Har du faglige spørsmål om langtransport? Skriv en e-post til Tom Are Salberg. Spørsmål/svar som egner seg blir lagt ut på denne sida.

Spørsmål 1 :
Jeg ble stoppet i kontroll, der jeg fikk mangellapp på markeringslysene. Disse hadde feil farge. Jeg skifter glass i disse da jeg fikk fortalt at det var blitt tillatt med oransje lys i disse. Dette var ikke kontrolløren enig i.
Hvem er det som tar feil her?

Svar:
Det er tillatt med oransje lys i markeringslysene, men lyktene skal være E-merket, og skal kun synes fra siden. Hvis du hadde slike røde og hvite glass tidligere, så var nok de montert slik at de vistes rett forfra og rett bakfra. Kontrolløren hadde nok rett til å skrive mangellapp dersom at lyktene enten ikke var E-merket, og/eller syntes rett forfra/bakfra.
I dette tilfellet må du nok flytte lyktene lengre under, og eventuelt skifte til merkede lykter.
Lykke til.

Spørsmål 2:
Spørsmålet gjelder kufangere. Skal kufangeren tas med under måling av totallengden?
Mitt vogntog måler 19,20 inklusiv fangeren, og da er draget helt innkjørt.

Svar.
I følge rundskriv fra Vegdirektoratet til kontrollstasjonene skal kufangeren tas med under målingene av totallengden. Noen vegkontor velger å overse disse fangerne under kontroll, med det resultat at sjåføren opplever det som at de har godkjent dette. Nå er det slik at det er kun Vegdirektoratet som kan gi dispensasjon fra kjøretøyforskriftene, og ikke de lokale vegkontor.
Dersom det er noen som forteller deg at han/hun har fått dette godkjent (over max lengde pga kufanger) under en kontroll, er dette sprøyt.

Spørsmål 3:
Jeg er 20 år, og jeg lurer på hvilke kjøretøyer jeg kan kjøre på mitt CE førerkort ihht kjøre og hviletidsbestemmelsene. Jeg har ikke gått på videregående.

Svar:
Fram til du er fyllt 21 år kan du kjøre:
lastebil/vogntog med maks tillatt totalvekt på 7500kg som er underlagt bestemmelsene om kjøre og hviletid.
Når det gjelder kjøretøyer som er unntatt fra forskriften kan du kjøre helt opp til 50 tonn, dersom veg og kjøretøy tillater dette.
For å finne ut om hvilke kjøretøyer dette gjelder, kan du gå inn på Stiftelsen Lovdata der du kan søke på kjøre og hviletid.

Hilsen Tom Are.

Emne: aldersgrense på CE
Jeg lurer på om det er noen mulighet for meg som er 20 år gammel men har bestått førerprøven for klasse ce og kjøre under kjøre og hviletid bestemmelsene uten og må gå på skolen.
Takk for en veldig flott tjeneste

Hilsen CLAUS

Svar:
Hei, hei.
Bestemmelsene om kjøre og hviletidsbestemmelsene finner du på www.salberg.no.
Der vil du finne ut at du som ikke er fyllt 21 år, kan kjøre lastebil/vogntog med tillatt totalvekt inntil 7500 kg.
Det finnes selfølgelig det vi kaller for "unntaksbil". Opplysninger om hvilke transporter som er unntatt finner du også på gjeldende adresse.


Tom Are

Spørsmål:
Jeg er 19 år, og har nettopp kjørt opp til førerkort for vogntog. Dette gjorde jeg ved en lokal trafikkskole. Jeg har fått tilbud om lærlingkontrakt i et transportfirma. Kan jeg da kjøre transport som er underlagt kjøre og hvildetidsbestemmelsene over en tillatt totalvekt på 7500kg.

Svar:
Det er kun personer som har gjennomgått EØS-godkjent utdanning som kan kjøre lastebil/vogntog med tillatt totalvekt over 7500 kg, som er underlagt bestemmelsene om kjøre og hviletid før fyllte 21 år. I ditt tilfelle vil ikke en lærlingkontrakt gi deg den utdanningen. Det er kun Transportfag VK1 som gir den muligheten. Det er heller ikke noe krav til at det skal foreligge en lærlingkontrakt for at en som er under 21 år skal kunne kjøre.

