Trailerulykker på Sørlandet og avsporing av trafikksikkerhetsarbeidet.
Av Geir Sundet.
Globalisering av økonomien og en råere utvikling av den kapitalistiske
produksjonen fører til langt hardere
konkurranse i transportsektoren, kortere tidsfrister, økt trafikk, økt
stress - og flere ulykker.
Å gjøre yrkessjåførene til syndebukker i dette bilde er å rette baker
for smed.
|
Er Paal Sodefjed og Torbjørn Eikeland en fare for trafikksikkerheten?
Fylkessekretær for Trygg Trafikk i Aust-Agder, Paal Sodefjed og Avdelingsingeniør
Torbjørn Eikeland ved Biltilsynet i Arendal stiller seg i spissen for å avspore
et nødvendig arbeid for trafikksikkerhet med tunge kjøretøyer. Se artikler :
http://www.agderposten.no/nyheter/Lokalt/sep/21/ansvar.htm
(funker ikke lenger)
http://www.fedrelandsvennen.no/regional/lillesand/27226.html
(funker ikke lenger)
Helhetstenking eller forenklinger?
Med tabloide uttalelser som:
Mitt inntrykk er at påtalemyndigheten ikke våger å gå til retten med dødsulykker
uten skråsikre bevis på uaktsomhet… det må være lov å spørre hvorfor ikke trailersjåførenes
ansvar også blir prøvet for retten i større grad. Torbjørn Eikeland i Fædrelandsvennen.
- Alle sjåfører har ansvar for en rullende "bombe". Det nytter ikke å fraskrive
seg dette ansvaret. Paal Sodefjed i Agderposten. Han hevder liknende ting
i andre media.
At ropet om straff og hevn er nærliggende og naturlig når man opplever store tragedier
og dyp sorg er forståelig. Jeg har dyp medfølelse med de etterlatte og skadde
etter ulykkene i Aust Agder den siste tida, og alle andre steder, og jeg har stor
medfølelse med sjåførene som er involvert.
Ensidig negativ fokus.
Det tragiske er når ropet kommer fra folk i Trygg Trafikk og Statens Vegvesen,
folk som i kraft av sin stilling burde tenke lenger. Deres ensidige prat om tikkende
bomber og straff av yrkessjåførene er med på innsnevre trafikksikkerhetsarbeidet
for tunge kjøretøyer og føre det ned i skyttergravene. Dersom årsaken til ulykker
hvor trailersjåfører er involvert var så enkel som at trailersjåførene forårsaker
ulykker fordi de veit at faren for straff er liten, da kunne denne vinkelen ha
sin funksjon. De som har så lite kunnskap eller så ensidig og enkel tankegang
burde stelle med annet enn trafikksikkerhet. Den ensidige negative fokus på yrkessjåfører
er med å øke faren for nye ulykker.
Avdekke årsaker for å forhindre nye ulykker eller etterforske for å hevne?
Både sjåførene og bileiernes organisasjoner har i mange år krevd at det skal nedsettes
ulykkeskommisjon for tungbilulykker. Kravet er avslått fra Samferdselsdepartementet
og fra Vegdirektoratet. Her står altså eier og sjåfør sammen - for etterforskning,
men myndighetene sier nei.
Det Eikeland etterlyser er imidlertid noe helt annet: Styrka politietterforskning
med tanke på å straffe sjåføren.
Det gode eksempel.
Etter den store ulykkessommeren 1996 i Mandalsdistriktet blei det nedsatt en lokal
ulykkeskommisjon. Det var yrkessjåførene som tok initiativet. Det resulterte i
en bredt sammensatt gruppe med politi, Statens vegvesen/biltilsyn, kjøreskoler,
Trygg trafikk, bileiere og sjåfører. Speditørene blei inviterte men ønsket ikke
å bidra.
Kommisjonen kom fram til en rekke konklusjoner og anbefalinger. Forhold angående
veistandard og hastighetsgrenser, bilteknisk ting, opplæring og etterutdanning
av sjåfører, økt tidspress fra speditører og bileiere mot sjåfører. Lønns og arbeidsforhold.
Kjøre og hviletider. Offentlig kontroll.
Gjennom dette arbeidet, som hadde som mål å avdekke årsaker for å unngå nye ulykker,
blir en rekke nye standpunkt utvikla, og jeg vil påstå dette arbeidet lå langt
framme i sin tid. Resultatene og informasjonen trengte inn i sjåførmiljøet, bl.a
gjennom flere åpne debattmøter med så mange som 73 mennesker tilstede. Bil - og
spedisjonsfirma kom under etterforskning og ulykkesstatistikken blei kraftig forbedret.
