Transport og forurensing.

Artikkelen er et redigert debattinnlegg fra diskusjonslista KK-forum 2. november 1997
(Forkortingen KK betyr i denne artikkelen avisa Klassekampen).



For noen uker siden blei jeg utfordra av Karsten Vedel Johannesen (KVA) på problemer knytta opp mot forurensing og transport, og egentlig mer prinsipielt: egen bransje kontra samfunn. P.g.a tidspress har jeg ikke svart før nå. Og jeg beklager at det er vanskelig å begrense lengden i innlegget sinen jeg har for lite tid til å bearbeide det. Håper det er bedre enn ikkenoe.

Jeg ønsker en slik diskusjon velkommen. Den er nyttig av flere grunner.

  1. Det er en klar fare at man som fagforeningsleder/ yrkesutøver kun ser eget fag. "Leve Toten - drit i verden". Denne faren består også for miljøvernaktivister. Nei til forurensing - nei til industri - nei til transport.
  2. Det er også en fare at velferdskrav til arbeiderne i en bransje IKKE får støtte fordi bransjen f.eks forurenser. Arbeidere i kjemisk industri blir utskjelt av miljøaktivister. Trailersjåførenes krav blir avvist fordi bilene forurenser. I tilfelle som parkeringsplass for sjåfører i Oslo burde det være enkelt for miljøbevegelsen/venstresida å støtte sjåførene, mens det i forhold til f.eks utbedring av vei (vår arbeidsplass) selvsagt er langt mer problematisk. For her skal også privatbila kjøre, og de forurenser mye.
  3. Det har vært ganske stor avstand mellom f.eks transportutøvere og miljøbevegelse. Det er svært positivt om vi kan nærme oss, og en åpen og fordomsfri debatt kan være nyttig, fordi "jeg tror" at mange argumenter bygger på TRO ISTEDET FOR FAKTA. Jeg synes det var positivt at Transportarbeiderforbundet inviterte Naturvernforbundet til sitt årsmøte. Jeg synes det ville være positivt om Naturvernforbundet kunne støtte yrkessjåførenes krav om parkeringsplass i Oslo, men det ønsker de ikke å gjøre, i alle fall ikke foreløpig.

Mitt syn i kort tekst:

  1. Landeveistransport må være ryggraden i logistikk i Norge, men større deler enn idag vil kunne fraktes med bane.
  2. Transport forurenser, og transportbehovet er kunstig høyt i dag. Det skyldes frikonkuransekapitalismen, eksplisitt utrykt ved EUs fire friheter. Og "just in time" prinsippet, som tar bort lager. Produsere korte serier, levere over natta. Sist og ikke minst: Flytte produksjonen til områder med billig arbeidskraft.
  3. Forurensinga fra landeveistransporten er overdreven i propagandaen. Transportmetode må først og fremst vurderes ut fra hensiktsmessighet, ikke fra forurensingssynspunkt.
  4. Transportarbeiderne får skylda for/blir blanda sammen med forurensinga, og det hindrer støtte til rettferdige velferdskrav.
  5. Langtranportsjåførene er idag en av de viktigste forutsetningene for at samfunnet fungerer så glatt som det gjør. Fersk melk - frisk frukt. For det får vi liten ære.

Her kommer først et langt sitat fra KVJ:

For å ta opp en ting som er noe på sida av ditt innlegg, men som likevel har en del å gjøre med hvordan KK som revolusjonær (dvs. som ønsker en drastisk endring av de nåværende samfunnsforhold) sosialistisk avis skal dekke slike saker kunne jeg tenke meg å høre din mening om følgende, og her tar jeg opp det jeg oppfatter som det grunnleggende problemet i tradisjonel fagforeningspolitikk i forhold til revolusjonær sosialisme:

Hvordan forholder yrkessjåførene seg til de ekstremt voksende forurensingsproblemer som er knyttet til den voldsomt økende langtransport av varer på lastebiler? (Bl.a. er land som Sveits og Østerrike spesielt utsatt og vi vet at Sveits' befolkning bl.a. på grunn av dette stemte nei til EØS, men det har det nå heller ikke stått allverden om i KK). Som parti har RV den fornuftige linja at kollektivtransporten skal styrkes, dvs. transport av varer skal skje med tog, der hvor det er mulig. Det er innlysende at det i et land som Norge alltid vil være begrenset hva som kan gå med jernbane; men at mye mer kunne transporteres på denne måten også her, er vel du ikke uenig i? Dessuten ønsker RV å begrense den kraftigt økende internasjonale varehandelen fordi denne ikke er økologisk bærekraftig. Men altså: hvordan forholder vi oss som bevisste sosialister som ønsker et samfunn med økologisk balanse også for våre etterkommere (og som netopp derfor kaller oss revolusjonære) til et slikt problem? Yrkessjåførene som yrkesgruppe har en kortsiktig "her og nå" interesse i å øke og øke langtransport av varer på lastebil; som mennesker, familefedre og -mødre har de en interesse i å begrense denne transporten. Vi vet alle at i dette samfunnet er det så og si alltid den kortsiktige økonomiske interessen som vinner. Den tradisjonelle fagforeningskampen fremmer så og si alltid de kortsiktige interessene til medlemmene som snever yrkesgruppe og bidrar dermed oftest til å forverre den økologiske krisen; moteksempler finnes, men de er få.

Hva skjer f.eks. hvis verdens land en dag blir enige om å legge store og økende CO2-avgifter på bensin og diesel? Vil yrkessjåførene i samklang med deres arbeidsgivere og med støtte fra mektige multinasjonale interesser gå til drastiske aksjoner? (Jeg så i går en helsidesannonse fra lastebileierne henvendt til den nye regjeringen med advarsel mot nye miljøavgifter). Hvordan forholder vi oss som sosialister da? Hvordan forbereder vi oss som sosialister på at slike situasjoner mest sannsynlig kan komme til å oppstå i en ikke for fjern framtid? Bør ikke netopp en avis som KK ha som sin fornemste oppgave å komme inn på slike spørsmål og fremme debatten om dem? (Sitat slutt).

