Eksempel

Her kommer teksten...

Læringsteorier

Det finnes en mengde læringsteorier fra Platon (428? - 347 f. Kr), via John Locke (1632 -1704), fram til våre dagers mest anerkjenter og benyttede.

De gamle teoriene er videre utbygd, noe er forkastet, det har stått - og står strid om hva som er mest effektivt. Vi kan slå fast at det er fornuftig å utvide sin horisont gjennom å kjenne de mange teoriene. Noe kan benyttes i en situasjon, noe annet i en annen.

De tre teoriene du finner her regnes som de viktigste idag.

Behaviorismen.

Læringsteori som oppsto tidlig på 1900 tallet. La avgjørende vekt på adferd.
Fysiker Ivan Pavlov (1849 - 1936) en forløper. J.B.Watson (1878-1958) innførte begrepet.

1) Enkle assosiasjoner er byggeklossene i all læring
2) Lovene for læring er lik for alle organismer
3) Læring forstås best som årsaket av ytre forhold (ser bort fra indre mentale forhold)

Begreper: Klassisk betinging og Operant betinging

Klassisk betinging. (stimulus --> respons)

Mennesker og dyr har endel medfødte reflekser, f.eks stimulering av spyttkjertlene når maten kommer på bordet.

naturlig stimulus(Mat) = respons(spyttsekresjon)

Klassisk betinging er å koble den naturlige refleksen til et annet stimulus, f.eks et veiskilt. Hvis man pleier å stoppe på ei Veikro og spise Kjøttbullar med lingon, og det like før denne Kroa står et veiskilt, kan skiltet bli en betinget stimulus.
naturlig stimulus(Mat) sammen med betinget stimulus(Skilt)= respons(spyttsekresjon)
Etterhvert: betinget stimulus(Skilt)= respons(spyttsekresjon)

Når man ser skiltet får man lyst på Kjøttbullar med lingon, spyttsekresjonen starter opp og det er bare å parkere og finne fram pungen med svenske kronor.

Operant betinging.

Man belønner adferd man vil ha mer av og straffer adferd man vil ha mindre av.

"Hvis en stimuli har en behagelig effekt øker sannsynligheten for at den lærende vil gjennta responsen når han står overfor samme stimulus." Thorndyke (1874 - 1949) fra lov om virkning. ”loven om bruk” sier at forbindelsen mellom stimuluser og responser styrkes ved gjentagelse

Stimulus --> Respons --> Belønning

B.F. Skinner (1904- 1990) tok den helt ut. Lærte duer å fly(!) raketter, samt å danse og bowle. Alt ved hjelp av nitidig belønning.
Skinner fant også ut av dersom belønningen var forholdsvis hyppig, men tilfeldig, fortsatte den nylærte adferd lenger.

Ivan Pavlov (1849 - 1936)

Behaviorismens opphavsmann.

Eksperimenterte med bikkja si på slutten av 1800 tallet og oppdaget tilfeldigvis at bikjas sikling da den fikk mat blei knytta til lyden av ei klokke, slik at klokkelyden framkalte sikling.
På den 14. Internasjonale Legekongressen i Madrid i 1903 la Pavlov fram et paper som handla om betingede reflekser og la grunnlag for det som seinere er blitt
Klassisk betinging eller stimulus - erstatningsbehaviorisme.
Pavlov fikk Nobelprisen i 1904.

I følge Nobelkomiteen fikk Pavlov svært gode vilkår å jobbe under i Sovjet. "Unlimited scope for scientific research" og han var med å gjøre Sovjet Unionen til senter for fysiologiske studier

E.L. Thorndyke (1874 - 1949)

Behaviorist. Stengte katter inne i en boks med enkel utløsermekanisme og så hvordan katten kom seg ut. Framstilte tida det tok og antall forsøk i grafer, nå kjent som læringskurve.

Hans "lov om virkning" sier at hvis responsen på en stimulus har en behagelig effekt, øker sannsynligheten for at den lærende vil gjenta responsen når vedkommende står overfor samme stimulus.
"Loven om bruk” sier at forbindelsen mellom stimuluser og responser styrkes ved gjentagelse

Mekanismen for å produsere læring, Operant betinging, var mye mer anvendbar enn Pavlovs klassiske betinging, fordi en hvilken som helst stimulus kan betinges ved umiddelbar forsterkning, ved å belønne den.

(Den psykologiske) Konstruktivismen.

Læringsteori som oppsto tidlig på 1900 tallet.
Sveitseren Piaget (1896 - 1980). Ernst von Glaserfeld (radikal k).

Sentral i Konstruktivismen står kognitive strukturer. Mennesket konstruerer sin egen virkelighet, bygger opp kognitive strukurer gjennom en adapsjonsprosess - tilpasningsprosess.