I ettertid ser vi dessverre at en rekke av kommisjonens konklusjoner er sabotert
og ikke fulgt opp av sentrale myndigheter og nye ulykker skjer. Ulykker med årsaksforhold
rapporten avdekka.
Kamp eller samarbeid?
Når grunnleggende interesser er felles bør man utvikle samarbeid. Når grunnleggende
interesser er forskjellige må man gå til kamp. Å snakke om samarbeid mellom uforsonlige,
antagonistiske motsetninger er i beste fall tildekkede, og tjener som regel den
sterke parten.
Men er interessene mellom yrkessjåfører og myndigheter eller Trygg Trafikk uforsonlige
i trafikksikkerhetsarbeidet? Min analyse tilsier det motsatte, og et samarbeid
bør absolutt finne sted. Hvorfor oppfører da Sodefjed og Eikeland seg som om yrkessjåførene
var fienden? Et samarbeid med de to nå er jo nærmest utenkelig.
Årsaker.
Etter snart tjuefem år som yrkessjåfør, og flere år som tillitsvalgt leder for
sjåførene har jeg mange synspunkter på årsakssammenhenger som tilsier at ensidig
fokus på straff og skremselspropaganda ikke fører fram i denne situasjonen, men
heller gjør vondt verre.
- Økt tidspress. Globalisering av økonomien, og en råere utvikling
av den kapitalistiske produksjonen fører til langt hardere konkurranse i transportsektoren.
- Økt trafikktetthet. Dårligere kollektivløsninger, økt personbilisme
og volumøking i varetransport.
- Dårlig veistandard. Smal og svingete tofeltsvei uten midtrabatt,
ujevn veistandard.
- Dårlig organisering. Sjåførene er elendig organisert, få firma har
tariffavtaler, dårlige lønns og arbeidsforhold er resultatet.
- Dårlig planlegging. Planlegging av trafikksikker forsvarlig transport
eksisterer nesten ikke.
- Dårlig lønnsomhet. Lav inntjening, en rekke firma avlønner sjåførene
med akkord for kjørt distanse eller provisjon av bilens inntjening, ofte uten
minstelønn eller ventelønn.
- Manglende opplæring. Utdanningen er mangelfull. Etterutdanning mangler
totalt for sjåfører. Stor gjennomtrekk av sjåfører. Nye biltyper, teknologisk
og teknisk utvikling stiller nye krav.
- Kompliserte regelverk.
- Økt kontrollvirksomhet. Negative eksempler på misforstått kontrollvirksomhet.
- Økt stress. Kombinasjon av alle faktorer. Tid er penger og just
in time.
- Sjølmord. En rekke ulykker hvor yrkessjåfører er involvert er rene
sjølmord. Bl.a avdekka i rapport fra Sintef 1999.
Det bør også slås klart fast at trailersjåførene er uskyldig i de fleste ulykkene
de er involvert i.
Strengere straff?
Hvordan fungerer ropet om strengere straff i dette bildet?
- Syndebukkfunksjonen er enda en stressfaktor og stress er en klar ulykkesfaktor.
Jeg mener ellers økt straff har sin hensikt når det ligger bevisste vurderinger
og valg bak handlingene. Som et resultat av ulykkesarbeidet i 1996 blei det gitt
firmabot på 800 000 kroner til et rogalandsfirma som hadde fire biler involvert
i de 10 ulykkene. Slik straff virker preventiv og den er jeg for. Straffen rammer
firma som tjener store penger på å presse sjåfører til å sette lovverk til side.
Når det ikke lenger er lønnsomt for et firma å gi sjåføren valget mellom lovbrudd
eller sparken øker trafikksikkerheten. Dessverre er myndighetene alt for unnfallende
på dette felt. Det beste eksempel er at man fremdeles tillater akkordlønnsystemer
i trafikken. Det mener jeg er forkastelig.
Sjåførenes trafikksikkerhetsarbeid.
5. oktober 1999 er Yrkessjåførenes
Internasjonale Aksjonsdag . Da aksjonerer den Internasjonale Transportarbeider
Føderasjonen ITF over hele verden, på fem kontinenter,
- For bedre arbeidsforhold for yrkessjåførene
- For lavere arbeidstid
- For truckstop og rasteplasser til yrkessjåfører.
- Mot akkordbetaling for yrkessjåfører.
Dette er noe av det beste trafikksikkerhetsarbeidet som kan utføres i dag. I Mandal
vil ITF arrangere en aksjon sammen med Statens Biltilsyn 5. Oktober.
Det er tillatt å gjengi hele eller deler av denne artikkelen på en betingelse:
Den korrekt internettadressa http://sundet.no/mening9.htm må oppgis.
Annet ettertrykk er forbudt, straffbart og vil føre til streng straff :-)
Mandal 28.9.99
Andre innlegg i serien MIN MENING
Tilbake til
www.sundet.no