviklinga til de andre motsigelsene. Dette er kjerna i metoden marxismen benytter for å analysere, den dialektiske materialismen.

I Norge er det desverre slik at Knut Enger og hans nystartede BIO (bileiernes interesse Organisasjon) blander yrkestrafikk og privatbilisme i ei suppe. De som ønsker å gjør det enkelt for seg selv argumentere dermed som om det hele gjelder billigere og mer privatbilisme. Jeg mener vi må skille yrkestransport og privatbilisme. La oss ta felt for felt og prøve å gjøre noen vurderinger.

Skatt.
Staten har i større og større grad vridd skattelegginga fra firmaskatt og inntektskatt - til skatt på forbruk. Oms og moms var første steg, og dette har nå utvikla seg på flere felt parallelt med at de store konsernenes skattebidrag til staten går mot null. Danmark og Belgia ligger nå firmabeskatning på 0 så vidt jeg veit. For å kompensere skattelettelsene til storkapitalen skjer to ting: Ting som tidligere blei betalt av felleskassa privatiseres, og man øker skattepresset mot folk. Oppfinnsomheten i beskatning blir større og større, samtidig som offentlige utgifter bygge ned dyttes felt etter felt inn i markedet.

Transport.
Lastebilbransjen er en relativt ung næringsgren sammenligna med industri. Den starta rundt 1920, men utvikla seg først fra 1970 åra til å bli den viktigste transportmåten i samfunnet.

Tre viktige forhold har ført til en kraftig skjerpelse av konkurransen:
Vi har nå en pågående monopolisering i bransjen hvor land etter land i Europa blir "delt" av gigantene og om få år vil ganske få firma dominere hele Europa. Allerede idag har vi enkeltfirma med 3-4 tusen biler.
Denne oppdelinga er kommet seinere i transport enn i andre næringsgreiner, og de små tynes, skvises og kjemper en historieløs og nederlagsdømt kamp mot den kapitalistiske utviklinga.
Det har også utvikla seg en deling mellom spedisjon og bilfirma, slik at profitten i større grad går til spedisjonsfirmaene.

Miljø.
Kloden trues av global oppvarming, og en vesentlig del av kilden til dette er klimagassene, med CO2 utslipp i spissen. I Norge kommer rundt 5% av CO2 utslippene fra godstransport på bil, men bilbransjen som helhet slipper ut rundt 20%.

Problem.
Jeg vil tro at det meste jeg har sagt nå er relativt uproblematisk for de fleste på venstresida. Problemet kommer når staten benytter miljøargumentet som en taktisk brekkstang for å innføre enda mer forbruksskatt. Kaller man økt beskatning noe med "miljø", skaper man i alle fall motsigelser i den folkelige motstanden mot skatteøkinga.
Endel miljøfolk mener dette er helt uproblematisk fordi drivstoff fra fossile materialer bør koste minst 20 kroner literen, og andre spørsmål er uinteressante i den anledning. Dette mener jeg er et farlig ensidig standpunkt, som i verste fall fører hele opprøret i hendene på høyrepopulistene. Miljøvenstre blir den borgerlige statens støttespiller, og ender fort opp med å forlanger mer politi mot opprøret - som SVs leder Kristin Halvorsen.
På den andre sida har miljøbevegelsen helt rett i faren med fortsatte CO2 utslipp. Hva kan vi gjøre med det er derfor et langt viktigere spørsmål enn store deler av "anti-avgiftsbevegelsen" forstår eller mener, og her mangler mange svar. Jeg håper progressive miljøfolk kan bidra med å utvikle disse standpunkta i anti avgiftsbevegelsen istedet for å alliere seg med statens voldsapparat.

Sosialisme?
Sjølsagt blir det for enkelt å hevde at bare sosialismen kan legge grunnlaget for en økologisk utvikling av jorda og at vi DERFOR IKKE TRENGER Å BRY OSS UNDER KAPITALISMEN. Akkurat nå synes jeg imidlertid faren er større for å havne i motsatt grøft, nemlig å støtte ALLE AVGIFTEN MOT FOLKET SÅ LENGE DE HETER NOE MED MILJØ.

Jeg mener dette i hovedsak dekker mine hovedsynspunkt.

Praktiske eksempler.
Så noen eksempel for å vise at jeg ikke mener den høye avgiften på diesel i særlig grad fører til bedre miljø, men til økt beskatning av folk og avfolking av distriktene.

Etter siste avgiftsøkning i vår la speditørene i Oslo på transportprisene med 5% i en såkalt oljeavgift, SELV OM de ikke eier biler sjøl og ikke betaler drivstoff. Transportkundene la deretter på vareprisen, butikkene gjorde det samme, og forbruker må betale. Samtidig gav mange speditører INGEN økning til Lastebileieren pga styrkeforholdet, med overetablering, konkurransesituasjonen og manglende samhold blant lastebileierne.
At det er varene i distriktene med størst transportutgifter som øker mest er logisk.

I forrige uka la NSB ned sidesporet inn til NORDAN fabrikker på Moi, slik at 4 nye trailere daglig må ut på veien. Grunn: Profitten blei for lav. Det fører seg pent inn i rekka med offentlig nedskjæring. I en rekke distrikt er det ingen muligheter for andre transportmiddel enn bil.

Redde vår jord?
Vi ser over hele Europa at transportbransjen, fiskere og bønder gjør opprør mot den økte beskatning i hovedsak i form av dieselavgifter.
Vi må velge side mellom staten som monopolenes redskap på den ene side, og småkapitalister, bønder, fiskere og folk på den andre. Når miljøfolk argumenterer for at dieselprisen må opp til 20 kroner nå, for å forhindre bruk av fossilt brennstoff og tvinge gods over på bane (som altså i liten grad eksisterer), vil jeg gjerne se en detaljert tankerekke om åssen dette under vårt rådende økonomisk system IKKE vil føre til en kraftig prisøkning på varer, avfolking av landsbygda, massive konkurser i små bilfirmaene, og kraftig styrking av de store monopolene i transport som vil være de eneste som vil overleve i en så hard konkurranse.
Store deler av denne utviklinga vil kapitalismen automatisk føre til, og hvis vi deltar i og leder kampen MOT dette, vil vi kunne styrte kapitalismen istedet for å få skylda for utviklinga.
Vi må vurdere om mulighetene for å redde verden fra miljøkatastrofen først og fremst går gjennom å alliere oss med den borgerlige staten og deres aviftspolitikk, eller gjennom å støtte opprørene mot staten, gi dem retning, utvikle miljøbevistheten innefor den kjempende bevegelsen og styre mot et samfunn med et nytt økonomisk grunnlag det vi har en økologisk ballanse og folks velferd som mål - og ikke maksimalprofitt og oljefond på bok.


Andre innlegg i serien MIN MENING !

Tilbake til
www.sundet.no