Spørsmål:
Hei, jeg har ett spørsmål fra min bror, som nettop har fått lappen på lastebil.

Kan han kjøre trekkeren min med B*C, eller er han nødt å ha lappen på henger og? Hadde vert bra om du kunne lagt svaret ut på sidene til Geir. . . . .
Mvh. Trøtten

Svar:
I førerkortforskriften finnes bestemmelsene om hvilke kjøretøy som krever hvilke førerkort. Førerkort klasse C, gjelder for lastebil og trekkbil med tillatt totalvekt over 3500 kg. Med dette førerkortet kan man trekke en tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
Så lenge at broren din kjører kun trekkeren, så dekkes dette av førerkort klasse C. Det er ført nå "tralla" blir tilkoplet at det kreves CE. Da er det blitt et vogntog.

Fortsatt god sommer.
Tom Are

Spørsmål 5:
Avbrutt døgnhvil. Jeg kommer inn med ferja kl.07.00 og kjører i land (har full hviletid). Etter en virkelig flott og effektiv arbeidsdag er jeg tilbake og parkerer på kaia kl. 13.00. Ferja kommer og jeg kjører ombord kl . 18.45 (5 t. og tre kvarters hviletid). Ferja er inne og jeg kjører i land kl. 00.30 (4 t. og tre kvarters hviletid). Her kommer første spørsmålsstilling - kan jeg bli ilagt bot for ikke å ha 8 timers sammenhengende hviletid innenfor 24 timer? Det er bare 6,5 time igjen til kl. 07.00.

Svar:
Etter bestemmelsene om kjøre og hviletid har man anledning til å avbryte døgnhvilen for ombord ELLER ilandkjøring av ferge.( ikke begge delene). Døgnhvilen må fortsette innen en time etter avbruddet. Du har sammenlagt hatt 10,5 timer døgnhvil når du kjører i land, og ihht forskriften kan du 3 ganger i uken redusere døgnhvilen fra 11 til 9 sammenhengende timer.
Du nevner 8 timer sammenhengende døgnhvil. Da vil jeg kort nevne bestemmelsen om hvile tid:
I løpet av en 24 timers periode, skal det være11 timer SAMMENHENGENDE døgnhvil. Denne kan reduseres til 9 timer sammenhengende døgnhvil 3 ganger på en uke. Den hviletid som reduseres skal tas innen utløpet av neste uke, og sammen med annen hvil.
De dagene som man ikke reduserer døgnhvilen til 9 timer, kan man ha en sammenhengende periode på 8 timer, men da må man øke døgnhvilen med en time til 12 timer. De resterende hviletimene må man ta i løpet av døgnperioden, og sammen med annen hvil.
Dersom dere er to mann på bilen, sier bestemmelsene at i løpet av en 30 timers periode, skal begge sjåførende ha hatt minst 8 timer sammenhengende døgnhvil.

Spørsmåls 5b:
Må jeg virkelig stå til kl. 08.30 før jeg kan kjøre videre (8 t. sammenhengende i forbindelse med døgnhvil)?

Svar:
Som sagt, etter slik som du legger fram problemet ovenfor, har du allerede hatt din døgnhvil.

Spørsmål 5c:
Kameraten min kommer som siste man inn på ferja og står klar med papirene i handa idet ferja klapper til. Han løper inn på tollkontoret og stempler papirene, også tilbake til ferja og inn i bilen. Kan han da kjøre i 1 time eller må han stoppe på første mulige sted?

Svar:
Han kan kjøre i 1 time.

Spørsmål 5d:
Han som står ved siden av meg som en av de første som kjører i land har ikke denne muligheten (da han da vil sperre og lage kaos).Når han har kjørt i land og har vært inne og stemplet papirene, kan han da fortsette kjøringen, eller "mister" han da muligheten til å bruke tida ombord som påbegynt døgnhvil? (kun 1 avbrudd i forbindelse med døgnhvil).

Svar:
Bestemmelsene sier at at døgnhvilen kan avbrytes i inntil 1 time ved ombord eller ilandkjøring av ferge INNKLUSIV tid for tollbehandling. Dette vil si at innen 1 time etter at han har tatt igang på ferga, må døgnhvilen fortsettes.

