Mal
Her kommer teksten

Gruppearbeid
Pedagogsik konsekvens av sosialkonstruktisvismen.
Se også Eva Nordalnd: Gruppen som redskap for læring, Ped 102

Prosjektarbeid
Pedagogisk form som springer ut av at sosialkonstruktivistisk læringssyn.
Se mer i Åse Brinchmann-Hansen: Prosjekt- og problembasert læring Ped 101B

Problembasert læring
Pedagogisk form som springer ut av et sosialkonstruktisvistisk læringssyn(?)

Se mer i Åse Brinchmann-Hansen: Prosjekt- og problembasert læring Ped 101B

Normer
Normer er skrevene og uskrevnt regler for handling og forståelse. Lover og skrevne regler kalles ofte formelle normer, mens de mer eller mindre usynlige som styrer dagliglivet kalles uformelle normer.

Bryter man en norm blir man utsatt for sanksjoner.

Normer referer spesifikt til hvordan ting bør og skal være på ulike områder. Arbeid med normer innebærer derfor å analysere de rådende normer, spesielt med hensyn til klarhet/uklarhet eller sprikende normer.

Didaktisk Sosiologi

Sosiologiens hovedoppgave er å forklare verden. Didaktikkens begreper er rettet mot å forandre verden.
Den Didaktiske Sosiologien ønsker altså å forklare verden for å forandre den. Forstå og forandre sosiale systemer, -enheter og -miljøer og ikke personendring. Gjennom å endre de sosiale systemene personen lever i vil man også endre pesonen.

Pedagogikk

Brostrøm/Hansen gjør pedagogikk til et bredt overordnet begrep som rommer underbegrep som sosialisering, oppdragelse, undervisning, dannelse, omsorg og barns læring og utvikling.

Oppdragelse

Målrettet påvirkning på barnet. Filtrere bort uønsket adferd.

Sosialisering

Betyr at noe gjøres samfunnsmessig - motsetning til privatisering. Et barn vokser seg inn i samfunnet. I motsetning til Oppdragelse - som er målbevisst - er sosialisering både målbevisst og ikke målbevisst fordi en rekke ting, bl.a oppdragelse inngår i s.

Sosialisering utgjøres av lek, den uorganiserte fritid foran PCen og andre steder, den utilsiktede, ikke-metodiske påvirkningen samme med den metodiske og målrettede oppdragelse og undervisning.
Hele den prosess som den oppvoskende slekt vokser inn i og som gjør dem til medlemmer av kulturen.

Undervisning
Her kommer teksten

Læring
Her kommer teksten

Basiskompetanse

1. Fagkompetanse
2. Didaktisk k
3. Sosialkompetanse
4. Yrkesetisk k
5. Endrings og utviklingskompetanse

Integrasjon

Motsetning: Integrasjon - Marginalisering

En livsutvikling som er preget av tilknytning/deltakelse og kompetanse knyttet til ulike arenaer, som utdanning, arbeidsliv, familieliv, sosialt liv, sier vi er preget av integrasjon.

Vi oppfatter integrasjon som en prosess. Man blir mer og mer integrert, eller mindre og mindre - til man eventuelt blir marginalisert.

Marginalisering

Manglende mestring og ofte hjelpeløshet i forhold til den moderne verden og eget liv, lite deltakelse eller tilknytning til utdanning/arbeidsliv/familieliv/sosialt liv. Motsetningspar til intergrering.

Marginalisering er ikke primært et individuelt fenomen, men strukturelt. Må forståes som en prosess hvor man er preget av integrasjon eller marginalisering. Marginalisering er endestasjonen i en lang prosess.

Marginalisering har ofte sin rot i forhold som ikke er lette å identifisere. Kan være komplekse samspill.

Læring av ulike ordener

Den første orden: Innlæring: Kan være pugging. Av kunnskap, regler, normer, språk.
Den andre orden: Forståelse: Man forstår det man lærer/ leser
Den tredje orden: Refleksjon: Plassere informasjon i videre sammenhenger og skape kunnskap deretter.
Dette oppnår du best ved dialog og engasjement.
På systemnivå innebærer målutvikling ikke bare at medlemmene må ha kompetanse for dette, men at systemet som sådan må ha kompetanse for det, det vil si at det må finnes organisasjonsformer og ordninger som gjør dialog og målutvikling mulig.

Metalæring

Hvis det å tenke kalles kognisjon, så kan man kalle det å tenke om det å tenke for metakognisjon.
Forstavelsen ”meta” betyr etter, over eller forbi.
Et eksempel på dette kan være det å tenke gjennom hvordan man studerer (å lære å lære).