Begreper: Assimilasjon, Akkomodasjon og Ekvilibrium.
Ekvilibrium - likevekt: Når man støter på et problem, en situsjon man ikke har et kognitivt skjema på fra før kommer sinnet ut av likevekt. For å oppnå ekvilubrium må man tilpasse et skjema - Akkomodere - slik at virkeligheten passer med skjema, eller man må opprette et nytt skjema.
Passer virkligheten med skjema kalles det assimilasjon.

Konstruktivismen kritiseres for å se på menneskelig lærdom som en en ensom sak.

Assimilasjon

Assimilasjon Bruk av skjemaer man har.
Begrep fra konstruktivismen. Stammer fra Piaget.

Når vi møter nye situasjoner og problemer og erfaringene synes å passe med våre kognitive skjema kaller Piaget det assimilasjon. Forestillingene passer da rimelig bra med erfaringene.

Støter man derimot på et problem, en situsjon som ikke passer helt til de kognitive skjema man har fra før, kommer sinnet ut av likevekt. For igjen å nå ekvilubrium mellom omverden og tanken må man foreta noen forandringer i de kognitive strukturene. Som regel må noe legges til de eksisterende skjema. Man akkomoderer og bygger flere og mer adekvate kognitive strukturer slik at virkeligheten passer inn. Hvis man ikke kan justere et eksisterende skjema må man opprette et nytt skjema.

Akkomodasjon

Akkomodasjon: Danning av nye eller endring av gamle skjemaer.
Kommer man ut av ekvilubrium må man Akkomodere - tilpasse et eksisterende skjema slik at virkeligheten passer inn, eller opprette et nytt skjema.

Man kan altså enten forstå virkeligheten ved hjelp av et eksisterende skjema (assimilere) eller lage et nytt skjema/justere et skjema til virkeligheten(akkomodere). I begge tilfeller oppnår vi ekvilibrium, ballanse mellom sinnet og virkeligheten.
(En dialektisk utvikling: Ytre påvirkning virker gjennom de indre strukturene, endrer dem, og neste ytre påvirkning virker i sin tur inn på de endrede indre strukturer. Ytre påvirkning virker gjennom indre motsigelser. Hvordan vi oppfatter ting avhenger av våre indre strukturer).

Kan akkomodasjon oppfattes som dialektikkens kvalitative sprang? (Kvantitet fører til kvalitet?)

Ekvilibrium

Begrep fra konstruktivismen. Stammer fra Piaget.

Ballanse - Likevekt: Fra biologien veit man at når kroppens finjusterte mekanismer vippes ut av ballanse vil systemet kjempe for å gjennopprette ballanse, ekvilibrium.

Piaget overførte dette til kunnskapsproduksjon. Når man støter på et problem, en situsjon man ikke har et kognitivt skjema på fra før, kommer sinnet ut av likevekt. For å nå mentalt ekvilubrium igjen må man tilpasse et eksisterende skjema - Akkomodere - endre skjemaet slik at virkeligheten passer inn, eller opprette et nytt skjema.

Jean Piaget(1896 - 1980)

Sveitser. "Verdens mest eminente utviklingspsykolog". Far til den psykologiske konstruktivismen.

Lagde adapsjonsteorien for åssen læring foregår i individet.
Adapsjon: Tilpasningsprosess mellom våre forestillinger og våre erfaringer

Stikkord: Assimilasjon, Akkomodasjon, Ekvilibrium.

Dessuten en stadieteori for barns utvikling som ikke er så anerkjent.
4 faser: Sensorisk - motoriske 0 - 2, Preoperasjonelle 2 - 7, Konkret - operasjonelle 7 - 11, Normalt operasjonelle fra 11 til 14-15.

Kritisert for å se menneskets læring som en ensom og lite sosial affære.

John Dewey (1859 - 1952)

betraktes av Phillips og Soltis som USAs fremste filosof men også en ledende pedagogisk tenker. I tillegg hadde han betydelig innflytelse på psykologien. Plasseres litt i alle teorier.
Født samme år som Darwin publiserte sin evolusjonslære, og evolusjonsbiologien fikk stor innflytelse på Deweys tenking. Evnene utvikles bare i en art hvis de bidrar til dens overlevelse.
Vektla praksis. (Learning by doing)
Dewey gikk sterkt inn for aktive metoder, problemstillingene måtte være meningsfulle for elevene og springe ut av situasjoner som lå innenfor deres interessefelt og erfaring.
Man må lære selv.
Medmindre den lærende har strevd personlig med noe blir infoen lagret i hukommelsen på en mekanisk eller livløs måte. Informasjon som skilles fra tankefull handling er død og tyngende for sinnet. Tenking begynner alltid når et problem dukker opp. Sinnet formulerer en handlingsplan, en hypotese som blir testet. Hvis problemet blei løst er noen lært.

SosialKonstruktivismen.

Læringsteori som oppsto på 1900 tallet. La avgjørende vekt på mennesket som sosialt vesen.
Sentral opphavsmann er russeren Lev Vygotsky (1896 - 1934). Han mente Piagets teorier var bra, men hadde den svakhet at de undervurderte mennesket som sosialt vesen. Mye av det vi lærer blir lært sammen med andre. Språket spiller bl.a en viktig rolle.