Ekstraspørsmål:
Artikkel 9 i EØS Rådsforordning 3820/85 om avbrudd av døgnhvil er omtvista. Jeg kjenner to sjåfører som er tatt av politiet i henholdsvis Frankrike og Tyskland for dette, så vi tør nå ikke lenger kjøre en time. Mener du vi vil vinne en rettsak på dette i Frankrike?
(ingan av dem blei bøtelagt, fordi de hadde nok tid før ombordkjøring i ferga.)
I Artikkel 9 står det:
......... - tidsrommet mellom de to delene av døgnhvilen må være SÅ KORT SOM MULIG, og må ikke under noen omstendigheter være lenger enn en time FØR LASTING eller ETTER LOSSING, med tollbehandling medregnet i tiden for lasting og lossing.
Dette synes jeg er uklart og jeg skjønner det ikke. Betyr lossing avkjøring av ferga? I tilfelle kan vi kjøre INNTIL EN TIME etter at vi er ferdig med tollbehandlinga???

Svar:
Art 9. Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 kan døgnhvilen for en fører i gods- eller persontransport som følger med et kjøretøy som transporteres med ferge eller jernbane, avbrytes en enkelt gang, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

- det må være mulig å ta den del av døgnhvilen som tas på land, før eller etter den delen av døgnhvilen som tas om bord på ferge eller på tog,
- tidsrommet mellom de to delene av døgnhvilen må være så kort som mulig og må ikke i noe tilfelle være lengre enn en time før lasting eller etter lossing, med tollbehandlingen medregnet i tiden for lasting og lossing,

Denne er litt vrien, da det ikke er definert i direktivet lasting og lossing. Det er en ting som er helt klart:
Der man skal ta døgnhvil, må det være tilgang til mat, sanitæranlegg, muligheter for å kunne stelles seg på et menneskelig vis. desuten skal det være ro i område slik at man kan få sove. Dersom disse fasiblitetene ikke er tilstede på ferge kaia, kan man helt klart kjøre fram til en slik plass.

Når det gjelder en rettsak, og utfallet av denne, kan man kun vente på at en slik sak dukker opp, og det dermed settes rettspraskis på området.
- under begge delene av døgnhvilen skal føreren ha tilgang til en seng eller køye.
Døgnhvil som avbrytes på denne måten, skal økes med to timer.
Denne økningen skal tas sammen med resten av døgnhvilen..

Spørsmål 6.
Utvida kjøretid. På tur hjemover har jeg døgnhvil på Vechta i Tyskland. Herfra er det ved fri flyt i trafikken litt i overkant av 4 t. kjøring til Padborg (grensa mellom Danmark og Tyskland). MEN jeg får rushtida i både Bremen og Hamburg å slite med. I tillegg kommer jeg i køen av en trafikkulykke og jeg bruker 6.5 time til Padborg.
Trafikken i køene "siger" hele tiden og jeg har kun noen få korte stopp. Må jeg ta pause innen Padborg?

Svar:
Dersom at det ikke er til fare for trafikksikkerheten, og av hensyn til sikkerheten til fører, gods, passasjerer og kjøretøy, kan bestemmelsene fravikes. Grunnen til dette skal påføres diagramskivens bakside.
Dette må vurderes i det enkelte tilfellet, men slik det blir framstillt her, må du nok ta pause før Padborg. Dersom at det ikke er et egnet sted å ta pause på i nærheten når tiden for pause nærmer seg, kan du bruke trafikkulykka som grunn, og strekke deg til en rasthof med mat/toalett o.l.

Spørsmål 6b:
Kjøringa er veldig "hakkete" med masse fulle stopp (ingen på fullt et kvarter) men dersom jeg legger sammen effektiv kjøring får jeg kun 4.5 time. Kan jeg kjøre til Padborg?

Svar:
All stans under 15 minutter regnes som trafikal stans, og går inn under kjøretiden. Stans over 15 minutter beregnes som hvil.

Spørsmål 6c:
Opp gjennom Danmark flyter heller ikke trafikken godt og jeg bruker 5 t. mot normalt 4t og et kvarter. Det vil si at jeg kommer til å bruke 11.5 time mot normalt 8.5 time. Gjør jeg noe ulovlig da i forhold til regelverket eller finnes det "smutthull"?

