Fornøyde Langtransportsjåfører på
SKANDINAVISK TRANSPORTARBEIDERKONFERANSE.


Dette innlegget har stått på trykk i Transportmagasinet våren 99.



Langhelga 9. til 11.april stod Oslo Transportarbeiderforening og Oslo og Omegn Bussarbeiderforening som arrangør for den 4. Skandinaviske Transportarbeiderkonferanse. 160 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark møttes på Sørmarka, LOs tradisjonelle kurs senter utenfor Oslo, for å diskutere framtida for transportarbeiderne. Blant disse var det rundt 10 langtransportsjåfører fra Norge.

-"Diskusjonene og foredragene vi var med på var bra og lærerike, men det beste var likevel å være såpass mange sammen og ha tid til å diskusjon og planlegging uten at dette er begrenset av 1 times pause og underlagt kjøre og hviletid".
Odd Heggelund, som er leder for TIA Norge og Stein Løberg , styremedlem i Langtransportgruppa i Midtnorsk Transportarbeiderforening, er samstemt i sin vurdering.
-"Kjempefornøyd", sier Bård Cato Baardli, tillitsmann hos Leif Hodnemyr i Kristiansand.
"Fellesskapsfølelsen gav kraftig inspirasjon til å jobbe videre for langtransportsjåførene".

Allsidig og spennende program.
Konferansen var lagt opp med fellessamlinger og gruppesamlinger.
-"Franskkurs for langtransportsjåfører var uten tvil det mest interessante for oss som yrkessgruppe, og det var IKKE et språkkurs for de som trodde det", sier Odd Heggelund.
-"Dessuten var det å komme i dialog med andre bransjer noe av det jeg hadde størst utbytte av. Andre bransjer har veldig liten innsikt i våre forhold. Diskusjonen på gruppesamlinga med terminalarbeiderne om samarbeid og konflikter oss imellom skulle vi gjerne videreutvikla", sier Løberg. "Jeg synes det store foredraget til Wahl lå på topp sammen med fransk kurset", sier Cato.

Konferansens innledere hadde både titler, erfaring og dyktighet. Leder i Norsk Transportarbeiderforbund Per Østvold holdt velkomsttale, fordi LO boss Hågensen var opptatt med megling i årets tarifforhandling. Sjefen for Svensk Transportarbeiderforbund Hasse Wahlgren holdt foredrag, sammen med en rekke fremtredende tillitsfolk fra Sverige, Danmark og Norge, blant dem Transportarbeiderforbundets nestleder Lars Johnsen og redaktør av Transportarbeideren Vegard Holm.

Konferansens offisielle høydepunkt var nok likevel den store gjennomgangen av utviklinga i verdensøkonomien som Asbjørn Wahl stod for. Wahl er konsulent i Norsk Kommuneforbund og visepresident i landtransportseksjonen i den internasjonale transportarbeiderføderasjonen ITF.

Kultur.
Arrangørene hadde også tenkt kultur. Den eminente irske visesangeren Tony Sheehan åpnet bl.a med ei vise om tida før den industrielle revolusjon tok til - "Jolly Wagoner" - om den gangen langtransport skjedde med kjerrer og hester og de rike ga faen i de fattige. - Og slik er det kanskje ennå, sa Tony.
Han er for øvrig også med i gruppa Stein og Jord som spilte til dans lørdag kveld. Den samme gruppa spilte på Krankaia da langtransportsjåførene trakk igang aksjonene for TruckStop i Oslo høsten 98 for de som husker så langt tilbake.
Ellers var det diktlesing ved Jan Hårstad og mer sang ved den danske trubadur Peter Abrahamsen.

Det faglige løftet.
Den svenske Transportlederen Hans Wahlstrøm starta med å slå fast noen enkle poeng: Hvem er de virkelige helter? Hva skaper verdiene? Det menneskelige arbeidet og dem som utfører det. Verden styres i dag av markedskreftene, som ikke har annet ansvar enn maksimal profitt. På pedagogisk vis gjentok han det faglige løftet: "Vi lover å ikke selge vår arbeidskraft under den pris vi har lovt hverandre. Vi veit at hvis alle holder dette løftet må arbeidsgiverne betale".

Viktige kjennetegn ved utviklinga.
De viktigste poengene i Wahls foredrag, som også Per Østvold var innom i sin innledning, kan oppsummeres slik :
Så kan man selvfølgelig spørre: Gjør det noe om noen blir rike? Drypper det ikke på klokkeren når det regner på presten?
Nei, dessverre. Ikke i dette tilfelle.

Skremmende
Idag er det skremmende å se hvordan verden har utviklet seg, sa Wahl,

Over 60% av verdenshandelen styres nå av de store multinasjonale selskapene. En tredjedel av verdenshandelen foregår innafor de enkelte multinasjonale selskapene. De kjøper produkter fra sine egne bedrifter rundt om i verden til en pris som gjør at de kan ta ut overskuddet der skattefordelene er størst. Dette har ført til at storkapital nesten ikke lenger betaler skatt i Europa.

Konsekvenser for samfunnet
Næringslivets strategi blir mer og mer kortsiktige med et sterkt voksende avkastningskrav. Man investerer ikke lenger for å få avkastning på lang sikt - man skal ha dem nå. Norsk Hydro så på seg selv i femti-åra som en samfunnsoppbygger. Idag snakker de ikke sånn. De "unge heltene" vil ha sine 15% i avkastning nå.