Begreper: Den nærmeste utviklingssonen, en kompetent annen. Situert læring. Imitasjon. Stilasbygging.

Med en kompetent annen mente Vygotsky en mer kompetent person som vi kan lære av, sammen med.
Stilasbygging. Fra Jerome Bruner. Den mer kompetente hjelper den mindre kompetente, men ikke mer enn nødvendig. Bygger hjelpesrtukturer som demonteres når den lærende står på egne bein.

Egne oppslag om de andre begrepene.

Den nærmeste utviklingssonen, forkortet DNU.

Vygotskys ide. Test hvor langt den lærende klarer aleine. Sjekk graden av hjelp han trenger for å nå en løsning. Dette indikerer hennes potensielle sone og læringshastighet.

Det som er viktigst å lære av andre er de "psykologiske verktøyene" logikk, begreper, tegn, tall og ord. Språket er den høyeste form for psykologisk verktøy.

Situert læring

eller altså situasjonsbetinga læring. Viktig i den sosiale konstruktivisme.
Stikkord: Praksisfelleskapet. Svært mye læring foregår på den måten.
I organiserte former som praktikanter og lærlinger med faste opplærere. "Å gå i læra..."
Men også i uorganiserte former. Når gutta skal på første tur til Lisboa stopper de på trailerkafeene og spør om hjelp og tips til grensepasseringer, veivalg og triks de ikke kan spør om fordi de ikke kjenner dem.

Situert læringsteori (Lave og Wenger): Vektlegger nettopp hvordan læring er knyttet til deltagelse

Lev Semenovich Vygotsky (1896-1934)

Blei kun 38 år - men slo Hendrix, Brian Jones og Janis Joplin med ca 10 år .
Opphavsmannen til den Sosiale konstruktivismen.

Imitasjon.

Vygotsky erkjente at en nøkkelfaktor i sosial læring er barns evne til å lære gjennom imitasjon. Standford psykologen Albert Bandura plasserer imitasjon i sentrum av sin sosiale læringsteori. Han kaller imitasjonen modellering. Mye læring skjer i hverdagsituasjoner sammen med andre.

Monokron og polykron tidsoppfatning

Monokron	Polykron
En ting om gangen Tidsplaner skal holdes Kontroll over tidsplanene Orientering mot planer og prosedyrer "Vestlige" kulturer Offentlig sfære, forretning og yrkesliv, militær Store organisasjoner Mannlig	Flere ting på en gang Transaksjoner skal fullføres uansett tid Kontroll over oppgavebeskrivelse og evaluering Orientering mot mennesker og relasjoner Amerindisk og latinske kulturer "Privat" sfære, det uformelle, hjemme Små organisasjoner Kvinnelig

Praktisk Yrkes Teori (PYT)

	P3 er de verdier og etiske overbygninger som styrer teoriene og praksisen P2 er de tanker, teorier og praksisbaserte begrunnelser som styrer praksisen P1 ligger i bånn. Dette er praksis, undervisninga, handlingene.

Kompetansenivåer

	K3 Begrunne praksis, kritisere aktuelle politiske signaler K2 Planlegging og evaluering av undervisningen K1 Gjennomføring av undervisningen
For å unngå å havne i erfaringstyraniet eller teorityraniet må man hele tida jobbe med forholdet mellom teori og praksis. En vitenskapelig pedagogikk må beskjeftige seg med handling, refleksjon og teori om undervisning, (og eventuell oppdragelse). Den norske pedagogen Lars Erik Dale hevder at den profesjonelle lærer fungerer på de 3 kompetansenivå over.

Undervisning og læring

Å være lærer innebærer

• Faglig kompetanse
• Didaktisk kompetanse
• Sosial kompetanse
• Endrings- og utviklingskompetanse
• Yrkesetisk kompetanse

Didaktikk

Undervisningskunst.

Lærerprofesjonalitet

1. Yrket har en spesiell kunnskapsbase
2. Ansvar for utviklingen av yrke
3. En nedtegnet yrkesetikk
4. Kontroll med hvem som får utøve yrket
5. Autonomi i yrkesutøvelsen
   
   

Yrkesetikk

I følge Imsen bør alle yrker ha en nedskrevet, felles yrkesetikk. Siden lærerne ikke har det er det altså ikke noe yrke å være lærer.

En god lærer

Hva er en god lærer? Noen momenter som bør med:

• Utviklingsorientert
• Læringsorientert
• Elevorientert
• Reflektert
• Stort metoderepetorar
• Sensitiv
  
  Jeg tror også jeg vil føye til ENGASJERT

Veiledning

Den gode veileder holder kjeft. ""Hva mener du sjøl?"

Noe om å utvile seg sjøl gjennom å la andre lærere delta i timen for å veilede lærerden etterpå.