Svar:
Jeg henviser til fravikelses regelen som jeg har nevnt ovenfor, og dersom at du har bestillt fergeavgang, og kjøreplanen din er planlagt med rimelig tid, dvs den tid som er normalt på den tid på døgnet og årstid, så ser jeg ingen problemer med å påføre skiva grunnen til fravikelsen. Det er viktig at du reduserer kjøretiden i neste uke med tilsvarende timer som du brukte for mye i første uka. På 14 dager skal ikke kjøretiden overstige 90 timer....

Spørsmål 7:
Døgnhvil. I praksis brukes det å tas 9 timers døgnhvil dersom man passer på å ha pauser mellom kjøre øktene på mer en 1 time. Hva sier regelverket om dette?

Svar:
I løpet av en 24 timers periode, skal det være11 timer SAMMENHENGENDE døgnhvil. Denne kan reduseres til 9 timer sammenhengende døgnhvil 3 ganger på en uke. Den hviletid som reduseres skal tas innen utløpet av neste uke, og sammen med annen hvil.
De dagene som man ikke reduserer døgnhvilen til 9 timer, kan man ha en sammenhengende periode på 8 timer, men da må man øke døgnhvilen med en time til 12 timer. De resterende hviletimene må man ta i løpet av døgnperioden, og sammen med annen hvil.
Dersom dere er to mann på bilen, sier bestemmelsene at i løpet av en 30 timers periode, skal begge sjåførende ha hatt minst 8 timer sammenhengende døgnhvil.

Jeg håper ting er litt klarere nå, og vet at håndhevelsene er forskjellige fra sted til sted og land til land.
Jeg opplyser om at bestemmelsene om kjøre og hviletid, er offentlige, og kan fås på alle landets trafikkstasjoner, og hos Vegdirektoratet. Be om rådsdirektiv 3820/85.

Spørsmål 8:
Unntak for kjøre og hviletid. Det er flere typer transport som er fritatt for kjøre og hviletid. Tror transport av Dyr, Posten, Melk, Slakteavfall og noen til er unntatt fra kjøre og hviletidsbestemmelsene.
Så mitt spørsmål. Hva vil det si og være unntatt fra disse regler?(Kjøre døgnet rundt uten hvile?)

Er det spesielle krav som må stilles for å bli fritatt fra reglene?

Svar:
Å være "fritatt" vil si at selve forordningen om kjøre og hviletid ikke gjelder for den spesifikke transporten. Med forordning mener jeg Rådsdirektiv 3820/85 som omhander felles europeiske regler for kjøre og hviletid.
Dette gjelder bla:
Krav til fører
Bruk av fartskriver
pauser
hviletid
max kjøretid osv.

I Norge har vi også vegtrafikkloven som regulerer dette. I §21 står det bla at man ikke skal føre kjøretøy dersom man er trett, sliten, syk, påvirket av følselser osv.
Denne gjelder uansett, om selve kjøre og hvildetidsreglene ikke gjelder.
Videre har vil arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidstid, og døgnhvile. Denne er faktisk strengere enn kjøre og hviletidsreglene. AML`s regler om arbeidstid gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende.
For å være fritatt, må transporten ligge innen for de kategoriene som er nevnt i unntaksbestemmelsene i 3820.
Etter rundskriv fra vegdirektoratet, har de tolket bla fritaket for posten slik at det kun fra postkontor til adressat og omvent som er fritatt.

Spørsmål 9:
Utforkjøring. Idag kom jeg ut for en meget kjedelig episode langs landevegen. På tur fra xxx møtte jeg en semi på tur til. Og det gikk som det måtte gå, semien havna i grøfta. Ikke det at det er gitt at semien skulle havne i grøfta, men på det stedet vi møttes var vegen alt for smal for to biler. Begge hadde for stor fart til at noen av oss hadde klart å stoppe, og da er mitt spørsmål: Hvem får skylda i et sånt tilfelle ? Min bil kom fra det hele uten en ripe, men semien havna i grøfta og skadet en stor del av frontpartiet + pluss litt av skapsiden. Jeg vet at vegtrafikkloven sier at man skal til enhver tid kunne stanse på siktstrekningen, men i dette tilfellet var det jo ingen av oss som klarte det. Det var snø på vegen så sporene viste tydelig at ingen av oss hadde mer å gå på. (Det var 5 cm fra hjulsporene til autovernet på min side) Og semien hadde på samme sted noen få cm til vekanten)

Svar:
Så lenge dere ikke fysisk har vært borti hverandre, så vil han måtte bære det hele ansvar. Du må faktisk dømmes for å være medskyldig eller årsak til, før at din forsikring kan belastes.