Ritualer

De innebærer bestemte prosedyrer eller fremgangsmåter for bestemte handlinger, og de er viktige for felles symboler, tradisjoner, f.eks. bryllup.
Ritualer spiller ofte en rolle i overgangen fra en situasjon til en annen.

Script

Hvordan deler av det sosiale liv så å si er foreskrevet eller oppbygd av bestemte regler for hvordan ting skal gjøres.
F.eks: Militæret, strenge script for hvordan bestemte ting skal foregå.
Script skaper større flyt i sosial samhandling og gjør verden enklere, vi bare "vet" hvordan vi skal forholde oss. Script læres av innstillinger man erverver seg gjennom praksis og erfaring.

Symboler

Symboler forteller om sosiale og kulturelle hiearkier, uttrykker fellesskap så vel som fiendeskap, regulerer handlinger og sosiale forhold.
Eks: Dialekt, slang, buttons, skolegenseren, rødmixpakka, den rødrutete arbeidskjorta, t-skjorta og halve rompesprekken.
Symboler uttrykker sosial identitet, f.eks. dialekt, klær, stil og hårfasong.

Symboler og handlinger fortolkes i sammenheng. Skrike på fotballkamp eller i klasserommet, banne i kjerka, urinere i skogen eller bak altertavla.

Markører
Signaler som forteller oss hva slags situasjoner vi står foran eller hvem vi er. F.eks. En "pønker" går forbi en gammel dame i det hun snubler i noen steiner. Han får automatisk "skylden" eller blir mistenkt for damens fall. En eldre mann med dress i samme situasjon får ikke skyld. Handlinger kan forstås som markører. Læreren som kommer for seint forteller klassen at han ikke synes det de gjør er så viktig.
Vi kan dele markører inn i visse hovedgrupper:
1) Tilhørighetsmarkører ( bannere, dialekt og bunad)
a) Distansemarkører, som forteller hva man er, ved å understreke hva man ikke er.
b)Identitetsmarkører, forteller hvor vi hører til, men de er ikke nødvendigvis symboler som uttrykker fellesskap.

2) Overgangsmarkører.
Viktig rolle i sosiale systemer. Ofte knyttet til ritualer, men kan også opptre som enkle signaler. Forteller om sosiale overganger fra en situasjon til en annen, F.eks. Klasserom- skolegård

Soner

Med soner menes områder som domineres av visse koder. Soner finnes både i tid og rom.
Eksempel:
Tidssone: Du er full er torsdag formiddag - eller en fredag kveld. Stor forskjell.
Romsone: En neve sand i sandkassa. En neve sand på middagsbordet.

Barns normative sosialisering dreier seg ikke bare om å lære prinsipper for rett og galt, men kompliserte koder knytta til ulike soner i tid og rom.

Koder

Felles utrykksformer og tolkingsformer i et sosialt system.
For å forstå dynamikken i et sosialt system må vi forstå kodene. De språklige, kulturelle og sosiale.
Koder er ofte skult, og terapeuten bringer dem opp til overflaten.
Nøkkelkoder betegner de dominerende kodene i systemet, og de kan endre seg over tid.

Roller
"Et sett av forventninger som er knyttet til en sosial posisjon" (Frønes, s 88). Sentralt sosiologisk begrep. Bygger bro mellom individ og samfunn.
Rolle kan ha to typer innhold: Funksjonsinnholdet - en lærer underviser, en trailersjåfør kjører stor bil. Assosiasjonsinnholdet - Hva vi forventer av uttrykksformer, væremåte, alder, kjønn, osv. Det følger med rollerekvisita, både sjåførens funksjonelle t-skjorte og politiets symbolske uniform. Roller kan dramatiseres.
Endel roller er komplementære. Danner en helhet sammen med andre roller. Oppfør deg som politi og du skaper kjeltringer. Ingen parkeringsvakt uten bilister.
Et stabilt sosialt system skal ha avklarte roller, eksempel en skoleklassen med elever og lærer, ellers rolle konflikt, rolleforvirring.
Roller kan virke innover og skape folk pga av forventninger til rollen, samfunnets respons til rollefiguren.

Bruksanvisning.

For å se forklaring på begrepene, klikk LÆRINGSTEORIER øverst i midten, eller
DIDAKTISK SOSIOLOGI tre hakk lenger ned.
Før musa over de begrepen du ønsker forklaring på.