Monopolisering.
Privatiseringsbølgen skulle fremme fri konkurranse og være til fordel for alle.
Det motsatte skjer. Stadig færre gigantfirma kontrollerer markedet. Se f.eks på Linjegods. Fra å være et halvstatlig norsk selskap, er det kjøpt av svenske Bilspedition, som er eid av Schenker med sine 14.000 ansatte, som er eid av Stinnes med 45.000 ansatte, som igjen er eid av Veba, som med sine 130.000 ansatte er Tysklands tredje største konsern.

Spekulasjon.
Et annet særtrekk er at handel med penger og verdipapirer og rein spekulasjon utgjør en stadig større og viktigere del av verdenshandelen, 7000 mrd kroner pr. døgn. Det er ikke lenger handel med varer og tjenester over grensene som er viktigst, den er til sammenligning på 5 mrd. Siden det bare er menneskelig arbeid som skaper verdi så omfordeler Finanskapitalen verdier fra arbeid til kapital. Spekulasjoner dominerer idag økonomien og denne utviklinga har akselerert de siste 15 årene. For 10 år siden var tallene like. Wahl karakteriserte dette som Kasino-økonomi.

VALGT UTVIKLING
Det ligger et valg bak utviklinga - politikerne har i stor grad overlatt utviklinga til markedet. Wahls svar: Vi trenger en mobilisering nedenfra for å ta tilbake initiativet. I dagens situasjon finnes det få politisk krefter å alliere seg med. Dette er en grunn til at vi må diskutere motstrategier mot kapitalismens råkjør, streik, franskkurs for sjåfører og internasjonal faglig solidaritet.

Sosial - ikke nasjonal - kamp er det vi trenger.
I enkelte land har faglige ledere foreslått lønnstilbakeholdenhet for å konkurrere med arbeidere i andre land om oppdrag. Wahl advarte: Dette er farlig å begynne med i en situasjon hvor vi ser en massiv overføring av verdier til kapitalen. Dersom arbeidsfolk i de forskjellige land skal begynne å kjempe mot hverandre og slåss om å gå ned i lønn for å beholde arbeid er vi på feil kurs.

De store utfordringene for transportsektoren.
Så langt de store, radikale og kanskje litt vanskelig tilgjengelige linjene fra Wahl og andre.
Hva betyr dette spesifikt for transportsektoren?
· Er det ikke slik at en forutsetning for store deler av denne utviklinga krever en infrastruktur hvor transport er billig, rask og dyktig?
· Er det ikke slik at bilindustrien, næringsmiddelindustrien og alle de andre næringsgreinene trenger billig transport for hele tida å legge produksjonen til de områder arbeidskrafta er billigst?
· Er det ikke slik at presset på transportarbeidernes lønns og arbeidsvilkår blir tøffere og behovet for organisering og mottiltak øker?

Sjåfører og terminalarbeidere
hand i hand - eller tann mot tann?
På konferansens andre dag var det ei samling mellom terminalarbeiderne og sjåførene, både distribusjons- og langtransportsjåfører.
"Hvem gjør hva" og "krangelen på rampa" var et klart problem i hele Skandinavia. Det grunnleggende problemet ligger i at det er svært lett å sette sjåfører på akkord opp mot terminalarbeidere på fast lønn. Sjåførene er i tillegg jevnt over dårlig organisert, og blir ofte brukt for å undergrave terminalarbeidernes rettigheter ved gratis å utføre terminalarbeidernes jobb.
Konklusjon: Vi har store interesser i år gjøre felles sak, og denne diskusjonen må videreføres.

Franskkurs for langtransportsjåfører.
"Å lære å snakke på den franske måten" var et uttrykk som dukket opp etter de franske sjåførenes store aksjoner høsten 1996 og 97. Alle langtransportsjåfører veit at hvis man skal ut i nytt terreng så skaffer man seg et godt kart eller snakker med folk som har kjørt ruta før. Gjør man begge deler er det dobbelt så bra. Å være i stand til å planlegge og gjennomføre aksjoner kan vise seg helt nødvendig. Seminaret gjennomgikk de franske sjåførenes gjennomføring og forberedelsene, som faktisk begynte over et år for aksjonen. Grundige forberedelser og utstrakt bruk av ny teknologi var stikkord.
Videre blei erfaringene fra blokadeaksjonene under den norske transportstreika i 1998 gjennomgått i detalj, og de forskjellige aksjonene som førte fram til Truckstopen på kaia i Oslo blei analysert. På seminaret deltok flere av sjåførene som stod i fremste rekke både i planlegging og gjennomføring av de forskjellige norske aksjonene. Det var også planlagt å gå gjennom blokadene i Danmark i 1997, men aksjonslederen fra Padborg Ole Prüsse måtte dessverre melde avbud.

Noen av konklusjonene fra kurset:
Mersmak.
-"Jeg kommer gjerne tilbake hvis jeg får anledning" sier Bård. "Gav meg skikkelig fighting guts!"
-"Samlinga gav mersmak" sier Odd Heggelund. "Festkulturen kunne imidlertid vært noe tørrere". Han får oppslutning fra Stein Løberg, som foreslår med et glimt i øyet at det neste gang burde innføres noen enkle regler som f.eks at det ansees som upassende å klø seg i håret med gaffelen, at lampeskjermer ikke må ikke brukes til hodebekledning ved toalettbesøk og at ferdsel under bordet bør foregår mot høyre.


ETTERSKRIFT: Franskkurset vakte såpass oppsikt at Adm.dir Christian Aubert i Transportbedriftenes landsforening (TL) ofret hele lederen i Transportforum nr. 4-1999 til å kommentere det.




Andre innlegg i serien MIN MENING !

Tilbake til
www.sundet.no