Spørsmål 10:
Hva slags krav finnes til merking av slepetau når man sleper? Bakgrunn: En personbil kjørte inn mellom to lastebiler som slepte. De brukte en flat nylonstropp, og ulykka skjedde i grålysninga i regnvær, første lastebil var inne i ei rundkjøring. Personbilisten trodde bil to hadde stoppet for henne siden hun jo hadde forkjørsrett, og kjørte mellom de to lastebilene. Tauet var umulig å se da det lå vannrett.

Svar:
Først fra Bilansvarslova:
Tilhengjar og anna vedheng til ei motorvogn vert rekna for ein part av vogna når dei vert køyrde i samband med vogna eller er fest til henne i anna høve. Gjer eller får ein tilhengjar skade i andre tilfelle, vert han halden for serskild motorvogn såframt han er registrert etter vegtrafikklova eller skal vera registrert eller ha eigne kjennemerke.

Og så fra Kjøretøyforskriften:
Kapittel 4. Trekking av motorvogn, tilhenger, tilhengerredskap. Krav om stabilisatorstag
§ 4-1. Trekking av motorvogn

1. På offentlig veg er det bare tillatt å trekke en motorvogn om gangen.
2. Den trukne motorvogn må kunne bremses på forsvarlig måte.
3. Stang, tau eller liknende som brukes til trekking på offentlig veg, skal være tydelig merket.

Spørsmål 11:
Privatkjøring i ukehvil
Heisan!

Jeg har et spørsmål ingen vet riktig svar på........ Kanskje du vet det??

Jeg kommer til en terminal i Tyskland en Fredags kveld, setter fra meg tralla, og bruker trekker'n som "privat bil" for å komme meg til egnet sted for å spise, dusje etc. Ødelegger denne privatkjøringa ukehvilen? Evt. hva med kameraten min, han har bil og henger, han må jo kjøre rundt med evt. lasset på.........

Spørsmålet er da som følger:
Hva regnes som privat kjøring??

Sendte det samme spørsmålet til Yrkes bil, svaret var veldig defust, forsto det slik at i Norge blir det praktisert forskjellige regler ettersom hvilket fylke man er i.

Hilsen
Per M Næss
Svar:
Det er riktig som du sier at svaret i Yrkesbil var diffust. Nå er det slik at når noe er vedtatt nede i EU, så er det opp til hvert enkelt medlemsland å håndheve disse regler etter direktiv gitt av EU. Disse direktivene tolkes mange ganger på forskjellige måter. I Norge er det Vegdirektoratet som tolker direktivet for kjøre og hviletid. VD har sagt i rundskriv at privatkjøring med trekkbil, skal regnes inn i kjøretiden. Slik at du ødelegger ukehvilen med å bruke trekkeren for å transportere deg selv i mellom.
Det heter i Rådsdirektv 3820/85 følgende:

Kjøretøyer som brukes til ikke-kommersiell transport av gods til privat bruk, omfattes ikke av bestemmelsene i direktivet.

Hensikten med denne regelen er at du kan bruke en lastebil for å transportere ditt eget gods, dersom du ikke har til hensikt å tjene penger på dette.

Når det gjelder dere som er på vegen, å skal avholde ukehvil, så kan dere ikke kjøre "unntaksbil" i det hele tatt, fordi at da har dere nemlig ikke ukehvil. Ukehvilen skal være sammenhengende, og da skal dere ikke gjøre annet enn å ha fritid.

Dette kan virke helt bak må, og vi kan slå fast at for at det skal bli akseptert å bruke trekkeren privat, så må det en dom fra EU-domstolen som sier go.
Det er en dom fra en eller annen rett som har slått fast at kjøring med privat bil under døgnhil, derom kjøringen foregår før eller etter yrkesbilen ikke er døghvil. Heller ikke at man tar døgnhvilen i en annen lastebil dersom denne er i fart. Denne dommen er anket, så vi får vente å se.....