1. Hovedproblem

KVJ har grepet mye av kjerna i forurensingsproblematikken etter min mening, nemlig at TRANSPORTBEHOVET er kunstig høyt. Dette er viktigst. Grunna markedsliberalistisk økonomi, ganske konkret ved de fire frihetene i EUs indre marked blir det frakta storer mengder gods som aldri burde vært frakta. Jeg har skrevet om det i flere artikler tidligere. Når man flytter Porsgrunn Porselenfabrikk til Finnland og frakter dassene tilbake til Porsgrunn, så er det uinteressant om de blir frakta med fly, båt, tog eller bil.

(Se artikkelen LIFE IS GREAT!)

Samtidig mener jeg KVJ tar feil når han framstiller det som "ekstremt voksende forurensingsproblemer som er knyttet til den voldsomt økende langtransport av varer på lastebiler?" Norske statistikk viser at forurensingen fra langtransport av varer utgjør ca 4 % av CO2 utslippa og er ikke ekstremt økende. Transportmengden har økt, samtidig som bilmotorene stadig avgir mindre utslipp pr. tonn kilometer. Utslippa gikk ned fra 1993 til 1994.

I ei bisetning mener jeg befolkninga langs Intal-autobahn i Østerrike står for en variant av "leve Toten drit i verden". De ønsker å sperre transitt kjøring fra Tyskland til Italia p.g.a forurensing. Resultat: Alle bila må kjøre om Frankrike, ca 500 kilometer ekstra distanse. 4 liter pr mil = 200 liter diesel ekstra forbrenning pr bil. (Østerrike gjør også bra ting miljømessig, bl.a strenge krav til utslipp fra bilene som kjører transit).

2. Hva slags forurensing?

Det er vanskelig å finne pålitelig objektiv statistikk. Mistanken om "manipulert" statistikk ligger der, avhengig av hva man ønsker å bevise (bl.a er det vanlig at frakt til og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen er unntatt - og de står idag for det største enkeltutslipp av CO2). I mine undersøkelser har jeg sett på CO2 utslipp, og statistikk knytta mot "CO2-ekvivalenter". Dernest er det vanskelig å finne statistikk som skiller godstrafikk og privatbillisme. Sekkeposten "veitrafikk" i norsk statistikk er på 21%, største enkeltpost (utenom nordsjøfrakt). Da er det lett å tenkje: BORT MED TRAILERNE. Men går man inn i materiale står man igjen med ca. 4% fra godsbilene, mindre enn utslippa fra kontor og hjem. Jeg har bevist brukt disse formuleringene for å få utslippa i perspektiv.

Jeg er klar over at det også finnes støv og bråk, og kanskje kilder jeg ikke kjenner, bl.a har Aftenposten er artikkel i går om kreftfare fra dieseleksos hvor stoffet 3-nitrobenzenthrone er aktivt. (For akkurat å få perspektivene så sier Christian Rostock i Bellona: "Som enkelt-komponent tror jeg det er farligere for et menneske å røyke en sigarett enn det er å puste inn diesel-eksos".)

3. Valg av transporttype

Lastebil frakter idag ca 50% av varene på norsk marked, jernbane 8%. Fly null komma noe og båt resten. Min påstand: Båt og bil konkurerer i liten grad, DET GJØR HELLER IKKE BIL OG BANE. (Flyfrakt eksisterer i liten grad. Det meste kjøres på bil, men kalles flyfrakt for å øke fraktprisen.)

Grunn: Den andre hovedfaktoren som bestemmer transportmiddel under vårt økonomiske system heter "just inn time". Altså: Liberalismen fører ikke bare til at vareproduksjonen hele tiden flyttes til der det er billigst arbeidskraft, lager skal bort. Datateknologien har gjort det mulig å produsere stadig mindre deler, bestille på ettermiddagen og levere neste morgen. Det er her toget har problemer. Mellom Stavanger og Oslo skulle man tro at toget kunne overta for bil, men veldig ofte skal det losses noen paller langs veien. Internasjonalt har tog store problemer med overnasjonalitet.

Dette blei kanskje nokså utflytende, beklager.

Tilslutt: Hvordan stiller vi oss til økte avgifter?

Jeg har det synet at avgiftsnivået for lastebilnæringa i Norge bør være likt med resten av Europa. Siden staten har liberalisert transporten vil tap av arbeidsplasser til utenlandske firma bli resultat. Det ser jeg ikke noe poeng i. Det blir ikke mindre forurensing om en svensk transportør overtar kjøringa mi, men kun tap av Norske arbeidsplasser, uansett om man kaller avgiften noe med miljø. En klar mulighet her ville være å beskytte norsk marked mot utlendinger ved løyvepolitikk, behovsprøving el.l. Det er jeg for.

Når det spesifikt gjelder dieselavgift kan man si at alle som frakter innenlandsgods i Norge må kjøpe diesel her, og dermed skulle konkurransen bli lik. Nei, når resten av avgiftene er lavere i f.eks Sverige så tåler en svensk transportør mer enn en norsk.

Ellers er vel dette en debatt som vi med fordel kan føre i avisas spalter, kanskje etter å ha "trena" oss litt på KK-forum først?

Hilsen Geir Sundet

Sundets TruckStop
http://home.sol.no/~geirs1/






Andre innlegg i serien MIN MENING !

Tilbake til
www.sundet.no