Tom @re

Spørsmål 12:
Blinklys i rundkjøring
Det er mye forvirring om blinking i rundkjøring. Mange er usikker på reglene, og enda flere, spesielt privitbilister, gir blaffen i å bruke blinklys. Reglene er vel heller ikke ens i Europa?
I mange europeiske land skal man blinke inn i rundkjøring med venstre, og ut med høyre.
Da jeg tok lappen for over 30 år siden skulle vi bare blinke ut av rundkjøring, med høyre.

Hva gjelder nå?
Og hva gjør man i de moderne rundkjøringene som bare er en liten flekk i midten av krysset?

Svar:
Dette problemet er veldig dagsaktuellt. La meg si dette veldig enkelt:

Ordet rundkjøring er ikke nevnt i noe lovverk. En rundkjøring er i praksis et eller flere påfølgende kryss der det er mer enn 1 kjørefelt. Landets politimestre og sakkyndige har stått fram i media med sine løsninger på dette.Disse burde mange ganger vært usagt.

For å bruke de ordene som jeg benytter ovenfor mine egne elever ang. bruk av tegn:
Tegn skal brukes til veileding, ikke til villeding. Dersom at du kan veilede andre trafikanter SKAL du bruke tegn. Dersom du ikke villeder andre trafikanter KAN du bruke tegn.

Når det gjelder rundkjøring, og sving til venstre, så vil man med stor bil, være nødt til å fravike plasseringen som vil være nomalt i venstre felt. Pga størrelsen på landets rundkjøringer må vi som regel over i høyre felt for å få hengeren med oss. Da SKAL vi gi tegn til venstre i god tid før rundkjøringen, for deretter å gi tegn til høyre når vi bytter kjørefelt for å komme oss ut. Det er nemlig ikke lov til å svinge til høyre fra venstre felt (om dette ikke er angitt med skilt).

Privatbilster har en tendens til å tenke slik: "Ingen har noe med hvor jeg skal, det er en privatsak" eller " De andre skjønner at jeg skal den vegen,for der kjører jeg til vanlig". Noen tar med seg blinklysbryteren med det samme de svinger.
Dette er jo ikke nødvendig, for da har de andre allerede sett hvor bilen tar vegen.

Jeg vil våge den påstand at min modell kan brukes overalt.

Kjør som i et vanlig kryss, for det er det det er...
trafikken går bare i en retning

Hilsen Tom @re

Spørsmål 13:
Øvingskjøring
Hei Tom Are
Jeg er en 18 år gammel gutt som går på VK1 transportfag.
Jeg lurer på hvilke regler som gjelder for øvingskjøring med klasse c/ce.
Og hvilke krav som stilles til ledsager og utstyr på bil.

Svar:
Heisann.
Når det gjelder regler for privat øvelseskjøring med klasse C og CE, vil jeg referere til www.Lovdata.no. Søk på øvelseskjøring i sentrale forskrifter. Der får du vite bla at ledsager må ha fylt 25 år, samt at han må ha hatt førerkort sammenhengende i minst 5 år for det kjøretøy som det øvelseskjører med. Ledsageren skal kunne ha egne speil, slik at han kan ha utsikt bakover. Han skal også kunne stoppe kjøretøyet på en forsvarlig måte fra sin plass i kjøretøyet. Dette vil si at håndbremsen må være slik plassert at han kan nå denne problemfritt.

Lykke til med kjøringen.

Hilsen Tom @re

Spørsmål 14:
Hva slags førerkort for trekkvogn?

Hei, jeg har ett spørsmål fra min bror, som nettop har fått lappen på lastebil.

Kan han kjøre trekkeren min med B*C, eller er han nødt å ha lappen på henger og?
Hadde vert bra om du kunne lagt svaret ut på sidene til Geir. . . . . .

Mvh. Trøtten

Svar:
I førerkortforskriften finnes bestemmelsene om hvilke kjøretøy som krever hvilke førerkort.
Førerkort klasse C, gjelder for lastebil og trekkbil med tillatt totalvekt over 3500 kg. Med dette førerkortet kan man trekke en tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
Så lenge at broren din kjører kun trekkeren, så dekkes dette av førerkort klasse C. Det er ført nå "tralla" blir tilkoplet at det kreves CE. Da er det blitt et vogntog.

Fortsatt god sommer.
Tom Are

Domsavsigelser: